Nordea, Storebrand, Entra Eiendom – praktiske erfaringer med bærekraft arbeid

Foto: Troldtekt Akustikk. Er miljøsertifisering grønnvasking?

CICERO, Nordea, Entra, Yara og Storebrand deler praktiske erfaringer med bærekraft arbeidet

Investorer og långivere etterspør i stadig større grad informasjon om bærekraft og klimarisiko fra selskaper. De ser at klimaendringer, teknologiutvikling og strammere klimapolitikk allerede har økonomiske konsekvenser og forventer at disse vil øke i fremtiden. Dette gjelder ikke bare fysisk klimarisiko, men også risikoen for at endringer i klimapolitikk og teknologiutvikling får direkte betydning for verdien av investeringer.

I EU pågår det et omfattende arbeid med å legge til rette for at finansnæringen bidrar til omstilling til en lavutslippsøkonomi. Et sentralt tiltak i arbeidet er klarere og mer omfattende krav til bærekrafts- og klimarisikorapportering for både selskaper og finansmarkedsaktører. Europakommisjonen arbeider også med utviklingen av et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet som er relevant for norske selskaper gjennom EØS-avtalen. Klimarisiko og rapportering. Regjeringen.

Bærekraftig klassifisering i EU-Taksonomi

For å kunne klassifiseres som bærekraftig må en økonomisk aktivitet bidra positivt til ett eller flere av EUs miljømål fra 2022:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
5. Forebygging og kontroll av forurensning
6. Beskyttelse av sunne økosystemer

Skade kan ikke utøves på noen av disse kriteriene og rapporteringen for store finansforetak starter fra 2021. Store foretak vil ha bærekraft dokumentasjon for sin finansiering og fra sine leverandører. Slik vil alle bedrifter bli berørt..

Les mer om
Krav til rapportering, forbedring og kommunikasjon med EU-Taksonomi

Klimarisiko og scenarier

Glen Peters er forskningsleder i CICERO Senter for klimaforskning.

-Det arbeides med to scenarier for klimarisiko i dag;

• Fysisk risiko er for eksempel temperaturøkning, stormer, skred som kan ramme fabrikken direkte eller leverandørene.
• Overgangsrisiko er teknologiske fremskritt, samfunnskrav og politikk som kan skje raskere enn forventet.

– Vi operer med scenarier for 1,5, 2 og 3 grader Celcius oppvarming. Med dagens politikk vil vi nå 3 grader oppvarming i dette århundre og vi vil med dagens teknologi ikke kunne unngå 1,5 grader oppvarming. Fysisk risiko vil være betydelig for mange virksomheter. CICERO kan bistå virksomheter med andre parts klimarisikovurderinger.

Strategi for klimarisiko og muligheter

Martin Schancke er TCFD medlem og styreleder i FN-støttede Principles for Responsible Investement.

-Klimarisiko er en krevende prosess å vurdere og rapportere om.

-Rapportering og rammeverk for klimarisiko i selskapsrapporteringen forventes å inneholde tydelig styring, strategi, risikoledelse, beregninger og mål.

Artikkelen fortsetter etter foto.

-Mange blir overveldet av de nye kravene, men start i det små med å lage en god strategi-prosess hvor klimarisiko og -muligheter blir mer kvalitativt underveis, anbefaler Schancke.

Praktisk erfaring med klimarisikorapportering og forventninger til nytt EU-regelverk

Kristin Halvorsen er leder i Cicero og møteleder for paneldebatten på webinaret.
-Kort oppsummert er vi ikke i mål enda. Bærekraft arbeid vil kreve mye systematisering, kunnskap og erfaringer med fornuftige standardiseringer fremover. Deltagerne er samstemte i at det er på høy tid at bærekraft prosessen starter i styrerommene og at arbeidet kommuniseres til omverden.

Start prosessen og kommuniser dine resultater og mål!

Thina Saltvedt er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

-Selskaper bør starte miljøprosessen nå og snakke med sine samarbeidspartnere.

