Du er her
Hjem > Post 3 > Fire framtidsscenarioer for BAE næringen – Sintef prosjekt

Fire framtidsscenarioer for BAE næringen – Sintef prosjekt

Eufemias Hage boligprosjekt. Takhage i Barcode Oslo

Foto: Tove Lauluten, Eufemias Hage Breeam-Nor miljøsertifisert boligprosjekt  i Oslo 2019

I prosjektet Framsikt har SINTEF sammen med næringen jobbet fram fire framtidsscenarioer for BAE-næringen 30 år fram i tid. Nå har rapporten kommet.

Vi står overfor store utfordringer når det gjelder klima, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. BAE-næringen må være med, skal vi lykkes i å endre samfunnet til å bli bærekraftig og nå 1,5-gradersmålet. Vi sitter på mange av de løsningene som skal til, men da må vi også utnytte den digitale transformasjonen som skjer nå.

«SCENAROIER ER IKKE ønskede framtidsbilder eller forsøk på å spå om hvordan framtiden kommer til å bli. Scenarioer skal åpne øynene for hendelser som er annerledes enn forventet, uvante og ikke nødvendigvis ønskede. Scenarioer viser oss at framtiden ikke er gitt, at den rommer flere muligheter. De er bilder på mulige utviklingsretninger og skal utfordre våre faste tankemønstre eller for å si det som Einstein:

«Vi må løse våre problemer med et annet tankesett enn det vi brukte da vi skapte dem»

80-95% reduksjon i utslipp av klimagasser i forhold til nivået i 1990 er nødvendig for å nå Stortingets og Regjeringens klimalov for et nullutslippssamfunn. For å komme dit må Norge gjøre betydelige endringer på alle samfunnsområder, og BAE-næringen er en av de som vil måtte endre seg mest. BAE-næringen blir ofte omtalt som 40%-næringen: den står globalt for 40% av utslippene, 40% av ressursforbruket og ikke langt unna 40% av verdens energiforbruk. Næringen må derfor spille en nøkkelrolle for at vi skal nå klimamålene.

Med fortellingene ønsker SINTEF å stimulere til diskusjon og dialog med næringen og samfunnet rundt oss om hva vi kan gjøre i dag for å ha en «framtidsberedskap».

LES OGSÅ

Lavutslippssamfunnet er i boks

Ett av fire scenarioer i rapporten til SINTEF

Verden har vært gjennom en gigantisk kraftanstrengelse, og 1,5-gradersmålet er nådd. Norge har omstilt seg på alle områder, som resten av verden må vi forholde oss til et strengt regime for CO2-avgifter. Veien dit har verken vært enkel eller problemløs. Men gjennom en storsatsing på teknologi og innovasjon som satte fortgang på slutten av 20-tallet, har Norge som eneste land klart å gjøre oljenæringen utslippsfri, fra leting til produksjon og forbruk.

NORGE LEDER AN i fangst, lagring og fjerning av karbondioksid (CO2), fabrikker og selskaper fra hele Europa bruker Nordsjøen som lager for CO2. Et av de nye norske industrieventyrene står havvind for, de produserer 10 ganger så mye energi som vannkraftverkene på 20-tallet gjorde. Vi er også blitt eksperter på sirkulær økonomi og teknologi for gjenvinning.

Kunnskapen fra olje- og gassutvinning er bærebjelken i bygg- og anleggsnæringens ledende posisjon i å skape innovative grønne løsninger. Regjeringen la i 2020 fram en stortingsmelding som staket ut kursen for hvordan Norge skulle bli et lavutslippssamfunn i 2050. Korona-epidimien samme året fikk næringen til å skjønne at de måtte omstille seg, de ble en av motorene i en norsk «Green deal» og utviklet seg til å bli klimapositiv:

Grunnmuren i det norske samfunnet er fortsatt tillit, en sterk velferdsstat og et organisert arbeidsliv. Vi ligger i front når det gjelder digitalisering, noe som har gitt oss et stort konkurransefortrinn internasjonalt.

Næringen ses på som attraktiv og tiltrekker seg høyt utdannet arbeidskraft. De som jobber får kontinuerlig påfyll med etterutdanning, ikke minst gjennom spesialtilpassede «micro degrees».

