Sirkulære byer XL

Foto: Den Magiske Fabrikken, Lindum AS.

Lineære bruk-og-kast-byer verden over sluker 70% av våre naturressurser, produserer 50% av avfallet og 80% av klimagassene. Det skal vi endre på. På denne XL-utgaven i Futurebuilt sin frokostmøteserie sveiper de bredt og presenterer både top-down strategier og konkrete løsninger for sirkulære byer.

Er byen allerede bygget slik at fremtiden handler om å flytte rundt på byggeklossene? De første sirkulære bygg-pilotene er under realisering. Neste skritt er å skalere opp og få på plass en fysisk-digital infrastruktur for «urban mining» og sømløs omsetting av både brukte bygg og byggevarer.

Vi kjører i dag busser på råtten salat og matavfall. Det er bra. Men er det mulig å ta skrittet ennå lenger, slutte kretsløpet og produsere sirkulær mat – på rester av mat? Og hva gjør vi med kloakken? Kan vi erstatte milevis av lekke rør med lokale kretsløp som forvandler dritt til gull – og kortreist rabarbra og klasetomater?

Vi har bare sett begynnelsen på de sirkulære løsningene for byer. For hva med å tenke virkelig store kretsløp og designe regenerative, klimapositive og sirkulære landskap som slutter karbonkretsløpet? Vi tror det er mulig. Og skal vise deg hvorfor – og hvordan.

Video fra Futurebuilt seminaret 8.juni 2020 finner du her. Alle innledere presenterer sitt arbeide på 10 minutter.

European green deal og ny handlingslplan for sirkulærøkonomi – betyr det noe for oss?

Anne Solgaard er leder for kompetanseheving i Grønn Byggallianse. Hun viste til at EU vil prioritere rehabilitering av bygg med energieffektivisering framfor nybygg med finansiell støtte på 91 milliarder euro. Reduksjon av kjemikalier og klimagassutslipp fra materialer i hele levetiden er noe av det viktigste EU vil prioritere støtte til. 80% av miljøbelastningen til bygg er gjennom designfasen med potensial for å reduseres med 50%.

• • • Les også
      «Tenkt deg om før du river – tips for å gjennomføre vellykket byggeprosjekt uten å rive» Byggalliansen

Biologisk mangfold er nok et satsningsområde i EU fordi arter utryddes i rekordfart i dag og vi er alle avhengig av et godt økologisk samspill i naturen.

• • • Les om
      «naturens tilstand får FN til å slå alarm – vanvittig skummelt.» NrK 

Bærekraftig innkjøp for både forbrukere og offentlige myndigheter styrkes i handlingsplanen for sirkulærøkonomi i EU.

Materialgjenvinning blir et satsningsområde som ifølge analyser kan økes med 50-55%

Det er store muligheter for sirkulære jobber innen mat, tekstil, batterier, kjøretøy og byggevarer. Det vil stilles krav til resirkulert innhold med videre arbeide i byggevareforordningen for sikkerhet og funksjon i første kvartal 2021.

• • • Les også om
      «Sirkulærøkonomi kan få flere i arbeid» – SINTEF 

Bærekraftig håndtering av jord er et annet viktig aspekt som EU vil fokusere ytterligere på.

• • • Les også om
       det tar 1000 år å danne et godt lag matjord- Bondelaget 

Sirkulære Oslo – strategi for sirkulærøkonomi, materialstrømsanalyser og råtten salat på tanken

Håkon Jentoft, seniorkonsulent i Renovasjonsetaten, Oslo kommune viste hvordan de arbeider med materialstrømsanalyser for sluttet kretsløp med formål om minimering av avfall til deponi.

Sirkulærøkonomi er en måte å tenke på for å støtte alle FNs bærekraftsmål, sier Jentoft.

Visjonen er en bedre by for innbyggerene med mål om at alle tenker organisering og tiltak tidligere i et livsløp enn i den lineære måten vi har sett til  i dag.

Rekkefølgen for mest bærekraftig bruk av biologiske masser på avfallsmottaket i dag er først mat, deretter gjødsel, biogass og til sist forbrenning.

Målet er 65% materialgjennvinning og nullutslipp av klimagasser fra avfall i 2030.

