Du er her
Hjem > Alle artikler > Professor om bærekraftig skogbruk – uten flatehogst, kunstgjødsel og sprøytemidler

Professor om bærekraftig skogbruk – uten flatehogst, kunstgjødsel og sprøytemidler

Tradisjonell tulou i sørvest Kina i leire og tre, kollektivet som huser opptil flere titalls familier. En konstruksjonsmåte med tilnærmet null fotavtrykk. Foto: Chris Butters.

Debatten om bærekraftige løsninger pågår for fullt i byggenæringen og trevirke har fått en eksplosiv etterspørsel de seneste år. 

Bærekraftig skogbruk

Livsløpsanalyser viser oftest at trevirke fra sertifisert skogbruk, unntatt tropisk tømmer, er det mest klimavennlige byggematerialet fordi det binder Co2 i hele levetiden frem til avfall. Men må skogbruket bli mer bærekraftig for å overholde planetens tålegrenser?

Flatehogst som blir stadig mer vanlig i industrihogst er verken lønnsomt eller bærekraftig til tross for sertifisering av skogdriften (PEFC), hevder Naturvernforbundet.

En svensk professor i skogbruk, Mats Hagner, har gjennom 30 år utviklet en hel vitenskap rundt en alternativ skogskjøtsel. Lønnsomheten i driften ivaretas ved at man hogger i hovedsak store trær, og med en større andel av sagtømmer, og ved at foryngelsen i all hovedsak kan skje naturlig – og derfor gratis.

Naturkultur, som metoden kalles, bidrar til et vesentlig mer åpent og variert skogbilde, mer likt det man hadde før krigen – den gangen konfliktene mellom friluftsliv og skogbruk var minimale. Men for det biologisk mangfoldet er ikke metoden i seg selv noe sesam-sesam. Det må kombineres med andre tiltak: Noen trær må få stå og vokse inntil de dør av seg selv. Døde trær må få være igjen i skogen og lauvtrær ivaretas. Myr og sumpskog må få stå urørt, slik de også skal i dagens skogbruk (i alle fall ifølge sertifiseringen).

Fordelene med naturkultur er store:
  • Man får en like stor produksjon av trevirke, men med bedre kvalitet
  • Lønnsomheten for skogeieren blir bedre
  • Samfunnet får mer verdifulle produkter
  • Som følge av at skogen ikke snaues ned, får vi vesentlig større karbonbinding
  • Friluftsliv og naturopplevelse blir begunstiget ved at man unngår snauhogst og tette, uframkommelige ungskoger
  • Vi unngår at den drevne skogen blir en kraftig barriere for artenes vandring og spredning, slik tilfellet er i dag.
  • Kombinert med et tilstrekkelig vern (dvs. vern av 10 % av den produktive skogen), vil naturkultur bidra vesentlig til et mer bærekraftig skogbruk. Slik vi alle ønsker.
  • Les hele artikkelen til Naturvernforbundet i deres magasin Grevlingen her
Miljøbygg er et mangfold av løsninger

Chris Butters er GAIA arkitekt, forfatter av flere bøker om økologisk byggeskikk, tidligere forsker ved School of Engineering i England og er i dag forsker ved Senter for Miljø og Utvikling (SUM) i Oslo. Han mener at det internasjonalt ikke er nok insentiver for bærekraftig utvikling, og at norske grunnverdier, som nøysomhet med ressurser, holder på å forsvinne.

Chris Butters portrett
Chris Butters

Miljøbyggkriteriene til Gaia arkitekter er arealeffektivitet, energieffektivitet, ventilasjon, materialer, tomt kretsløp og andre miljøkvaliteter.

GAIA har spesielt vært opptatt av helseaspektet og «bygg som er sunne både for mennesker og for miljøet».

Vi lever i en tid der økonomien er styrende, og gode lavenergihus er også positive for lommeboken. Det er mye smart som er bra, men her trengs en stor dose skepsis. Mennesker skal ikke passiviseres av teknologi og automatikk. Forskning viser at energibruken senkes når du gir menneskene kontroll over styringen.

Teknologi er ikke det som ‘bærer’ samfunnnet, det er bare hjelpemidler og ofte bare ‘dingser’ som folk tror de må ha. Vi får aldri et smart bygg uten smarte, dette vil si bevisste og rimelig nøkterne, mennesker, sier Butters. Cultura Bank

I boken Fra passivhus til sunne hus. viser Chris Butter flere eksempler på god byggeskikk for helse og miljø.

Studier i dag sier at materialvalg er vel så viktig som energi for boligers fotavtrykk.

Vi begynte å fokusere på sunne og utslippsfattige materialer for lenge siden, men det fikk lite oppmerksomhet. Siden har det blitt fokusert mye på energi, jeg vil nesten si overfokusert. Poenget er at når en reduserer varmetap til nesten null i dagens lavenergibygg, så blir energien som går til produksjon av byggematerialene en stor del av totalregnestykket.

Halvparten av hele energibruken og CO₂ avtrykket til en miljøbolig, beregnet over hele dens levetid, kan ligge i materialene, sier Butters.