De enestående norske klimavennlige smartbyggene produserer energi, fanger og lagrer CO2, mens den tradisjonelle bygningsmassen er oppgradert etter den bærekraftige TEK30-forskriften. Grepet med å innføre krav om nullutslippsbygg og nullutslippsområder var framsynt og har bidratt til at energi er fristilt til en storstilt elektrifisering av transportsektoren. Nylig er forskriftene skjerpet ytterligere, og TEK47 krever at alle bygg skal bidra betydelig til energiproduksjon. Robotene tar de tunge løftene på arbeidsplassen, og intelligente prosjekteringsverktøy hjelper oss å lage gode byer å bo i.

Tre og betong brukes om hverandre som likeverdige bygningsmaterialer, begge deler karbonnøytrale. De fleste nye høyhus ser ut som vertikale skoger på grunn av alle plantene og trærne som dekker fasaden, de fanger CO2 fra luften. Andre populære byggematerialer er selvreparerende betong og gjennomsiktig aluminium. Norge er fremst i verden på klimapositiv sement- og aluminiumproduksjon, og norskproduserte, gjenvinnende byggematerialer er populært.

Klimaendringene med våtere vintre og tørrere somre merkes, men hos oss i nord er endringene til å leve med. Norge, som alltid har vært et land med store forskjeller i klima, har brukt sine erfaringer og gjort kunnskapen om gode løsninger for klimatilpasning til et stort konkurransefortrinn internasjonalt.

Transportsektoren, både på landjorda, i lufta og til havs, er blitt utslippsfri. Vegtrafikken har vært gjennom en revolusjon med selvkjørende biler og busser, noe som betyr at vi kan bo «hvor som helst» i det langstrakte landet, og at Distrikts-Norge lever i beste velgående. Digitale hjelpemidler sørger også for effektivt vedlikehold av veier og infrastruktur. Med unntak av noen oppgradert togstrekninger mellom de store byene på Østlandet, er transport på bane i stor grad utkonkurrert fordi den er dyr og krever mye vedlikehold.

Ikke én dråpe går til spille i dette scenaroiet, verken av regnet som faller fra himmelen, materialene som brukes, eller av maten som produseres. Vannressursene utnyttes til det maksimale, vann til landbruk og industri gjenvinnes. Fosforkrisen er løst fordi fosfor gjenvinnes fra kloakk. For 30 år tilbake sto matavfall for 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Dette er fortid. Ny teknologi har ført til en matproduksjon som både er lokal og ekstremt ressurseffektiv.

Lavutslippssamfunnet – tilbake til røttene

Det fjerde scenariet i SINTEF rapporten

FNs klimakonferanse i 2032, ledet av Greta Thunberg, ratifiserte bindende klimaavtaler som siden har blitt strengt etterfulgt. Slik har vi nådd 1,5- gradersmålet. Verden har vært gjennom en gigantisk internasjonal dugnad der FNs bærekraftmål er blitt fulgt opp av internasjonalt forpliktende lovverk. Prinsippet om at «forurenser betaler» er del av både internasjonal og nasjonal lov.

DET KOM IKKE gratis, bak oss har vi en periode med mye internasjonal turbulens og økonomisk krise. Selv om vi har nådd målet, merkes klimaendringene med våtere vintre og tørrere somre, men hos oss i nord er endringene til å leve med.

Norge har måttet stenge av oljebrønnene, og et fungerende internasjonalt sanksjonsregime gjør at vi må ut med store summer i erstatning til de landene som er hardest rammet av klimaendringene. Tidligere rike land må i tillegg betale til et FN-fond for naturmangfold som brukes til bevaring og restaurering av naturområder.

I Norge lyktes vi ikke med en helhetlig strategi for å omstille oss lavutslippssamfunnet, og den norske bygg- og anleggsnæringen har sakket akterut i teknologiutviklingen. Digitale verktøy er i bruk, men norske bedrifter taper konkurransen om de store prosjektene mot globale aktører som Silicon Valley Construction og InstaBuild. Den norske næringen må nøye seg med å være underleverandører, både i private og offentlige prosjekter. Det er verken nok ressurser eller kompetanse til å ta i bruk ny teknologi effektivt nok.

Vi henger etter også når det gjelder kompetanse. Det pågår en hjerneflukt ut av Norge til de internasjonale virksomhetene som dominerer markedet for høyteknologiske lavutslippsprosjekter. Den engang så moderne infrastrukturen i Norge vedlikeholdes på nøysomt vis selv om distriktene er blitt nedprioritert, og det forsøkes så godt som mulig å dra nytte av kraftledningene og kommunikasjonsinfrastrukturen som ble bygd i storhetstiden.

Konsekvensen av at vi foreløpig ikke har lyktes med å gjøre transport på vei utslippsfri er at folk trekker inn til byer og sentrum fra utkantene. Prinsippet om at «forurenser betaler» gjelder, og drivstoff er derfor svært dyrt.

