Du er her
Hjem > Annoser 1 > Miljødokumentasjon for å være med videre

Miljødokumentasjon for å være med videre

Foto av Troldtekt i Hallenbad

 Foto: Troldtekt. ESG trender i eiendomsinvesteringer i Europa.

For norske selskaper handler det grønne skiftet om å redusere risiko, øke attraktiviteten og bygge verdier for investorer og interessenter. I dette arbeidet blir det vesentlig å ha på plass en god klimastrategi som tar høyde for risiko i hele verdikjeden og som sikrer at bedriften er “future proof.”

Klimaindeksrapporten i 2021 fra PwC viser imidlertid at flertallet av norske virksomheter fortsatt har en lang vei å gå.

Skal vi nå målet om netto nullutslipp blir det viktig å lære av dem som allerede gjør mye bra – Norges klimaledere, som ligger et hestehode foran resten av oss og som påvirker hele verdikjeden deres.

Leverandørkjedene er hovedfokus for å nå klimamål

Pwc sin Klimaindeks 2021 viser at norske virksomheter henger etter på klimatiltak for å nå Parisavtalens mål om 1,5 grader oppvarming sier Hanne Løvstad under Arendalsuka 2021. Hun er partner og leder for bærekraft og klimarisiko i PwC.

Det som virkelig betyr noe, er indirekte utslipp viser klimarapportene. -Det er såklart bra at ledelsen flyr mindre, men det er ikke der skoen trykker, sier Løvstad.

Klimarisiko innebærer alle utslipp for overgangsrisiko og fysisk risiko, direkte og indirekte risiko.  Overgangsrisiko kan være endret mønster i etterspørsel eller politiske incentiver og regulativer. Fysisk risiko kan være flomkatastrofer, tørke eller branner på egne eiendommer eller i verdikjedene.

De virkelig store utslippene er fra produksjon og transport av varene. Leverandørkjedene har ti ganger så store utslipp som egen virksomhet. Andelen er aller størst for bank- og finansbransjen, hvor indirekte utslipp utgjør 99,97% av de totale utslippene. I energibransjen, inklusive olje og gass, utgjør indirekte utslipp 95 % av totalen, mens den i varehandel og retail utgjør 89,7 %. Andelen er lavest for oppdrettsnæringen og industriselskaper, men også her utgjør indirekte utslipp 85 % og 75 % av de totale utslippene.  Her ligger det en stor omstillingsrisiko, hevder Løvstad.

Tallene illustrerer viktigheten av at næringslivet kartlegger indirekte utslipp for å få et helhetlig bilde på sin klimapåvirkning. For svært mange selskaper er det de indirekte utslippene som bør være hovedfokus i en klimastrategi, sier Løvstad.

Utslippskutt i kun fire av hundre selskap

41% av virksomhetene i Norge har en klimastrategi i 2021 hvilket er økt fra 16% i 2020, men kun fire av de 100 største selskap har mål for utslippskutt.

Klimaindeksen viser at fire av ti virksomheter i Norge kommuniserer en tydelig klimastrategi (i motsetning til for tre år siden da tallet var nesten én av ti). Tre av ti har satt strategiske mål for utslippskutt i tråd med Parisavtalen.  Samtidig er det få som kan vise til utslippskutt de siste tre årene. Funnene indikerer at mange selskaper kan ha satt mål og lagt en strategi for kutt uten at de har gjort en god nok kartlegging av dagens utslipp. Det er lettere å sette mål enn å oppnå resultat. I verste fall er det en fare for at mange selskaper ikke vil nå målene og at klimaendringene vil forsterkes. Vi må kutte raskere, sier Løvstad.

Mål og handlingsplaner fra kommunikasjonsavdelingen til kjernevirksomheten

Som i enhver annen strategi for virksomheter anbefaler PwC handlingsplaner med ansvar og styringsstruktur for å måle framdriften.

For å nå målene er det avgjørende å engasjere organisasjonen og jobbe sammen med leverandørene, hevder Løvstad.

