Hvorfor velge Svanemerket byggevare eller bygg?
foto: JM Yllefabriken Sverige
Svanemerket er en ikke-kommersiell merkeordning. For å få merket, må en produsent først dokumentere at de klarer alle kravene Miljømerking har stilt, og deretter betale en avgift. Men denne avgiften er ganske lav, og går til å dekke driften av merkeordningen. De får ikke prosenter av salget.
Det er Stiftelsen Miljømerking som forvalter Svanemerket i Norge. De er stiftet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og får en begrenset støtte til drift via en egen post i Statsbudsjettet.
De miljøkravene Miljømerking stiller, er utarbeidet av nordiske fageksperter og blir vedtatt av en uavhengig nemnd. Nemnda er det regjeringene i alle de nordiske landene som oppnevner. Fagekspertene er biologer, ingeniører og kjemikere som kan mye om produkt, produksjonsteknikk og de ulike miljøaspektene.
De kjører åpne høringsprosesser på alle krav i alle nordiske land. Alle kan gi høringssvar, og de tar visstnok all respons alvorlig: De lager offentlige høringssammenstillinger som viser hvilke innspill de tar hensyn til og begrunner valgene sine. Til slutt legger de ut alle krav og bakgrunnsdokumenter på nettet så alle som vil kan lese dem.
Svanemerket vurderer hele produktets livssyklus
Når de skal avgjøre om et produkt er et godt miljøvalg, må de se på hele livsløpet det har. Blir råvarene tatt ut på en bærekraftig måte? Sløser produsenten med energien? Bruker de mye skadelige kjemikalier? Behandler de arbeiderne bra? Er produktet trygt og godt å bruke? Varer det lenge? Kan vi gjenbruke eller gjenvinne deler av produktet, når det er utslitt eller utbrukt?
Svanemerket er et multikriterie-merke
Når de peker på hva som er det beste miljøvalget helhetlig sett, vurderer de alle de relevante sidene ved alle fasene produktet går gjennom. De skal se på hvordan det biologiske mangfoldet blir påvirket når vi tar ut ressursene som er nødvendige for å lage varen. De må se på utslipp av klimagasser, og hvor mye energi og kjemikalier som går med i fabrikken. De må vurdere brukskvalitet, trygghet og gjenvinnbarhet – bare for å nevne noe. Dei må gå hele prosessen etter i sømmene, fra råvare via produksjon og bruk til avfall. De spør om noe kunne vært gjort annerledes for å bruke ressursene mer effektivt og belaste miljøet mindre. Med dette blir Svanemerket et multikriterie-basert miljømerke.
Svanemerket bygging er et helhetlig sett av kriterier, som Svanemerket har valgt og de kontrollerer dokumentasjon av bygninger som helhet.
Svanemerket er en nøytral tredjepart
Det er svært viktig for merkeordningens troverdighet at Svanemerket har krav til å være en nøytral tredjepart.
Hvis en produsent vil svanemerke produktet sitt, må hun dokumentere at det tilfredsstiller alle miljøkravene vi stiller til den aktuelle produktgruppen. Vi kontrollerer deretter alle opplysingene, og hvis alt er i orden, får produsenten lisens til å bruke Svanemerket i de årene det aktuelle kravdokumentet er gyldig.
Svanemerket strammer jevnlig inn kravene
Hvert tredje til femte år strammer vi inn på kravene. Kanskje stiller vi enda strengere krav til energibruk eller vi forbyr et kjemikalium som har vist seg å gi allergi. Når vi strammer inn, må alle produsentene i den aktuelle produktgruppa søke om merket på nytt, og bare de som klarer de nye og strengere kravene, får beholde merket. De får litt tid på å omstille seg, de nye kravene blir kjent minst ett år før levetiden til de gamle kravene går ut.
Hvem står bak?
Stiftelsen Miljømerking forvalter Svanemerket i Norge. Stiftelsen ledes av et styre som består av medlemmer oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet, miljøvernmyndighetene, Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Landsorganisasjonen i Norge, Forbrukerrådet, handelskjedene og miljøorganisasjonene.
Det er Barne- og familiedepartementet som oppnevner styreleder til Miljømerking Norge. I vedtektene (§5) står det at:
Styret består av 9 medlemmer med personlige varamedlemmer. Ansvarlig departement oppnevner Styrets leder. De øvrige styremedlemmer oppnevnes av henholdsvis miljøvernmyndighetene, Forbrukerrådet, Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, samt fra en handelskjede, fra en miljøorganisasjon og av de ansatte i Miljømerking.
I Miljømerking Norge jobber det kjemikere, ingeniører og andre fagfolk med å utvikle de omfattende og strenge kravene som Svanemerket stiller til de rundt 250 produktgruppene som kan sertifiseres. Dette gjør de i tett samarbeid med miljømerkings-organisasjonene i de andre nordiske landene og EU-Ecolabel i tråd med kravene i den europeiske internasjonale ISO14024 sertifisering.
Kilder
http://www.svanemerket.no/om-svanemerket/
Svanemerkets krav – Svanemerket
https://www.forbrukerradet.no/merkeoversikten/etikk/miljomerket-svanen/
https://www.en-standard.eu/bs-en-iso-14024-2018-environmental-labels-and-declarations-type-i-environmental-labelling-principles-and-procedures/?msclkid=604808e60dce18a8c1a460c7ba0f43b2