«Circle scan» og sirkulær næring i Kongsvingerregionen

Eva Snare, næringssjef i Nord-Odal kommune ble inspirert til handling i «Circular Economy Hotspot» seminaret i Glasgow 2018. Erfaringen derfra har hun tatt med seg videre til utviklingen av Kongssvingerregionen. Kongsvinger er nå stolte over å stå på det internasjonale sirkulærby-kartet sammen med 15 andre store byer i verden som Amsterdam.

Sirkulærøkonomi handler om mer enn å flytte avfall oppover i pyramiden. Det krever nytt tankesett og involvering av mange aktører i prosessen.

Byggenæringen utmerker seg ved at lite avfall foredles, men med høy kompetanse innen logistikk og arbeidskraft.

I «Circular Scan Kongsvinger» gjennomføres fortsatt grundige og brede analyser samt dybdeintervjuer for muligheter og barrierer med sirkulærøkonomi i regionen.  Les mer om prosessen deres her.

Sirkulære byer – hvor starter vi?

I dialogen med Cathrine Barth fra Circular Norway, Eva Snare, Håkon Jentoft og Anne Solgård fremkom de tidkrevende prosessene om materialstrømsanalyser og involvering for å skape forankring og engasjement i prosjektene.

• • • Les også om
      «Er ombruk en omvei til Sirkulærøkonomi?» DiBk

Lokale kretsløp for vann, avløp og avfall – Cicignon Park

Petter D. Jenssen er professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU). Han viste innovative løsninger for klima, avløp, vann, mat, helse og trivsel i flere byer i verden. Norge ligger bra an med mange gode byøkologiske prosjekter som Klosterenga Park i Oslo og Cicignon Park i Fredrikstad hvor gråvann, sortvann og overvann vil håndteres sirkulært.  Politisk støtte og forankring for innovative satsninger er helt avgjørende. I Fredrikstad har kommunen opprettet distriktets miljøbedrift, Frevar, som et kommunalt foretak.

Sirkulær mat – og den magiske fabrikken

Ketil Stoknes er prosjektleder for bioteknologi i Lindum AS.

Den Magiske Fabrikken er en av avdelingene til Lindum som håndterer biologiske prosesser i Tønsberg og Vear kommune for integrert kunnskap og utvikling. Nå jobber de med et pilotprosjekt på 1500 kvadratmeter med et lukket lokalt kretsløp. Sopp, flytende biogjødsel med meitemark og digestponic med matavfall er like effektivt som kunstgjødsel og med mye lavere miljøbelastning.

Sirkulær massehåndtering på Fornebubanen

Ruth Gunlaug Haug er prosjektleder «Tunnel for Fornebubanen» i Oslo og Bærum. Tunnelen på Fornebu vil gi 2,5 millioner kubikkmasse stein. Det tilsvarer en lastebilkø fra Oslo via Sverige til Nordkapp og tilbake. For å gjenbruke massene, redusere massetransport, plast og betong vil de søke å finne bedre miljøløsninger. Det er en del utfordringer med så vel lagring som egnet bruk av knollekalk og leirskifer. Disse massene vil sannsynligvis egne seg kun til grøftepukk. Analysene er viktige for læring internt, for andre prosjekter og for bedre beslutningsgrunnlag for framtidige gode løsninger. .

Sirkulære landskap – Reinventing Cities

Rune Skeie er fagansvarlig for byøkologi i Asplan Viak. De vant den internasjonale miljø- og klima konkurransen med byøkologisk prosjekt på Fossumdumpa på Stover i Oslo sammen med MAD arkitekter. Tap av naturmangfold, klimaendringer, overvann og ressursbruk er prioriteringer i prosjektet.

Verktøykassen for miljøpåvirkning av landskap omhandler vegetasjon, vann, jord og materialer. Livsløpsanalyser av landskap 1.0 med dokumenterte effekter på miljø er et viktig tilskudd til videre utvikling.  Kortreiste og ombrukte materialer ga 80% klimagass reduksjon for prosjektets livsløp fra uttak av ressurser til produksjon, transport og avhending av bygget.

