Du er her
Hjem > Post 3 > Ekstrem lavkarbonbetong – erfaringer, resultater og innovative løsninger

Ekstrem lavkarbonbetong – erfaringer, resultater og innovative løsninger

Klimahuset Oslo innendørs

Foto: Klimahuset Oslo er et Futurebuilt prosjekt med trevirke og lavkarbonbetong på gulvoverflater.

Årlig global betongbruk tilsvarer et fjell på en kvadratkilometer i omkrets og med høyde som Mount Everest. Det blir det klimagassutslipp av. Mer enn hele flyindustrien – før korona. Vi trenger radikale løsninger. Og «lavkarbonbetong ekstrem» er en av dem.

De som følger med i utviklingen tar nå samfunnsansvar for at vi når FNs 17 bærekraftsmål innen 2030. Med bare 9 år igjen til målene skal være nådd, må alle land i verden og alle menneskene i hvert enkelt land jobbe sammen. Med EU-taksonomiregelverket som inntrer i 2022, vil brune prosjekter blir ulønnsomt, men norske virksomheter ligger langt bak i utviklingen viser rapport fra Finanstilsynet.

Rimelig å redde planeten

Kostnadsdrivere i byggeprosjekter er ikke miljøtiltakene, men grunnforhold, entreprenørforhold og framdrift, hevder Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse. Ofte beregnes tiltak enkeltvis, for eksempel energitiltak, og regner ikke med at en investering ett sted gjør at du sparer penger et annet sted. For eksempel vil en bedre og noe dyrere klimaskjerm gjøre at du kan fjerne radiatorene under vinduene og spare tilsvarende. En dyrere eksponert himling vil kunne gi besparelser på kjølesystemet. Bygg.no

Tre veier til mål i byggenæringen

Materialbruk står igjen som den store kilden til klimagassutslipp fra byggeprosjekter, etter hvert som vi får kontroll på energibruk og byggeplassutslipp.

Stein Stoknes fra Futurebuilt foreslår denne prioriteringen for at miljømålene nås i eiendomssektoren på Frokostwebinaret 2.november 2020:

1. Bygge mindre nytt og mer vedlikehold av eksisterende bygg

2.Bygge sirkulært slik at det blir enklere med avfallsreduksjon, ombruk og resirkulering

3.Materialer med lav miljøbelastning

Trevirke gir gode klimagassberegninger for bygg og i Norge har alle trevirkeprodusenter miljøsertifisering av skogdriften (FSC/PEFC).

Betongnæringen med Bygg-Uten-Grenser har arbeidet med løsninger for å redusere klimagassutslipp i 10 år.

Miljø er mer enn klima og alle byggematerialer har sine utfordringer og forbedringspotensiale. For å nå miljømålene er det nødvendig å vite 1) hva vi skal redusere med et tydelig miljøbudsjett og 2) hvordan vi skal komme dit med et miljøregnskap, poengterte Christoffer Skaar, seniorforsker på LCA i SINTEF FME ZEN..

Klimagassutslipp og forskning med betong

Betongnæringen står for ca. 5% av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn det dobbelte av flyindustrien som var ca. 2% før korona. Det er sementproduksjonen som står for 2/3 av klimagassutslippene til betong i Norge med frigjøringen av karbon fra knusing av kalksten til bindemiddelet klinker..

Betongnæringen i Norge og Europa har arbeidet en årrekke med å løse sine utfordringer med karbon fangst og lagring (CCS) og andre bindemidler enn klinker.

Karbon fangst og lagring

Norcem sitt radikale prosjekt med karbon fangst og lagring i sementproduksjonsanlegget i Brevik vil redusere klimagassutslippene fra kalsineringsprosessen i produksjonen. De har ambisiøse mål og tiltak for å redusere klimagassutslippene med 50% innen 2030 og nullutslipp i 2050. Beslutning om videre støtte for utvikling blir klart i Statsbudsjettet i desember 2020, sier Per Brevik fra Norcem.

Nye tilsetningsstoffer

Andre bindemiddel enn sement i betongen er grep som kan redusere klimagassutslippene. I dag er flyveaske fra avfall i kullkraftverk og masovnslag fra avfall i jern/stål produksjon vanlige erstatninger for sement i lavkarbonbetong. Når kullproduksjon stanser vil imidlertid flyveaske bli uaktuelt som bindemiddel.