Det som er helt forretningskritisk for konkurransekraften fremover er at mål og handlingsplaner innlemmes i kjernevirksomheten, ikke kun i kommunikasjonsavdelingen, sier Løvstad.

EU-taksonomien tilsier at finansinstitusjonene skal jobbe aktivt for å redusere:

Scope 1 – Direkte utslipp som eier kontrollerer

Scope 2 – Forbruk av elektrisitet

Scope 3 – Alle andre klimagassutslipp i verdikjeden som oppstrøm, frakt og leverandører.

Scope 1 og 2 er pålagt og scope 3 er anbefalt for EU-Taksonomi rapporteringen.

De som rapporterer på scope 3 viser at i gjennomsnitt 99,9% av «fotavtrykket» er fra denne delen.

Helhetlige handlingsplaner som innebærer rapportert signifikant forbedring av klimagassutslipp, klimatilpasning, sirkulærøkonomi eller sunne økosystemer og som ikke skal være til skade for noen av disse områdene innebefattes i taksonomien.

Regulativene kommer dersom oppfordringer ikke gjennomføres, er vår erfaring, sier Løvstad.

Krav om kvalitet i data lenger bak i leverandørkjedene

For å oppnå målene er kvalitet i data avgjørende for troverdige sammenligninger og kontroll, fortsetter Løvstad.

Bedre kartlegging av utslipp i hele verdikjeden er en forutsetning for en helhetlig klimastrategi, men det er krevende å få god oversikt. En mer fullstendig kartlegging av indirekte utslipp vil komme som krav fra de store selskap. Det vil si at stadig flere selskap lenger bak i leverandørkjedene får økte krav til kvalitet i klimarapporteringene, sier Løvstad.

Framgangsmåte for riktig kvalitet i dataene

Det er to typer data: Aktivitetsdata og hvordan det måles, forklarer Løvstad. For å oppnå gode data er det nødvendig å samhandle med leverandørene i verdikjeden. De vet hvor vesentlige utslipp kommer fra. Kvalitet i rapportene underbygger påstander fra virksomhetene og den europeiske rapporteringsstandarden  for bærekraft oppfordrer til stadige forbedringer. Når klimadata med kvalitet blir etterspurt i alle ledd gir det positive ringvirkninger, for transparens og for kontroll av tiltakene. For en «Paris-innrettet» klimarapport anbefaler PwC å vurdere tiltak med disse prioriteringene a) leverandørkrav, b) elektrifisering og c) energieffektivisering, utdyper Løvstad.

Se video
PwC, Jernia (Miljøfyrtårn sertifisert), Telenor (ISO14001 sertifisert) og Agder Energi (ISO14001 sertifisert) presenterer mål og handlinger for bærekraftig utvikling i verdikjedene under Arendalsuka 2021.

Les om
Finanstilsynet har holdt tilsyn med finansbransjen i flere tiår med stadige reguleringer 

Les 
Må du være grønn for å få penger med EU-Taksonomi

Les om
Organisation Environmental Footprint (OEF) og Product Environmental Footprint (PEF).

Miljøledelsessystemer for virksomheter

Miljøledelsessystemer hjelper virksomhetene å kartlegge og forbedre miljøpåvirkningen på en systematisk og oversiktlig måte. Sertifiserte systemer kontrolleres av en uavhengig part og utvikles over tid i henhold til rapporteringskravene.

KONTAKT GREENBUILT

Miljøledelsekonsulent. Vi bistår gjerne med å finne hvilken sertifisering som passer din bedrift og har gode referanser som miljøledelskonsulent for Miljøfyrtårn og ISO14001 sertifiseringer.

Miljøkommunikasjon. Dersom din virksomhet allerede har anerkjent miljødokumentasjon kan du få konkurransefortrinn med riktig kommunikasjon. Vi har lang og bred erfaring med kommunikasjon om anerkjente miljøløsninger med innholdsproduksjon og plassering i digitale kanaler.

+47 47847774
post@greenbuilt.no

[siteorigin_widget class=»categoryPosts\\Widget»][/siteorigin_widget]

Top