Du er her
Hjem > Alle artikler > Ny bruk og ny type av betong

Ny bruk og ny type av betong

FN's bærekraftmål som kan oppnås med miljøbygg fra Bygg-Reis-Deg Messen 2017

Foto: Bygg-Reis-Deg Messen med FN's Bærekraftmål

Nullvisjon innen 2030

Futurebuilt og Grønn Byggallianse viste på frokostmøtet i høst flere bidragsytere med gode eksempler på ny bruk av og ny type betong med forbedrede miljøegenskaper. Smarte løsninger i samarbeid, optimalisert konstruksjon og materialbruk var hovedbudskapet i dag.

De nye betongbyggene skal blant annet være klimanøytrale, klimarobuste og økonomisk lønnsomme innen 2030.

En av de største utfordringene er hvordan rådgivere og utførende skal få kompetanse til å ta i bruk den nye betongen og de nye løsningene, når beskrivelser i stor grad er «klipp-og-lim» fra mange tiår med standardløsninger.

På frokostmøtet så vi inn i mulighetene for hvordan den nye betongen kan brukes.

  • Jan Eldegard Hjelle fra Byggutengrenser tar oss med inn i målet med “BETONGløftet” og hvilke løsninger som skal tas i bruk i nye prosjekter
  • Betong tilpasset prosjekter med absolutte miljømål: Sverre Smeplass fra Skanska presenterer Powerhouse Brattørkaia og Gullhaug Torg
  • Rune Egeland fra Multiblokk viser prosjekter og løsninger for å redusere overvannsproblemer i urbane uteområder
  • Kjell Skjeggerud fra HeidelbergCement forteller hvordan de sammen med byggebransjen jobber fram den klimanøytrale betongen
  • John-Erik Reisersen fra Betongelementforeningen viser eksempler på gjenbruk av bygningsdeler, og klargjør premissene som gir betongelementprodusenter mulighet til å velge de beste løsningene

Bygg-uten-grenser

Betongforeningen og miljøgruppen «Byggutengrenser» er åpne med at de i dag er en av verdens største bidragsytere til klimagassutslipp. 5-7% av verdens klimagassutslipp er fra betongproduksjon og da i særdeleshet ved knusing av kalksten (kalsineringsprosessen).

Energibruk til produksjon av betong i Norge er hovedsakelig fra fornybar vannkraft og energibruken utgjør dermed ikke den største klimagassutslipp andelen sammenlignet med produksjon fra kullkraft i andre land.

Tiltak for Betongløftet med Nullvisjon innen 2030 ble presentert

  1. CCS (Carbon Capture & Storage) og CCR (Co2 Carbon Ready)
  2. Biobrensel på fabrikk og transport
  3. Karbonatisering (10-20% opptak av Co2 i bygget etter 60 år)
  4. Redusert klinkerforhold (flyveaske, slagg eller annet avfall i stedet for sement)
  5. Energieffektivisering

Nullvisjonen avhenger av tilskudd fra staten for ny teknologi med CCS og CCR, hvilket ikke ser ut for å være med i statsbudsjettet for 2018.  Bygg-Uten-Grenser har ikke gitt opp troen på denne muligheten som vil gjøre betong klimavennlig for framtiden.

Ta ditt samfunnsansvar og etterspør innovative selskap

Betongnæringen i Norge arbeider godt med så vel ny type betong som ny bruk av betong i miljøgruppen som har representanter fra alle sement og betongbedrifter i Norge. Men miljøløsninger mangler etterspørsel.

Skanska - Optimaliserte konstruksjoner og materialvolum

Sverre Smeplass fra Skanska Teknikk er professor i betongteknologi ved NTNU og fremhevet at de to viktigste tiltak for klimagassreduksjoner er tverrfaglig samarbeid fra tidlig fase, optimalisert konstruksjonsløsning og optimalisert materialvolum. De har gjort nøye beregninger på det mest ambisiøse miljøprosjekt Powerhouse Bratt i Trondheim og for Gullhaug Torg i Oslo.

Lavkarbonbetong er ikke et godt miljøvalg dersom det medfører at materialet må skiftes ut etter 20 år på grunn av mangel på gode analyser, optimalisert design og optimalisert bruk av materialer, sa Smeplass.

Det ambisiøse Powerhouse Brattøra har satt følgende mål for prosjektet:

Produksjon av fornybar energi 14 tonn Co2 pr. kvm > Energibruk i drift + Bunden Energi (Materialer, Byggeplass, Avhending om 60 år)

Futurebuilt og Statsbygg setter krav til 50% klimagassreduksjon, men det blir et meningsløst mål når referanseverdiene er «generøse», optimalisert konstruksjon og mengde materialer ikke optimaliseres, slo Smeplass fast.  Å sette karbonmål til prosjektet i reelle tall vil være løsningen for virkelig reduksjon i miljø- og klimabelastning.

Denne rekkefølgen anbefales av Smeplass:

  1. Sett tallfestet karbonmål til prosjektet
  2. Hvert prosjekt må analyseres spesifikt fra tidlig fase i et tverrfaglig samarbeid med ingeniører og arkitekter med spisskompetanse.
  3. Optimalisert konstruksjonsløsning med forenklet geometri
  4. Optimalisert Materialvolum
  5. Optimalisert bruk av lavkarbonbetong

Snøhetta blir antagelig skuffet over at deres kompliserte geometri på Gullhaug Torg tilsvarer nesten like stor klimabelastning som potensielle forbedringer fra lavkarbonbetong eller forenklet geometri, sa Smeplass.

Andre smarte løsninger ble presentert

ASAk og Concrete Mode som måler «modenhet» i herdeprosessen til betongen

Multiblokk samarbeider med flere leverandører for overvannshåndtering og fordrøyning med sedumplanter og lett betong for tiltalende bruk av grønne tak og regnbed.

Betongelementenes forening viste funksjonelle funksjoner i betong for Flerbruk, Ombruk og Gjenbruk av så vel fasadeplater som hele byggningskropper.

Katharina Bramslev fra Grønn Byggallianse oppsummerte med at det oppfordres til reduksjon av materialvolumet, etterspørsel etter løsninger, kunnskap og vilje til god gjennomføring.

Se det interessante frokostmøtet på videopptak (1, 5 time) her.

Ønsker du en kort introduksjon til ulike miljøsertifiseringer for bygg, bedrift, produkt eller en Miljøledelses konsulent kontakt oss gjerne: post@greenbuilt.no / 47 84 77 74

 

 

 

 

 

Her finner du Grønn Materialguide fra Grønn Byggallianse

Ønsker du introduksjon om ulike miljøsertifiseringer eller bli en miljøsertifisert bedrift kan du gjerne kontakte oss:

post@greenbuilt.no / +47 47 84 77 74

 

MILJØBYGG I NORGE

Breeam-Nor og miljøbygg

Miljøsertifiseringer byggevarer

Miljøsertifiseringer
Top