Regjeringen og cicero om klimarisiko og rapportering til EU-Taksonomi

Foto: Troldtekt Akustikk. Er miljøsertifisering grønnvasking?

Investorer og långivere etterspør i stadig større grad informasjon om bærekraft og klimarisiko fra selskaper. De ser at klimaendringer, teknologiutvikling og strammere klimapolitikk allerede har økonomiske konsekvenser og forventer at disse vil øke i fremtiden. Dette gjelder ikke bare fysisk klimarisiko, men også risikoen for at endringer i klimapolitikk og teknologiutvikling får direkte betydning for verdien av investeringer.

I EU pågår det et omfattende arbeid med å legge til rette for at finansnæringen bidrar til omstilling til en lavutslippsøkonomi. Et sentralt tiltak i arbeidet er klarere og mer omfattende krav til bærekrafts- og klimarisikorapportering for både selskaper og finansmarkedsaktører. Europakommisjonen arbeider også med utviklingen av et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet som er relevant for norske selskaper gjennom EØS-avtalen.

Arbeidsgruppen Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) har anbefalt et rammeverk for rapportering om klimarelatert risiko som kan hjelpe selskaper å identifisere klimarelaterte trusler og muligheter. Selskaper anbefales å rapportere på spesifikke klimamål og resultater, og hvordan selskapet vil bli påvirket av ulike klimascenarier, inkludert scenarioer i tråd med ambisjonene i Parisavtalen.

Regjeringen inviterte markedet til webinar i samarbeid med CICERO – senter for klimaforskning, om hva som kreves av klimarapportering fremover.

Offentlige og private krav

Geir Olsen er statssekretær i Finansdepartementet.

-Klimarisiko er ekstremt tydelig fysisk ,som kvikkleireraset på Gjerdrum nylig, og det er et internasjonalt samtaletema. Alle internasjonale møter viser svært tydelig at klimarisiko har stor prispåvirkning. Private og offentlige virksomheter må spille på lag for å nå sammenlignbare mål, mener han.

-Nye miljøkrav i EU-Taksonomi stilles i første omgang til selskapsrapportering for de selskap som har krav om å rapportere ikke-finansiell påvirkning i dag. Disse kravene vil påvirke mindre leverandører til å levere, forklarer Olsen.

Les mer om
Norske virksomheter ligger langt bak i utviklingen. Finanstilsynet.

Les også
1 av 5 kommuner følger miljøkrav i anbud

Mathisa Fischer er statssektretær i Klima- og Miljødepartementet.

-Der det er risiko er det også muligheter. Omstillingen vil sørge for at offentlige innkjøpere stiller strengere miljøkrav. Det skaper nye arbeidsplasser. Det lønner seg å være tidlig ute fordi kravene blir strammere fremover og dette forstår investorene, sier Fischer.

CICERO: Klimarisiko og scenarier

Glen Peters er forskningsleder i CICERO Senter for klimaforskning.

Det arbeides med to scenarier for klimarisiko i dag;

• Fysisk risiko er for eksempel temperaturøkning, stormer, skred som kan ramme fabrikken direkte eller leverandørene.
• Overgangsrisiko er teknologiske fremskritt, samfunnskrav og politikk som kan skje raskere enn forventet.

-Dagens politikk vil gi en temperaturøkning på 3 grader celcius. Hvilken klimarisiko vil virksomheten måtte ta hensyn til av flom, stormer, økt havnivå om 10 eller 20 år dersom dagens politikk videreføres?

-Dersom alle land reduserer klimagasser med 5% årlig vil vi likevel se en temperaturøkning på 2 grader Celcius i 2050.

-En teknologi som kan gi bedre scenarier er Carbon Dioxide Removal (CDR), men foreløpig er ikke teknologien tilstrekkelig utviklet til å kunne medregnes i eksakte tall.

-Scenariene, som forskere og selskap gjennomfører, er en del av puslespillet, men viser ikke hele sannheten. Etter hvert som kunnskapen øker, vil scenariene kontinuerlig utvikles.

Peters anbefaler å starte gjennomgang av virksomhetens mulige scenarier for fysisk risiko og overgangsrisiko. Cicero kan bistå virksomheter i dette arbeidet.

TCFD: Strategi for klimarisiko og muligheter

Martin Schancke er TCFD medlem og styreleder i FN-støttede Principles for Responsible Investement.

-Klimarisiko er en krevende prosess på lik linje med alle andre selskapsprosesser og risikostyring.

-Rapportering og rammeverk for klimarisiko i selskapsrapporteringen forventes å inneholde tydelig styring, strategi, risikoledelse, beregninger og mål.

Artikkelen fortsetter etter foto.

-Mange blir overveldet av de nye kravene, men start i det små med å lage en god strategi-prosess hvor klimarisiko og -muligheter blir mer kvalitativt underveis, anbefaler Schancke.

TCFD har utviklet en teknisk veiledning for selskapsrapportering om klimarisiko.

Dagens og fremtidens krav til selskapsrapportering

Kjersti Okstad Kirkeby er senior tilsynsrådgiver i Finanstilsynet.

-Dagens regnskapslov dekker ikke de nye behovene. Virksomhetene må forberede seg på å innrette virksomheten til hva som er relevant, vesentlig og konsistent å rapportere om bedriftens bærekraftige utvikling. IASB viser til at klimarisiko bør rapporteres som Stranded Assets og er ikke begrenset til kun olje og gassnæringen.

-Fra mars 2020 innfører Stortinget mer detaljert og omfattende regnskapslov i tråd med EU Taksonomi som blir standard rapportering. Det vil være to hovedregelsett i bærekraftig rapportering: EU 2019/2088 Forordning bærekraft og EU 2020/852 Rammeverket.

-Klassifiseringsforordningen (EU-Taksonomi) er grunnmuren som vil gi sammenlignbarhet av miljøpåvirkninger og forhindre grønnvasking. Den vil omhandle eiendeler og prosesser.

-Ny norsk lov vil innføres i første kvartal 2020 med utvidede krav til selskapsrapportering. Foreløpig er tekniske kriterier til ny lov uavklart og utsatt grunnet stor mengde høringssvar til behandling, sier Kirkeby.

Les også
Nordea, Entra Eiendom, Yara og Storebrand deler praktiske erfaringer med bærekraft rapportering.