-Bærekraftrapportering er en ressurskrevende prosess for bankens investeringsgruppe fordi bærekraft ikke er binært som finansnæringen har erfaring med i tradisjonelt arbeid. Det er kaotisk og uoversiktlig å finne frem blant mange initiativer før EU-Taksonomi inntrer. I dag leter egne team i banken etter miljødokumentasjon ofte på selskapenes hjemmesider. Det er et evig surr med forskjellig score og ratinger.

-Mer gjennomsiktighet i bærekraft arbeidet og enhetlige ratinger er et behov vil utvikle seg med EU-Taksonomi. Små selskap vil ikke slippe unna, når de store finansforetak må kreve bærekraft dokumentasjon for sine investeringer og finansiering.

– Styret bør starte prosessen for fysisk risiko og overgangsrisiko med det samme. Dette arbeidet og dokumentasjonen bør kommuniseres tydelig til omverdenen for å få et fortrinn med investeringer og finansiering, anbefaler.Saltvedt.

Strømlinjeformet datagrunnlag og bærekraft prosesser

Bård Bringedal er leder for aksjeforvaltning i Storebrand Asset Management.

-Jeg er enig i at det er et virvar av miljørapporteringer i verden i dag. I alle møter så vel i Asia som i Norge må vi snakke om bærekraft og det må dokumenteres. I dag er det  en datautfordring uten strømlinjeformet dokumentasjon og utallige nettsider å lete gjennom. Ulike forhold innen bærekraft skal måles mot hverandre og gir krevende scoringsmuligheter fra mørkegrønn til mørkebrun.

-Det er på høy tid å starte arbeidet med bærekraft prosesser for risiko og muligheter. Ikke få panikk over overveldende informasjon, men start med selskapets direkte påvirkning!

Tydelige krav i offentlige innkjøp og endringer i regelverk

Anders Olstad er finansdirektør i Entra Eiendom.

-Siden 2010 har klimatiltak vært høyt prioritert på styrenivå hos Entra Eiendom. Klima er tema på alle styremøtene og vi er ledende på ombruk og plusshus i Norge. Virksomheten har prioritert datagrunnlag for energi, materialer og avfall i sine KPI’er.

-Fokus i styret har vært å gi incentiver til organisasjonen hvor de ansatte blir målt og oppnår bonus for godt miljølederskap.

-Utfordringene for bygg, i tillegg til at det er krevende med enhetlig dokumentasjon, er at driftsansvar og forvaltning med energibruk overlates til leietakere.

-Finansrapportering indikerer klare og enkle mål og om målene er oppnådd eller ikke. I dag faller for stor andel av vitenskapen utenfor miljøtiltak, som å vurdere nybygg framfor rehabilitering og drift.

-Offentlige innkjøpere må stille strengere miljøkrav til leverandørene og ikke kun bør-krav som i dag, mener Olstad. Oslo kommune er i front og stiller krav til for eksempel ombruk av materialer til tross for at det er nypløyd mark med teknisk krevende regelverk. Tullinkvartalet kostet «skjorta» for å finne riktig dokumentasjon og å sertifisere bygget av en uavhengig part.

-Det er behov for regelendring slik at sirkulærøkonomi kan gjennomføres, hevder Olstad.

Binær og holistisk tilpasning

Lars Røsag er finansdirektør i Yara International som produserer mineralgjødsel.

-Bærekraft har akselerert voldsomt etter at Yara startet bærekraft rapportering i 2019. Det er imidlertid for mange standarder og definisjoner på bærekraftig dokumentasjon. IFRS og WEF arbeider iherdig for å standardisere klimarapportering, men mye er vanskelig å måle pedagogisk.

-Finans er gode på binær dokumentasjon, konsolidering og kontroll, men sikrer kun kjerneverdiene. Finansrapportene mangler helhetlig forståelse som for eksempel hvor mye matjord som beholdes og hvor mye landarealer som benyttes til dyrkning over tid.

-Yara prioriterer 1) Lønnsomhet 2) Mennesker 3) Miljø og klima.

-Tør å starte reisen med klimarisiko! Ha en åpen dialog i styrerommene omkring utfordringene og mulighetene. Rapportering vil sikre transparens og objektivitet for videre arbeid i den krevende prosessen, er Røsag sin anbefaling.

Les om
Hvordan du kan starte bærekraft prosessen.