Er betong like klimavennlig som trevirke?

Foto: Helen & Hard arkitekter, Shanghai Expo Pavillion

Betong står for 5-8% klimagassutslipp i verden. Produksjon av sement står for ca 90%  av utslippene ved tilvirkning av betong, spesielt ved knusing av kalksten (kalsineringsprosessen). Betongforeningen i Norge gjør mange gode klimatiltak og kan hele verden bygges i tre?

Om 100 år er allting glemt

Klimagasser i atmosfæren er alarmerende høyt, selv under koronapandemien, og Co2 blir værende i flere hundre år Forskere er skremt over den raske endringen i klima og det haster å redusere klimagassutslippene radikalt. Det er i dag vi har muligheten til å forhindre de verste katastrofer. Tør vi ta den store risikoen på å ikke gjøre endringer når vi kan?.

Asplan Viak sin rapport «Miljøvurdering av byggematerialene» viser at trevirke gir beste klimaregnskap sammenlignet med betong, stål og aluminium. Forutsetningen er her bærekraftig skogbruk og ikke tropisk tømmer, som gir negativ klimaeffekt.  I et hundre års perspektiv hevder en svensk studie og Østfoldforskning at betong er like miljøvennlig som trevirke.

Med perspektiv som strekker seg for langt frem i tid, kan bli ren gjetning av miljøvurderingene. Forutsetninger i livsløpsvurderinger kan for eksempel være at om 100 år knuses betong etter riving av bygg (beregnet til 60 år levetid) og deretter spres over grunn. I dag graves oftest betongrester under bakken fordi det ikke er funnet bærekraftig gjenbruk av betong. Armert betong med innkapslet stål, som ruster, lar seg vanskelig gjenbruke. Livsløpsberegninger langt frem i tid gir et bidrag til god planlegging for gjenbruk og riktig avfallshåndtering, men ingen god vurdering av beste klimavalg i dag.

En grundig vurdering av den svenske studien, beskrives nærmere av Asplan Viak. Den viser at betong har fått spesielt fordelaktige forutsetninger fremfor massivtre i et klimaperspektiv.

Et annet aspekt er andre byggevarer enn konstruksjonsmaterialene, hvor studier viser at ett gulv i et stort byggeprosjekt kan spare klimautslipp tilsvarende 1000 privatbiler. Disse varer blir svært sjelden valgt i miljøbygg prosjekt. Les mer.

Innovative løsninger for dagens klimaproblem

Det er sementproduksjonen som står for 2/3 av klimagassutslippene til betong i Norge med frigjøringen av karbon fra knusing av kalksten til bindemiddelet klinker. Betongnæringen i Norge og Europa har arbeidet en årrekke med å løse sine utfordringer med karbon fangst og lagring (CCS) og andre bindemidler enn klinker.

Co2 slippes ut i konsentrert form når kalksten knuses og kan dermed egne seg til karbonfangst. Karbonfangst synes mulig, men lagring er foreløpig den største utfordring er lagring. Et innovativt tverrsektorielt samarbeid for løsning på dagens problem med Statoil og Norcem, er karbonfangst på Brevik og lagring i borehullene ved oljeplattformene i Nordsjøen. Les mer.

En annen god løsning kan være vanlig norsk blåleire som erstatning for sement. Det kan gi hygroskopiske egenskaper til bygget, inneklimaet og forbedret klimaregnestykke i følge SINTEF. Leire er foreløpig en ubegrenset ressurs i verden.

Blir  de innovative løsninger for betong en realitet vil Norge, verden og treindustrien kunne være best tjent med samarbeid.

Tverrsektorielt samarbeid for innovative løsninger i byggenæringen.

Treindustrien mener byggenæringen kan være en driver i det grønne skiftet, men etterlyser tverrsektorielt samarbeid og et tradisjonelt mangfoldig bruk av trevirke. Les mer

Materialer er det viktigste området i et helse- og miljøperspektiv, men er ofte utelatt i miljøbygg. Les «Mangler miljøvennlige byggevarer i Norge»