Du er her
Hjem > Miljøbygg prosjekt > Årets bygg i Norge 2017. Hvorfor – Hva – Hvordan?

Årets bygg i Norge 2017. Hvorfor – Hva – Hvordan?

Holmen Svømmehall trefasade

Foto: Futurebuilt prosjektet Holmen Svømmehall Asker.

Prisutdelingen på Byggegalla 2018

«Prisen for Årets bygg deles ut av Byggeindustrien, og kåringen av Holmen svømmehall fant sted under bransjens Byggegalla 14. mars 2018 skriver Asker Kommune på sin hjemmside.

- Årets Bygg er en gjennomføringspris hvor alle aspekter blir tillagt stor vekt. Dette omfatter blant annet at prosjektet har en dokumentert fremragende gjennomføring med hensyn til blant annet seriøsitet, samarbeid i byggeprosessen, innovasjon, god byggeskikk/arkitektur, HMS og miljø og selvsagt en god kvalitet på totalproduktet, sa juryleder Kjersti Folvik i sin tildelingstale.

Klima- og miljøvennlig ved hjelp av innovasjon og godt samarbeid

- Vi gleder oss over prisen, sier Eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i en kommentar. Vi i kommunen har store ambisjoner og mål når det gjelder energi og miljø, og i planleggingen av Holmen svømmehall inviterte vi derfor leverandørmarkedet til å komme med forslag til løsninger som møter disse forventningene. Vi har også hatt tett samarbeid med forskningsmiljøet på NTNU.

Effekten av samarbeidet er vi sikre på at vil være et betydelig redusert energiforbruk. Løsningene som er brukt i svømmehallen har også utløst store ekstrabevilgninger fra blant annet Enova og Innovasjon Norge, sier Slaastad Studsrød videre.

Holmen svømmehall er også et forbildeprosjekt i FutureBuilt - et program som har mål om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. 

Juryens begrunnelse

I juryens begrunnelse heter det blant annet:

«Holmen svømmehall er et meget godt gjennomført prosjekt. Svømmehallen har stedstilpasset og spennende arkitektur med en tydelig miljøprofil og er blitt en flott møteplass for befolkningen både inne og ute.

Prosjektet preges av godt samarbeidsklima mellom partene og en aktiv og ambisiøs byggherre som har gitt aktørene spillerom til å strekke seg litt lenger.

Driftspersonalet har blitt involvert tidlig og det har ført til effektive og innovative løsninger for teknisk drift. Fokus på klima- og miljøkvaliteter har vært en rød tråd gjennom hele prosjektet, både med tanke på energiforbruk og materialvalg, men også med tanke på god tilpasning til og hensyn til omgivelsene.

Bygget har blitt en opplevelse for brukerne - et prosjekt som tjener sin hensikt.»

Futurebuilt prosjektbeskrivelse

Svømmehallen var ikke planlagt som et FutureBuilt-prosjekt fra starten, men hadde høye miljøambisjoner som gjorde at det ble tatt med i programmet vinteren 2016.

Anskaffelse av svømmehallen er utført via åpne anbudskonkurranser.

I 2012 ble prosjektledelse kontrahert med påfølgende kontrahering av arkitekt og rådgivere i 2013. I forprosjektet ble det arbeidet mye med energikonseptet. Det ble gjort en egen vurdering av potensialet for lokal energiproduksjon fra solceller. Asker kommune har også fått spesialrådgivning for vannsystemene og energiløsningene fra Bjørn Aas på Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) på NTNU.

I 2014 ble det arrangert dialogkonferanser i samarbeid med NHOs leverandørutviklingsprogram. Dialogkonferanser ble holdt vedrørende bassengløsninger og renseteknologi. Det ble også gjort en LCC analyse ved valg av bassengløsning.

I 2015 ble det utført åpne anbudskonkurranser for byggherrestyrte entrepriser 2015. I alt er det ni ulike kontrakter i prosjektet.

Asker kommune har også inngått en Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) med TS electro og NTNU. Samarbeidet gjelder utvikling av et SD-anlegg med overvåkning og automatisering som muliggjør enkel, forståelig og energieffektiv drift av svømmehallen. Vannsystemet og energiløsningene i svømmehallen er komplekse. Å kunne presentere driftsinformasjon på en oversiktlig og god måte er viktig for driften.

