Du er her
Hjem > Alle artikler > Et mulig forbildeprosjekt til det 6.paradigmeskiftet

Et mulig forbildeprosjekt til det 6.paradigmeskiftet

Plantegning for Hauskvartalet GAIA arkitekt Frederica Miller

Ole Pedersen fra Nedenfra svarer eiendomsutvikler Urbanium om forskning og utvikling for Hauskvartalet i Oslo.
Ifølge den store franske forfatteren Victor Hugo, er ingenting så kraftig som en idé hvis tid er kommet. Det er mange i dag som mener at tiden er inne for en positiv miljøpolitisk fortelling som viser hvordan vi kan øke vår levestandard uten å tappe naturressurser og ødelegge planeten.
Mens tidligere «industrielle revolusjoner» i større grad var økonomi og teknologidrevet, er klimatilpasning langt mer avhengig av et samspill mellom teknopolitisk innovasjon på den ene siden og kulturfornyelsen på den andre: fra læren om økologisk etikk og livsstil i skoleprogrammer til fremming av samfunnsidealer basert på samarbeid. Det skriver Professor Institutt for rettsvitenskap og styring på Handelshøyskolen BI, Atle Midttun
Han skriver videre: Vår innsats i forhandlinger i Paris bør ikke dreie seg utelukkende om snakk om CO2-utslipp, grønne politikk eller grønne omstilling i næringsliv. Den bør dreie seg om bygging av en ny, postkarbon og postatomisk moderne sivilisasjon. Les hele artikkelen.
I forbildeprosjekt i dag, som Futurebuilt eller Breeam-Nor, synes teknisk lønnsomme og spennende materielle løsninger for de ressurssterke som eneste måleparameter.

Paradigmeskifte

I Finland gjøres eksperiment for sosiale tiltak med borgerlønn i en verden med stadig økende bruk av roboter som gjør mange tradisjonelle arbeidsplasser overflødige. I Norge har vi ingen tilsvarende eksperiment og det hevdes vi er i det 6.paradigmeskifte i verdenshistorien.
I makroøkonomi og produksjonsmulighetskurven (forholdet mellom ressurser og kapital) er det ikke nødvendigvis slik at alle kan utføre en hvilken som helst jobb og omstille seg raskt på en planet med begrensede ressurser og økt bruk av kunstig intelligens.
Forskning på ulike sosiale strukturer i byutvikling og helhetlig biologisk mangfold kan være et behov for en raskt økende befolkning med økende bruk av roboter. Å finne ulike sosiale strukturer for en sunn samfunnsutvikling kan forberede til et paradigmeskifte.

En unik mulighet for et forbildeprosjekt

Portrett av Ole PedersenOle i Nedenfra har vært engasjert ved Hausmania i Hauskvartalet siden 2004. Hausmannskvartalet har siden Hausmannsgate 40 ble okkupert i 1999 og Kulturhuset Hausmania fikk leiekontrakt i 2000 vært et kulturkvartal med kultur og bolig.
Vi spør Ole om utviklingen som svar på et intervju med eiendomsutvikler Urbanium.
Bolig en menneskerett
Hva mener du er bra og hva ønsker du mer av for Hauskvartalet slik det ser ut på planene i dag?
Det er selvsagt flere ting. Det viktigste er de som bor i Hausmannsgate 40, sier Ole. Det er jo først og fremst et boligpolitisk tiltak som tar på alvor, ikke bare bolig som hjem og ikke investeringsobjekt. Men også i et rettighetsperspektiv der de kjemper for bolig som en grunnleggende menneskerett.
I tillegg er de også forbilder med tanke på byøkologi og klimatilpasning, fortsetter han. Dersom man skal ta forskningen på alvor, er det åpenbart at vi i Norge og den vestlige verden er nødt til å redusere forbruket vårt dramatisk.
Her leder Vestbredden Vel Vel, som boligsamvirket i Hausmannsgate 40 heter. Og viser hvordan lave bokostnader kan være med på å legge grunnlaget for en bærekraftig livsstil med redusert forbruk.
Byøkologi
Jeg liker jo også hvordan vi hele tiden har vært veldig ambisiøse og jobbet for å utvide forståelsen av byøkologi. Mye av dette kan vi takke Chris Butters og Frederica Miller fra Gaiaarkitektene for. De var tidlig inne og lærte oss mye om byøkologi som fortsatt er retningsgivende.
Grønne tak
Vi snakket for eksempel om Grønne tak allerede i 2005. I dag er det jo standard på alle nybygg. Men i 2005 var det ingen andre som snakket om det. Alle takene på Hausmania er nå rehabiliterte. Kommunen har dessverre ikke vært villig til å etablere, og knapt nok utrede, grønne tak. Selv om grønne tak er blitt standard på nybygg, har vi på Hausmania gått glipp av en mulighet til å utvikle kunnskap om grønne tak i rehabilitering.

Medvirkningsprosess

Etter en årelang og tildels underlig medvirkningsprosess har nå kommunen ved Etat for eiendom og byutvikling (EBY) gjennomført en medvirkningsprosess for miljøprogram for Hauskvartalet. Både eiere og brukere i Hauskvartalet var med på dette.
Hausmania Foto Ole PedersenMiljøprogrammet tar opp i seg viktige elementer fra det byøkologiske konseptet som vi har jobbet med i Hauskvartalet hele tiden, og sier blant annet at den nye utviklingen skal bygge videre på det som finnes og som det tar lang tid å bygge opp. Dette er viktig for oss.
Ny boligmodell

Miljøprogrammet sier også at kvartalet skal ivareta og videreutvikle eksisterende kultur- og kunstmiljø og utvikle et nærmiljø og lokalsamfunn som legger til rette for et forbruksmønster og en livsstil som tar miljøutfordringene på alvor. Den sosiale bærekraften er altså et bærende element i det byøkologiske konseptet for Hauskvartalet.

