Pilestredet Park byøkologi prosjekt i Oslo

Forslag Pilestredet Park prosjekt i 1999

Korte fakta

Ombygging/nybygging av gamle Rikshospitalet

  • Sted: Pilestredet 32, Oslo
  • Arkitekt: Flere, bl.a. Lund & Slatto Arkitekter AS og Arkitektkontoret GASA
  • Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindheim AS
  • Rådgivere: Flere
  • Byggherre: Statsbygg / Oslo kommune
  • Byggeår: 1999 – 2004
  • Kontaktperson: Statsbygg v/Terje Tollefsen, Mette Henriksen

Funksjonskrav 

Det er identifisert tre overordnede miljøtemaer:
1) Ressursbruk. Omhandler forbruk og håndtering av ulike ressurser i Pilestredet Park, og inkluderer f.eks. energibruk.
2) Ytre miljø. Omhandler ressursbrukens emisjoner til luft, vann og jord.
3) Helse, trivsel og sikkerhet. Omhandler områder som arbeidsmiljø, inneklima, transport og uteanlegg.
Det er stilt krav til materialbruk, energibruk, avfallshåndtering, vannforbruk- og håndtering, innemiljø, transport, uteområder, HMS og vedlikehold. Under prosjektutviklingen er det gjort en rekke studier, for eksempel miljøfordeler ved rehabilitering kontra rivning, og bruken av CO2-beregninger for å vurdere utbyggingsalternativer. En annen viktig nyvinning er at de detaljerte klimastudiene som er utført, ble lagt inn som et bindende grunnlag for designprosessen. Les mer fra NAL.

Utdrag Fra boken «Bygg for en ny tid» av Chris Butters og Finn Østmo. Utgitt av NABU, 2000

Dette prosjektet er ett av de få i Norden eller Europa som anvender byøkologisk tenkning i en såpass stor og urban målestokk.

Området og omfang

Hele området, som omfatter det gamle Rikshospitalet, skal omformes gjennom selektiv rivning, rehabilitering og nybygging til et byøkologisk prosjekt. Det vil omfatte over 600 boliger, kontorplasser og andre formål, samt et grønt utomhusanlegg designet etter økologiske prinsipper. Det legges opp til miljøvennlig drift og vedlikehold.

Pilestredet Park år 2000

Pilestredet Park i 1999

Forprosjekt med tverrfaglig samarbeid og klimastudier

Prosjektet er blitt lagt opp i tråd med ledende utenlandske økologiprosjekter. Hver deloppgave ble utredet i detalj på forhånd av tverrfaglige ekspertgrupper, og det resulterende «byøkologiske program» danner et meget helhetlig utgangspunkt. Alle ledd – fra en miljøvennlig byggeplass, bioklimatisk tilpasning, energiriktig design, grøntanlegg, sunne materialer – omfattes av dette dokumentet.

Prosjektet kan sies å ha oppnådd viktige miljøresultater allerede – bl.a. ved nye arbeidsformer og samarbeidsrutiner mellom byggherre og det offentlige for miljøevaluering og oppfølging. Staten har ledet an i å etterspørre miljøsatsingen i byggebransjen, og Statsbygg samt flere etater i Oslo Kommune deltar nå i et viktig utviklingsarbeid. Det er utarbeidet flere førstudier, for å vurdere forskjellige former for miljøvennlig rivning og gjenbruk av materialer – med økonomisk sett lovende konklusjoner. En annen viktig nyvinning er at de detaljerte klimastudier som er utført, legges inn som et bindende grunnlag for videre design.

Krevende gjennomføringsprosess

Statsbygg legger opp konkrete retningslinjer og tallfestede miljømål for utbyggerne. Disse nedfelles i en «miljøoppfølgingsprogram», som angir konkrete mål samt prosedyrer for evaluering og kvalitetssikring gjennom hele prosessen. Dette vil bli et tungt prosjekt å gjennomføre, der tomter skal selges til utbyggere og der en vil måtte kjempe for å holde på miljømålsetningene. Som ved Klosterenga er striden om bilismen tapt her også, det må sprenges fullt garasjeanlegg under bakken.

Suksesskriterier og fallgruver

Ved Pilestredet Park-prosjektet ble reguleringsplanen dessverre laget før miljøsatsingen ble bestemt. Med dette ble mulighetene noe låste, idet reguleringsendringer vil kunne kreve flere års behandling. Ved miljøprosjekter er de første skritt – programmering og konseptutvikling – avgjørende for et godt resultat.

Det er likeledes vært et problem ved tidligere økologiprosjekter, at en har ønsket miljøriktig bygging etter allerede å ha sprengt tomta for et konvensjonelt vei- og ledningsnett, og regulert med tomter ugunstig orientert eller uten bioklimatiske hensyn. En kan si at de konkrete resultatene dermed kanskje vil forringes i denne omgang, men Pilestredet Park bidrar til utvikling ikke minst nettopp gjennom slike erfaringer, som andre forhåpentligvis vil trekke lærdom av.

Utvikling av ny miljøkompetanse

Under prosjektutviklingen er andre viktige problemstillinger blitt utforsket, for eksempel miljøfordeler ved rehabilitering kontra rivning, og bruken av CO2 beregninger for å vurdere utbyggingsalternativer. På denne måten bidrar Statsbygg til utvikling av ny miljøkompetanse i Norge, samtidig som det gis et meget viktig signal til hele byggebransjen når slike store byggherrer setter fokus på miljø.

Se flere eksempler fra boken «Bygg for en ny tid – mot en miljøvennlig arkitektur – 127 norske eksempler» her.

Les også boken «Fra Passivhus til Sunne Hus» av Chris Butters og Bente Nuth Leland

Skisse, Pilestredet Park utomhusprosjekt, Landskapsarkitekter Bjørbekk og Lindheim AS

Finn oversikt flere miljøbygg prosjekt i nedtrekksmenyen og turguide i Google Maps.