Økonomi og finansiering

Prosjektet har fått følgende støtte:

  • Cirka 10 MNOK fra Enova
  • 36 MNOK, spillemidler fra Kulturdepartementet 
  • 5 MNOK, programsatsingsmidler for anlegg fra Kulturdepartementet
  • 1 MNOK fra Innovasjon Norge til OFU kontrakt

Miljøtiltak

Bymiljø og arkitektur

Byggets arkitektur tar utgangspunkt i å beholde Holmens verdier mest mulig. Det har vært et mål at Holmen svømmehall blir en naturlig del av området og styrker bevegelsen mellom ett nytt torg som vil komme, svømmehallen og stranden. I tillegg skal bygget gi tilbake de grønne områdene som det overtar, og styrke hele strandområdet. Konseptet er utarbeidet fra idéen om å aktivere taket og arealet omkring bygningen til grønne oppholdsarealer.

Det blir mulig å gå opp på et grønt sørvendt tak via en trapp med trappheis over hovedinngangen. Terrenget faller på en avslappende måte fra bygningen ned mot stranden og skaper dermed muligheter for opphold og utsikt ut over sjøen.

Konseptet for utomhusplanen er at landskapet og bygningen danner en helhet, samt at det danner rammen for det nye torget. Det nye torget skal bli et nytt rom som binder sammen og styrker sammenhengen mellom det gule huset på Holmen, havnen, stranden og svømmehallen. Fra torget går en gangveg opp til hovedinngangen og videre ned til stranden. Gangveien vil forbinde torget, svømmehallen, parken og stranden i en bevegelse. Hovedatkomsten til bygningen er fra torget, der det vil bli avstigning fra busser og biler, samt syklister og gående. Gangvegen vil forbinde hovedinngang, oppgang til taket og utendørs opphold sammen ved gressplenen på en fin måte. 

Konstruksjoner og materialbruk

Det er benyttet lavkarbonbetong klasse B i hele bygget, men ut over det er det jobbet lite med reduksjon av utslipp fra materialbruk til bygget. Prosjektet var ikke i FutureBuilt-programmet fra starten. Selv om ambisjonene var store på energisiden fra start fikk ikke materialbruken like mye oppmerksomhet. Holmen Svømmehall i Asker kåret til Årets Bygg 2017Det har også vært viktig å bygge en robust svømmehall som skal tåle fukt og kjemikalier over lang tid, noe som har medført utstrakt bruk av stålkonstruksjoner og betong. Arkitekturen fordrer også behov for å benytte disse hovedmaterialene.

Dersom det hadde vært stilt krav til klimagassreduksjon fra materialbruk fra starten av prosjektet, hadde dette vært en viktig premiss som trolig hadde påvirket arkitekturen med tilhørende materialbruk og mengder.

Energi

Hallen blir ledende innen energisparende teknologi og ligger an til å bli den mest energieffektive svømmehallen i Norge. Energitiltakene omfatter til sammen 650 m²med solceller på tak og sørvegg, cirka 1000 m² med solfangere under parkeringsplassen, 15 geobrønner, gjenvinning av varme fra gråvann og varmegjenvinning fra ventilasjonssystemet. Det er også utarbeidet et nytt system for overvåkning, styring og automatisk drift av de tekniske anleggene. Systemet skal muliggjøre rask avdekking av feil og bidra til enkel og energieffektiv drift av de komplekse systemene i svømmehallen.

Nøkkeltall for energiproduksjon og energireduksjon presenteres for badegjestene på en skjerm ved inngangen til svømmehallen. Målet er å presentere dette på en interessant måte for å bidra til bevissthet om energitiltak.

To varmepumper henter energi fra 15 bergbrønner til oppvarming av anlegget. Tre andre varmepumper vil gjenvinne energi fra ventilasjonsanlegget til både luft, basseng og tappevann. Slik får man også utnyttet fordampingsvarmen fra bassenget. For å redusere oppvarmingsbehovet til bassengvannet, har terapibassenget og tre av banene i hovedbassenget hev- og senkbar bunn. Når bassengene ikke er i bruk, heves bunnen og avdampingen blir mindre. I tillegg sørger en varmepumpe for å gjenvinne varmen fra vannet som går ned i slukene når badegjestene bruker dusjanleggene.

Energibrønnene gir også mulighet for frikjøling som reduserer kjølebehovet. Et solfangeranlegg ved inngangspartiet og under parkeringsplassen skal lade opp energibrønnene på sommerstid og bidra til snøsmelting om vinteren. 