Fangst av karbon i jorden kan ifølge en professor i «Reinventing cities» være hele 2% på verdensbasis. Myra binder enorme mengder Co2 og torv fra myra brukes i 86% av all jord på hagesenter i dag. Knust murstein kan være en ypperlig erstatning for torv. Biokull og naturgjødsel er eksempler på mulig erstatning for kunstgjødsel, som «boler» jorda med stort fotavtrykk, og som prosjektet undersøker effekten av.

Enova støtter sirkulære løsninger for byer

Fredrik Bengtsen er markedsrådgiver Enova SF. Han presenterte støtteordninger for «Grønne Forretningsmodeller», «Konseptutredning» og «Innovasjon» for bygg og anlegg sektoren. Det er nå muligheter for å søke støtte til timebruk av arkitekter og rådgivere, sier Bengtsen.

Rett plass, rett form – om sirkulære Longyearbyen

Anne Sandnes er arkitekt og partner i LPO arkitekter. På Svalbard bygges nå Svea gruvedrift ned etter 100 års drift. På disse værharde øyene er det ingen trær, men den fargerike trebebyggelsen designet av arkitekt Grete Smedal vil flyttes i gjenbruksånden som råder på Svalbard.

I Norge har vi lang tradisjon for å flytte bygg, sier Sandnes og i særdeleshet på Svalbard med knappheten på materialer. Det gir gode miljøgevinster ved at materialene ombrukes med redusert ressursbruk og klimagassutslipp.

• • • Les også
      «Gammelt og grønt?» Futurebuilt, Byggalliansen, Enova

Å bygge for sirkulærøkonomi i dette værharde området involverer mange ulike aktører og prosjekter som Vill Energi, PolarPermakultur, Folkehøyskolen og lokale organisasjoner.  Dyrkning av bærekraftige grønnsaker i polare strøk, flytte bygg og opprette en gjenbruksstasjon er eksempler på sirkulære aktiviteter på Svalbard i dag. Les mer om prosjektet hos  LPO arkitekter.

Rehub – sirkulære materialstrømmer i byggenæringen

Sunniva Baarnes, CEU, Rehub og seksjonsleder for BREEAM og Bærekraftige Bygg i Rambøll. Fysiske og digitale markedsplasser for ombruk av byggevarer er et stort ønske fra byggenæringen i dag. Målet er 85% gjenbruk av ressurser innen 2060 for å spare Co2, biologisk mangfold og forurensende avfall på deponi.

I dag er det flere barrierer for gjennomføring med krav til dokumentasjon av teknisk test for å oppfylle funksjonskrav og kjemikalieinnhold til materialene, rett kompetanse, logistikk og informasjon.

Rehub ønsker å utvikle en digital markedsplass for ombruk av materialer.

Cirkulær økonomi i fremtidens bæredyktige byer

Anders Lendager er arkitekt MMA og CEO i Lendager Group i Danmark. De har allerede gjort flere viktige erfaringer med gjenbruk, Upcycling av byggemaerialer og delingsøkonomi i sine prosjekter i Danmark og Norge; «Upcycle House» i Nyborg,  «Upcycle Studios», «GrøntTorvet», «Lilleakerbyen», «TR3», «Danish Olympic Pavillion, Tokyo» og sosiale prosjekt som «UN17 Village».  Disse prosjekter opplever stor etterspørsel i markedet med de raskest utleide boliger i Danmark i dag.

Lendager ser for seg disse forbedringer for framtiden:

• Avfall blir kostbart
• Digitale materialbanker
• Lager for ombrukte materialer
• Sertifiseringsordninger etter internasjonale standarder
• Prosessen med gjenbruk starter i svært tidlig fase
• Kriteriesett for Sirkulære bygg
• Dele informasjon
• Beskrivelser for hva som brukes med verdien av avfallet
• Etterspørselen etter sirkulære bygg vil stadig øke

Kontakt oss gjerne!

Hold deg oppdatert om anerkjente miljøløsninger og debatt omkring miljøtiltak fra ulike aktører i byggenæringen ved å melde deg på vårt Nyhetsbrev!

Vi viser kun anerkjente miljøløsninger for byggenæringen i nedtrekksmenyer, artikler på forsiden, Nyhetsbrev, Facebook, og Instagram

post@greenbuilt.no / +47 47 84 77 74