Avfall fra aluminiumsproduksjon sammen med leire gir flere muligheter for evigvarende betong ifølge Harald Justnes, sjefforsker i SINTEF. Fremtidsprosjektene SINTEF FME ZEN forsker nå på andre tilsetninger som leire og avfall fra aluminium som gir like god styrke som armert betong.

Andre muligheter kan være å tilrettelegge bedre for avfallsreduksjon eller ombruk som med dagens regelverk er svært krevende.

Riktig type betong med riktig styrke med kompetent utførelse er vesentlig for rett produkt på rett sted til et varig bygg. I dag beregnes 60 år som normal varighet for bygg.

Standardregelverket for riktig styrke i bygg har gitte krav om prosentandeler for ulike tilsetningsstoffer i betong.

Erfaringer

Å stille gode krav til bedre løsninger er avgjørende for utviklingen, men å redde planeten med utprøving av nye løsninger er ikke helt gratis. Miljødirektoratet støtter modige utviklere som vil ta nye løsninger i bruk  med Futurebuilt prosjekter i Oslo og omegn.

Slaggbetong

Nye måter å jobbe på, ukjente herdeprosesser for kaldt klima og få tilbydere er noen utfordringer for fremoverlente utviklere som tester nye betongløsninger i Norge. Nye løsninger er mer kostbart for første prosjekt, men for hvert prosjekt blir det enklere og kostnadene reduseres, forklarer Nils Ivar Nilsen og Karli Christian Mathiesen fra Veidekke Entreprenør.

Veidekke har erfaringer med slaggbetong i Oksenøya senter og Ruseløkka skole i Oslo. Det er en del fordeler, ulemper og suksesskriterier med slaggbetong for utførende ledd i prosjektene. God planlegging er alltid viktig, men særskilt viktig for nye løsninger som er ukjent for bestilleren og utførende ledd.

Hybridbetong

Skanska har benyttet hybridbetong på Høgskolen i Bergen. Skanska har opparbeidet seg erfaringer med klimagassberegninger og gjennomføring av prosjekter med hybridbetong som standarden tillater, forklarer Sverre Smedplass sjefsrådgiver i Skanska. Felles bransjestandarder for lavkarbonbetong, som er utviklet, er en vesentlig driver i utviklingen.

Etterspørsel etter lavkarbonbetong

Klimahuset i Oslo er et Futurebuilt prosjekt som har benyttet lavkarbonbetong kun til gulvoverflaten.

Med økte krav etter lavere klimagassutslipp vil flere produsenter levere bedre løsninger. I dag er det få aktører i Norge som tilbyr lavkarbonbetong fordi leverandørene følger markedets etterspørsel. Vi må levere det markedet etterspør, sier Lars Buskerud fra Skedsmo betong. Ja, må dere det, spør Stein Stoknes fra Futurebuilt.

Hvordan kan virksomheter bli klare for EU-Taksonomi i 2022

En utfordrende prosess mot forbedring må anerkjennes, men alle norske virksomheter bør starte prosessen for å være klare for EU-Taksonomiregelverket som iverksettes i 2022.

Vi kan hjelpe din virksomhet med å velge rett miljøsertifisering og i prosessen for miljøtiltak som passer din unike virksomhet.

De som allerede har startet prosessen og kan dokumentere gode miljøprestasjoner bør kommunisere dette. Det er et velfortjent konkurransefortrinn nå.

Vårt erfarne team kan bistå med strategi, innhold, publisering i fagpresse, dagspresse og digitale kanaler.

Feil kommunikasjon kan imidlertid bli kostbart. Det har Tine, Nationaltheateret, HM og Kappahl erfart. NrK.

Vi kan være sannhetsvitne for helse- og miljødokumentasjon til produkter og tjenester.

KONTAKT OSS

  • Miljøledelse konsulent
  • Strategi for bærekraft-kommunikasjon til proffmarkedet i byggenæringen
  • Synliggjør din miljødokumenterte løsning med sannhetsvitne
  • Finn anerkjente miljøløsninger i nedtrekksmenyer og artikler

Hold deg oppdatert på miljøløsninger ved å melde deg på vårt Nyhetsbrev eller følge oss på Facebook, Instagram, LinkedIn!

+47 47847774 /  post@greenbuilt.no

Top