Oppgradering til bærekraftige bygg og bygging av jernbane utgjør det største markedet. Byggenæringen sysselsetter fremdeles mange, selv om en må se langt tilbake til de gode lønnsvilkårene som var i første del av 2000-tallet.

Norge er nå i en overgangsfase ledet av en mer positiv oppvoksende generasjon, som ser «tilbake til røttene» og mulighetene som ligger i en mer nøktern livsstil. Et sirkulærøkonomisk samfunn er i ferd med å stables på beina.

Husholdningenes stramme miljø- og klimabudsjett og kravet om nullutslipp i bygging og drift er absolutt, og disse begrensningene vekker gründerkreativiteten. Innovative nisjeselskaper basert på videreutvikling av gamle håndverkstradisjoner og innovasjon i byggematerialer blomstrer. Et av de mest fremadstormende selskapene er «Snekker Andersen». De baserer seg på gamle miljøvennlige byggetradisjoner som har gitt dem et grønt konkurransefortrinn i oppgraderingsmarkedet.

Vi har lite å rutte med, men er opptatt av det nære. Gjennom deling og grønnsaksdyrking i byene, og det at vi har nådd lavutslippssamfunnet, ligger det en ny optimisme og framtidstro. Det florerer av markeder der en kan få kjøpt lokale matvarer, brukte klær, og hvor gründerbedriftene tilbyr sine tjenester. Ikke bare studenter, men også voksne og familier, bor kollektivt. De fleste tar feriene i nærområdet eller som VR-reiser.

Dugnadsånden er vekket til liv etter at den dabbet av på 30-tallet, og organisasjonsgraden i næringen er i vekst. Vår norske modell, basert på tillit og likhet, er inne i en ny vår.

I DAG 2020

40-prosent næringen

Den sentrale rollen bygninger har i det moderne menneskets liv gjenspeiles også i miljøavtrykket. På global basis står bygninger for omtrent 40% av all materialbruk, samtidig som 39 % av energi- og prosessrelaterte utslipp stammer fra BAE-næringen. I tillegg er BAE-næringen den næringen som har høyest avfallsmengde årlig, med 25% i det norske avfallsregnskapet.

SSB: Nest lavest innovasjonsevne

FoU-ressurser er en viktig årsak til at innovasjonsaktiviteten i bygg- og anleggsvirksomhetene er lav.

Lavt utdanningsnivå, få kvinner

Utdanningsnivået preges av at majoriteten har utdanning tilsvarende videregående skole (69%), mens næringen har en relativt lav andel med høyere utdanning (12%). Det er også en næring som sysselsetter en relativt stor andel med kun grunnskoleutdanning (19%).

Kvinneandelen var i 2010 8,4% og 10 år senere har den økt noe (9,3%), men fremdeles er under en av ti som jobber i næringen kvinner. Spørsmålet om hvorfor næringen sliter med å rekruttere kvinner har mange svar, men tallene viser tydelig at det er nødvendig å tenke nytt for å løse problemet.

Arbeidslivskriminalitet er også en stor utfordring for næringen. 31% av virksomhetene A-krimsentrene har identifisert som trusselaktører, tilhører BAE-næringen. Problemet har mange årsaker, for eksempel stort innslag av ufaglærte utenlandske arbeidere, utfordringer med sosial dumping og et stort antall konkurser årlig.

Norges største næring i antall ansatte

BAE-næringen er, målt i verdiskaping, Norges nest største, bare olje- og gassnæringen er større. Hvis en måler i antall arbeidstakere, er BAE-næringen Norges største med 25% av de sysselsatte. Det viser hvor viktig næringen er for norsk sysselsetting.

En analyse av hvordan verdiskapingen i næringen fordeler seg, viser at entreprenørdelen står for ca. 40%, mens eiendom (utvikling, drift og utleie) står for 36%. Ser vi på sysselsettingsfordeling, er bildet helt annerledes. Entreprenørdelen har nesten 60% av arbeidsstokken, mens eiendom står bare for rundt 13% av sysselsettingen i næringen.

Pris- og kostnadsutviklingen i den norske næringen har vært høy, både sammenlignet med utviklingen i lignende land og i andre norske næringer. Det er store variasjoner i både i lønnsomhet og produktivitet innad i næringen. Driftsmarginen er høy for utleie av eiendom (28%) og eiendomsutvikling (17%), mens snittet for næringen totalt er lav (3,6%). Driftsmarginene er lave innen de utførende virksomhetene. De tekniske entreprenørene har allikevel en gjennomgående høyere driftsmargin enn andre entreprenører.

