PORTALEN FOR GRØNN ARKITEKTUR

BYGNINGER – BYGGEPRODUKTER – RESSURSER

Klosterenga økologiboliger i Oslo

Korte fakta

Nybygg/Tilbygg boligområde/Boliganlegg

  • Sted: Nonnegata 17-21, 0656 Oslo
  • Arkitekt: Arkitektkontoret GASA og Arkitektskap AS
  • Entreprenør: Veidekke
  • Byggherre: Boligbyggelaget USBL
  • Prosjektperiode: 2000
  • Arealforbruk: 50 kvm brutto per person
  • Areal: 2000 kvm
  • Energibruk: 104/127 kWh/m2 (beregnet/målt)
  • Energi: passiv og aktiv solenergi, elektrisitet
  • Byggekostnad: 15.970 kr /m2 

Klosterenga ligger i et område med typisk kvartalsbebyggelse fra siste del av 1800-tallet. Tidligere lave industri- og lagerbygg er erstattet med boliger. Prosjektet består av 3 bygninger med i alt 92 leiligheter. Et av byggene, med 35 leiligheter, ble prosjektert med omfattende økologitiltak.

Økologitiltak

Materialer: Gjennom et livsløp skal byggningskonstruksjonene ha et minst mulig ressursforbruk. Valgte løsninger: Naturlige og enkle materialer som ubehandlet tegl, stål og gipsplater, miljøvennlig overflatebehandling, linoleumgulv, fliser og parkett.
Byggeplass og drift: Bebyggelsen skal gi minst mulig miljøbelastning under bygging og drift. Valgte løsninger: Balansert ventilasjonsanlegg, sparedusj,
Økologi uteområdet: Kvaliteten og omfanget av naturinnholdet på stedet skal økes. Valgte løsninger: Grønt tak med overvannshåndtering, oppsamling av regnvann, gråvann renseanlegg uten kjemikalier, kompostering, Renseanlegget er bygget opp av slamavskiller, forfilter, rotsoneanlegg, kummer, vanntrapp, dam, vannrenne og overflatevann.

Klosterenga er støttet av EU innenfor 5. rammeprogram som en del av SUHN/SHINE- prosjektet. Temaene er aktiv og passiv solvarme som alternativ energi.
Prosjektet er dessuten dokumentert som Best practice i Caddet Technical Brochure no. 170 (IEA/OECD), Godt eksempel på økodesign hos SFT, og vant NBO’s nordiske miljøpris 2000.

Klosterenga økologiboliger er et prosjekt med en helhetlig økologisk tilnærming. Prosjektet har gode sammenhenger til den overordnede vann- og grøntstrukturen og gang- og sykkelveisystem. Bygningsmassen er utformet slik at det gir skjerming mot kaldluft og forurensning i uterommene og optimal solinnstråling i bebyggelsen. Man bidrar også til å øke naturinnholdet ved bruk av vann- og vegetasjon i uterommene.  Les mer fra NAL.

Utdrag Fra boken «Bygg for en ny tid» av Chris Butters og Finn Østmo. Utgitt av NABU, 2000

Det finnes foreløpig få miljøprosjekter for boligblokkbebyggelse. Klosterienga, som ble ferdigstilt våren 2000, ble valgt ut til det internasjonale programmet Green Building Challenge, der det fikk høye miljøkarakterer.

I motsetning til GAIA-gruppens mer lavteknologiske, naturnære uttrykksformer, preges GASAs arbeid av en modernistisk ånd. Dette kommer godt til syne på Klosterenga blant annet i den klart funksjonelle og konstruktive inndelingen i ulike bygningssoner.

Miljøtiltak og sosiale aspekt

Boligblokken er åpen mot solen i syd, lukket mot nord. Den er godt isolert, om enn mindre enn i en del utenlandske lav-energibygg, men mange mener at det lønner seg lite å øke isolasjonstykkelsen utover ca. 25 cm i vegg og 30 cm i tak.

Hele den sydvendte takflaten dekkes av solpaneler. Materialbruken er i stor grad miljøvennlig, og det er lagt opp til effektive styringssystemer og automatikk. Felles anlegg for varmt vann og avfallshåndtering, samt felles rom for vask og treff, øker prosjektets sosiale profil og ressursøkonomi.

Ventilasjonsanlegget er mekanisk, med hensyn til individuelle styringsmuligheter, med best mulig filtere og full varmegjenvinning. I en boligblokk kan en legge opp ti effektiv drift og renhold av slike anlegg med en vaktmester, men i eneboliger kan det ofte skorte på vedlikehold, og forskningen viser at ventilasjonsanleggene i slike tilfeller kan blir rene helsebomber.

Her får alle beboerene også sin enkle «bruksmanual» for å kunne benytte bygget sitt best mulig.

Det måtte bygges full perkeringskjeller. Ved ledende økologiprosjekter ellers i verden har myndighetene gått med på langt lavere (av og til ingen) parkeringskrav.

Dette er et fremragende miljøprosjekt. Boligbyggelaget USBL fortjener ros for satnsingen. Prosjektet får betydelige forskningsmidler, og vil bli fulgt opp systematisk etter hver.

Se flere eksempler fra boken «Bygg for en ny tid – mot en miljøvennlig arkitektur – 127 norske eksempler» her.

 

Finn oversikt flere miljøbygg prosjekt i nedtrekksmenyen og turguide i Google Maps.