Dette har vært viktig for Hausmania hele veien, og gjenspeiler seg også i at miljøprogrammet snakker om at man kan velge boligmodell og vedtekter for å favorisere lavinntektsgrupper, nyutdannede, kunst og kulturarbeidere etc.
Ved å ta kunstnere og kulturarbeidere som ofte har liten inntekt og derfor ramler utenfor boligmarkedet inn som en spesiell målgruppe også for boligene, tar man tanken om et helhetlig kulturkvartal på alvor.
Forståelse av forbruk, deling og fellesskapsløsninger
Det er viktig at forståelse av forbruk er en tatt med som en del av kvartalets byøkologiske konsept. Dette er unikt i Norge i dag, der miljø ofte blir redusert til materialvalg, avfallshåndtering og tekniske løsninger. Fellesskapsløsninger og deling er også på vei inn.
Men det er ingen andre som snakker om forbruk i tilknytning til byutvikling.
Skoghage, byskog og permakultur
I miljøprogrammet snakker vi også om slikt som skogshage/byskog og permakulturelle løsninger. Altså en langt dypere miljøforståelse enn det vi vanligvis ser i norsk byutviklingdebatt.
Hausmania.Aksonometri kred Gaia arkitekter
Plantegning for byøkologi i Hauskvartalet Frederica Miller
Hauskvartalet går lenger enn materialvalg, avfallshåndtering og tekniske løsninger
Misforstå meg rett. Materialvalg, avfallshåndtering og tekniske løsninger er viktig nok det. Og Oslo begynner å bli veldig flinke på en del av dette, selv om det fortsatt er mye potensiale igjen. Men i Hauskvartalet går vi mye lengre og utfordrer hele tiden rammene for hva man kan få til av byøkologi.
Så når du spør om hva jeg ønsker meg mere av, så må svaret være mere av det samme. Og at vi klarer å realisere det nivået for byøkologi som miljøprogrammet legger opp til. Dersom vellykket vil vi få et byøkologisk kulturkvartal som både legger den byøkologiske lista svært høyt, og som vil gi mye til byens kultur og kunstmiljø, og med det berike byen som sådan.
Dette sier partner Espen Pay fra Urbanium om Hausmania boligprosjektet.
I tråd med reguleringsbestemmelsene skal prosjektet utvikles som et byøkologisk kulturkvartal med høy grad av brukermedvirkning underveis i prosessen.
Hauskvartalet. Alternativt forslag Kred Eriksen Skajaa arkitekter
Alternativt forslag Hauskvartalet Eriksen Skaja Arkitekter
Vi bygger boliger med fellesrom som stue, spisestue, kjøkken, skistall og trimrom, noe vi også regner som miljøfaktorer, selv om det ligger utenfor de tekniske miljøbegrepene, sier Pay.
Urbanium leter bevisst etter alternative boformer, med vekt på større fellesarealer og steder der beboerne kan dyrke grønne vekster. I Bærum skal Urbanium bygge boliger med krav om miljøsertifisering, noe selskapet er svært komfortabel med.
Har du kommentarer til det, Ole?
Det er litt vanskelig å kommentere Urbanium sin rolle i dette. På den ene siden er det klart at det har lært mye av å være involvert i Hauskvartalet. Det første halve året gjentok de jo hver gang Hausmannsgate 40 ble tatt opp at deres intensjon var å rive.
Etterhvert forsto de jo at dette er et unikt prosjekt, og at det ikke gir mening på noe nivå å kaste ut beboerne og rive bygget som et ledd i å realisere et byøkologisk kulturkvartal.

En unik mulighet med balansert boligkvalitetsprogram

For vi har jo faktisk en unik mulighet i Hauskvartalet til å drive nyskapende byutvikling med et godt samarbeid mellom det offentlige ved EBY, Plan og bygningsetaten og Husbanken som er involvert gjennom balansert boligkvalitetsprogram,
Urbanium som en innovasjonsvillig eiendomsutvikler, et av landets beste kompetansemiljø med Asplan Viak, og beboere og brukere i Hauskvartalet med unik grasrotskompetanse på kultur og byøkologi.
«Innovasjonsvillig eiendomsutvikler, landets beste kompetansemiljø, beboere og brukere med unik grasrotkompetanse på kultur og byøkoloi»
Vi har et godt utgangspunkt ved at alle parter har lært mye gjennom dels krevende prosesser. Så gjenstår det å se om eier er villig til å etablere en reell medvirkning for realiseringen av boligdelen, og organisere dette på en måte som også sikrer de sosiale byøkologiske kvalitetene i Hauskvartalet, avslutter Ole.
Ole Pedersen er for tiden engasjert med å etablere et lite lokalt og sosialt boligbyggelag på Tøyen. Mer info om arbeidet hans og Tøyen Boligbyggelag finner du her.
Vil du også synliggjøre ditt miljøprosjekt til store aktører i byggenæringen i Norge? Se oppskriften her
post@greenbuilt.no / +47 47 84 77 74

 

MILJØBYGG I NORGE

Breeam-Nor og miljøbygg

Miljøsertifiseringer byggevarer

Miljøsertifiseringer

Top