På taket er det et solcelleanlegg på cirka 500 m² med høyeffektive solcellepaneler. Sammen med 150 m² vertikalt monterte solcellepaneler på sydveggen er det beregnet at dette vil gi en strømproduksjon på 73 000 kWh, noe som vil dekke omkring 12 prosent av det årlige strømforbruket til svømmehallen.

Svømmehallen har også selvfølgelige tiltak som sparedusjer og LED-lys.

Klimagassutslipp

Prosjektets totale klimagassutslipp er redusert med 31 prosent for prosjektert bygg sammenlignet med tilpasset referanse. Hvis man holder materialbruk til grunn og fundamenter utenfor oppnås en reduksjon på 39 prosent. Klimagassutslippet for prosjektert bygg er beregnet til 57 kg CO2-ekv./år/m². Totalt for bygget utgjør dette 235 kg CO2-ekv./år.

Svømmehaller er energikrevende, og prosjektet har derfor i hovedsak jobbet med forbildeegenskaper innen energi. På dette området er klimagassutslippene redusert med 55 prosent i forhold til referansenivået. Dette skyldes et energieffektivt bygg og installasjoner, kombinert med energiforsyning fra solceller, energibrønner, solvarme, gråvannsgjenvinning og varmepumper.
Det er benyttet lavkarbonbetong klasse B. Ut over dette er det jobbet lite med reduksjon av utslipp fra materialbruk (prosjektet var ikke et FutureBuilt prosjekt fra starten). Det har vært utfordrende å finne et relevant referansebygg for svømmehallen da det ikke finnes referansebygg for denne kategorien i klimagassregnskap.no. Det er derfor benyttet en standard idrettshall, tilpasset med basseng, som referansebygg. Dette er ikke en optimal løsning da typisk materialbruk i en svømmehall er annerledes, mest sannsynlig med høyere klimagassutslipp, enn i et typisk idrettsbygg. Man må derfor utvise skjønn ved sammenligning av referansebygg og prosjektert bygg. Beregningen viser at prosjektert bygg har 49 prosent økning i utslipp fra materialer. Forklaringen på dette er at prosjektet:

  • Bruker mer betong enn referansebygget, blant annet i yttervegger og tak
  • Har høyere materialbruk til fundamentering/peling enn referansebygget, både på grunn av grunnforhold og byggets «tunge konstruksjon» (blant annet er det et tak publikum kan gå på)
  • Prosjektet var ikke planlagt som et FutureBuilt-prosjekt fra starten av, og det er bare i begrenset grad jobbet med materialbruk som gir lave klimagassutslipp.

Utslipp fra transport er redusert fordi bygget har ca. 65 prosent færre parkeringsplasser enn parkeringsnormen til Asker kommune tilsier. Det er godt tilrettelagt for bruk av sykkel ved svømmehallen og kort avstand til nærmeste bussholdeplass. 

Holmen Svømmehall Klimagassberegninger

Transport

Det er godt tilrettelagt for bruk av buss som transportmiddel med bussholdeplass direkte tilknyttet svømmehallen (under 100 meter unna). Fra Holmen går det busser direkte til Oslo sentrum, Sandvika og Asker med mulighet for overgang til tog. Frekvens av bussavganger er over 6 ganger per time på hverdager og 5 ganger per time i helger. Det blir også oppstillingsplasser for innleide busser fordi mange skoleklasser i Asker skal bruke svømmehallen og vil bli transportert med buss fra skolen (ikke rutebuss).

Det er også godt tilrettelagt for bruk av vanlig sykkel og el-sykkel. Det er totalt 102 plasser for sykkelparkering hvorav 32 er under tak og 16 har strømtilkobling for lading av el-sykler. Sykkelparkeringen er lokalisert rett ved hovedinngangen.

Det er lav parkeringsdekning for bil med 26 plasser, inklusive 4 HC plasser, direkte tilknyttet svømmehallen. Det er også lagt opp til noe sambruk av parkeringsplasser mellom svømmehallen og friområdene/småbåthavna som ligger like ved. Dette gir en del fleksibilitet gjennom årstidene. Om høsten og vinteren er det færre besøkende til friområdene og flere besøkende i svømmehallen mens det vår og sommer er motsatt.» Her finner du Futurebuilt prosjektbeskrivelsen.

Ønsker du å inspirere eller dele kunnskap om ditt viktige og ambisiøse helse- og miljøriktige prosjekt digitalt, kontakt oss gjerne.

Post@greenbuilt.no / +47 47 84 77 74

Vis verden ditt viktige prosjekt eller produkt

Forslag til mal
Top