Grønn vekst er rake motsetning til bærekraftighet

Vi lever i et samfunn der industrien vil selge ting. De er ikke interessert i ting som har lang levetid, da selger de mindre.

Butters har jobbet med Riksantikvaren i Norge og lignende miljøer i andre land. Disse vil bevare gamle bygg, vinduer for eksempel, og utbedre disse energimessig, fordi de har historisk verdi, er pene og ofte av fremragende trevirke.

Mens industrien vil ha oss til å hive alle sammen og kjøpe nye energivinduer. Men livssyklusanalyser påviser at det ofte er bedre miljømessig å bevare de gamle enn å kaste ting og forbruke nytt.

Og her er skillet: Det å ta vare på, vedlikeholde og utbedre ting, er bærekraftig. Men da selger du jammen mindre og skader den økonomiske veksten, som jo er dagens religion. ‘Grønn vekst’ innebærer en strak motsetning. Vi må vite hvilken side vi står på, sier Butters.

Bedre å rehabilitere eldre bygg enn å bygge nytt

Butters forteller at i Kina bygger man 2 milliarder kvadratmeter nybygg hvert år. Det tilsvarer hele Norge, hvert eneste år.

Men i Europa der befolkningen ikke vokser mye, trenger vi mer fokus på eksisterende bygg. Derfor mener Butters at det er helt riktig at Cultura også åpner for rehabilitering med miljøboliglånet.

En må gjerne også sette høyere krav til nybygg, for eksempel energimerke A eller B, mens det vil være fremragende om en klarer å rehabilitere en gammel sveitservilla fra energimerke F til C.

Da fortjener de også et gunstig lån, sier Butters. Det kommer frem i artikkelen at Cultura Bank har åpnet opp for et gunstig miljøbolig lån.

“Passivhusentusiastene i Norge har hatt et snevert syn. Fremtiden krever nytenkning, vi må åpne for mangfold, ikke satse alt på det som et bestemt forskningsmiljø bedyrer. Man oppnår ikke en bærekraftig verden med smart teknologi.», uttaler Butters.

Mer insentiver og norske grunnverdier

Internasjonalt, overalt, er det ikke nok insentiver for bærekraftig utvikling. Man må også si at norske grunnverdier, som nøysomhet med ressurser, er i ferd med å smuldre opp.

La meg ta et eksempel. For 30–35 år siden – den gang sosialdemokratiet fungerte – ga Husbanken lån til familieboliger opp til 120 m2, ikke mer. Om du ville bygge større, måtte du skaffe deg dyrere tilleggslån. Med andre ord, vi ble oppfordret gjennom lavrentelån til nøkternhet i forbruket, og Husbanken hadde enorm påvirkningskraft. Dette trenger vi mer enn noen gang i dag, men det er borte.

Slik at lavere forbruk, det som politikerne sier at vi skal ha, blir gunstigere og lettere tilgjengelig.

Vi må fremme eviggrønne verdier, som beskjedent forbruk og omtanke for miljøet.», avslutter Butters til Cultura Bank. Les hele intervjuet og om miljøbygg lån

Stoknes og Rocktrøm: Grønn Vekst er mulig

Per Espen Stoknes portrettDen internasjonalt anerkjente klimaforsker, forfatter og psykolog, Per Espen Stoknes, hevder på sin side at grønn vekst er mulig og i tråd med psykologien.

Jeg har god forståelse for skepsisen hos mange i miljøbevegelsen mot enhver form for økonomisk vekst som likner den vi hadde på 1900-tallet. Det er den samme type vekst vi fortsatt ser i mange land, også Norge.

Jeg er selvsagt også selv svært kritisk til denne “grå” økonomiske vekstens bivirkninger, på både økosystemer og sosial ulikhet. Harvest Magasin.

Min system-kritikk vokser frem fra mine røtter. Jeg står med begge beina plantet i grønn tenking, den dypøkologiske tradisjon fra Arne Næss etc. Jeg har i alle år vært vekstkritisk.

Psykologien kan redde oss fra klimakrisen

– Vi må slutte å gi folk skyldfølelse, men heller motivere positivt, sier Stoknes til Aftenposten.

Per Espen Stoknes utga boken «Grønn Vekst» – En sunn økonomi for det 21.århundre» i  2020.

Greenbuilt sitt spørsmål til videre debatt

Har vi tid til å motivere positivt eller må vi få like strenge mijløkrav som finanskrav og Finanstilsynet? For mennesker har vel en tydelig tendens til å tenke kortsiktig og forsvare sitt eget forbruk.

KONTAKT GREENBUILT

  • For publisering av anerkjente miljøløsninger
  • Miljøsertifisering konsulent tjeneste.
  • Oversikt over miljødokumenterte produkt og prosjekt finner du i nedtrekksmenyene
  • Siste nytt om byggevarer for sunt inneklima og utemiljø finner du på FacebookInstagramTwitter og med Nyhetsbrev.

+47 47847774
post@greenbuilt.no

Top