Se løsninger – ikke bekymringer

Den svenske futurologen Magnus Lindkvist oppfordret i sitt innlegg på Byggedagene i 2019 næringen til å gripe mulighetene, og ikke ensidig fokusere på bekymringene knyttet til megatrender som for eksempel urbanisering og digitalisering. Samtidig pekte han på at næringen har mange utfordringer: Den er syklisk og reagerer på de økonomiske konjunkturene, reaktiv fordi den bygger kun på oppdrag, har lav produktivitet, relativt lav anseelse blant talenter, og har utfordringer med å levere til avtalt tid og pris. Gjennom initiativet Sammen 2020 har næringen satt i gang et langsiktig arbeid for nettopp å synliggjøre næringen som en sentral del av løsningen på samfunnets bærekraftutfordringer. Det er viktig at næringen tar tak i de tema og utfordringer som Sammen 2020 peker på, og Framsikt 2050 er et bidrag i den debatten.

Samfunnsutvikling og megatrender

Globalisering

Mange mener situasjonen viser at det er behov for å bygge opp nasjonale løsninger og produksjon framfor fortsatt fri flyt over landegrensene fordi det vil gjøre oss mindre sårbare i krisesituasjoner. Skattlegging av importerte varer og tjenester basert på klimaavtrykk blir også løftet fram som et mulig virkemiddel. På den andre siden av debatten står de som sier at løsningen heller er mer globalisering, så framt den er bedre, tryggere og mer rettferdig. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan globaliseringen vil utvikle seg framover.

Demografi og urbanisering

BAE-næringen er helt i sentrum av det å utvikle løsninger som kan møte utfordringene. Et eksempel er framveksten av smarte byer, der målet er å forbedre private og offentlige tjenester og innbyggernes livskvalitet gjennom avansert bruk av teknologi og digitale løsninger slik at ressursene utnyttes optimalt. Det vil redusere byenes klima- og miljøproblemer og samtidig øke deres bærekraft og produktivitet.

Knapphet på ressurser

Årlig utvinnes omtrent 60 milliarder tonn av jordas ressurser. Det er nesten dobbelt så mye som i 1980. Ressursknappheten er allerede merkbar, og overforbruket av ressurser vil tvinge fram utvikling av nye materialer og nye løsninger for å møte behovene på en bærekraftig måte. Det vil påvirke BAE-næringen, som forbruker 40% av jordas materialressurser, sterkt i alle ledd i verdikjeden.

Sirkulær økonomi

I dagens lineære økonomiske modell, som baserer seg på å utvinne, produsere, bruke og kaste, blir under 9% av ressursene resirkulert.

I BAE-næringen er begrepet blitt særlig aktuelt de siste årene, blant annet innen ombruk av byggematerialer, ressurseffektiv oppgradering av bygningsmassen, avfallsfrie byggeplasser og avansert gjenvinning av glass og gips. Sirkulær produksjon er framtidens krav, og også her er BAE-næringen helt sentral i forhold til hvordan samfunnet lykkes med overgangen.

Fremtidsscenariene

SINTEF har valgt nettopp klima og digital transformasjon som drivere når de har utarbeidet framtidsscenarioene.

– Det grønne skiftet kommer, men om vi lykkes med å nå målene i forhold til global oppvarming, vet vi ikke ennå. Uansett vil digital transformasjon være avgjørende for de som skal stå frem som vinnere på andre siden, sier konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i SINTEF Community.

– I Framsikt har SINTEF sammen med næringen utarbeidet fire ulike bilder av hvordan framtiden kan bli. Vi har gjort dette for å sette i gang diskusjoner om hvordan vi skal møte framtiden.

Rapporten ble presenteret på årets digitale utgave av Byggedagene.

Les rapporten: Framsikt 2050 – Hvordan ser framtidens bygg- og anleggsnæring ut?

Se filmen her

Kontakt oss gjerne!

  • Finn informasjon om anerkjente miljøløsninger i nedtrekks-menyer og i artikler på forsiden
  • Synliggjør din anerkjente miljøløsning i våre digitale kanaler og vårt nettverk i byggenæringen
  • Få hjelp til å finne hva miljøsertifisering kan gjøre for din bedrift
  • Hold deg oppdatert på anerkjente miljøløsninger ved å melde deg på vårt Nyhetsbrev eller følge oss på FacebookInstagramLinkedIn!

post@greenbuilt.no / +47 47 84 77 74

Top