Du er her
Hjem > Annonser 2 > Naturen viser vei til overvannshåndtering og klimatilpasning

Naturen viser vei til overvannshåndtering og klimatilpasning

Hovinbekken i Oslo

Hovinbekken i Oslo er åpnet for overvannshåndtering og økt trivsel. Foto og tekst: Vikki Johansen 

Kim Haukeland Paus er førsteamanuensis ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Han forsker på løsninger for å håndtere overvann og deler sine funn med oss. Anne Ogner er leder for Klima og miljø i Statens vegvesen og spør Kim på webinaret i desember 2021: Hvordan skal vi planlegge for overvann i urbane områder og hva kan vi lære av naturen?

Bærekraftig håndtering av overvann

For begrepsbruk viser en undersøkelse i regi av Norsk Vann i 2020 hva kommunene selv opplever som bærekraftig overvannshåndtering, forklarer Paus. En tydelig definisjon var et uttalt behov i undersøkelsen. Den norske overvannsmodellen kan defineres som å avlede vann fra bygg eller harde flater til vassdrag og andre naturlige vannsystem. Å bygge bærekraftig betyr å bygge for framtidens uforutsigbarhet samtidig med forutsigbarhet for dagens utførende.

Les Naturen yter tjenester for 120–145 tusen milliarder dollar årlig i form av flomvern, ferskvann, pollinering m.m.. Finans Norge.

Årsaker til vann på avveie

Det er flere årsaker til økt mengde overvann og skader med vann på avveie, sier Paus.

Fortetting påvirker avrenningen som blir raskere og med høyere intensitet. Rør og rørnettet under bakken (VA) ble etablert for å håndtere overvann for mange år siden, og de som bygget VA nettet kunne ikke forutsette den fortettingen vi ser i dag. Et stadig større volum vann får ikke plass i dagens VA system.

Forsømt vedlikehold i et aldrende avsløpsanlegg med rusk og rask i rørene, medfører at rørene ikke kan ta like stor del av vannmengdene som planlagt. Hver beboer i Norge har i dag 50 meter VA nett hver. En illustrasjon viser at dersom dagens norske VA rør strekkes fra jordkloden, er lengden på rørene i nærheten av månen. Rørene vil nærme seg månen med rekordfart hvis vi fortsetter å bygge som før, viser Paus.

For å få VA systemet i Norge opp til akseptabelt nivå var kostnaden beregnet av RIF til ca 390 milliarder kroner i 2019.

Klimaendringer vil medføre økt vannstand og raskere vannføring som eksisterende rørsystem ikke er dimensjonert for.

Forurensning av vassdragene og sjøen kommer fra harde og tette flater, og spesielt fra trafikkerte områder når vannet ikke renses før det når naturområdene og forringer vannkvaliteten.

Definisjon på galskap er å gjøre alt som før og forvente et annet resultat, ifølge Albert Einstein.

Tre scenario for overvannshåndtering – fra problem til ressurs

Paus presenterte tre mulige scenario for hvordan overvann vil kunne utvikle seg for framtiden og bli en ressurs for samfunnet.

Scenario 1: Fortsette som før

Overvann og flom vil gi store skader på bolig og industri. NOU beregning fra 2015 viser at kostnader for samfunnet er beregnet til 45-100 milliarder kroner årlig de neste 40 årene.

Scenario 2: Øke dimensjonene på eksisterende anlegg

Det er en mulighet å øke dimensjonene, men det er store kostnader med system under bakken og historien viser at vi forholder oss dårlig til det vi ikke kan se.

Scenario 3: Etterligne naturen med lokal håndtering og fordrøyning ved kilden.

Denne muligheten gir flere funksjoner for helse og klimatilpasning og er konsensus i dag. Paradigmeskiftet skjer nå fra tradisjonelle rør-system for rask transport til vassdrag, og til naturbaserte løsninger lokalt for å fordrøye vannavrenningen, for god vannkvalitet, ressursbruk og helsegevinster. Stengte bekker som åpnes, regnbed i gater eller sedum tak, gir gode gevinster på flere plan. Kongstanken i dette scenario er å gå fra rask transport til nærmeste vassdrag, og endre til lokal håndtering og fordrøyning av overvann ved kilden, forklarer Paus.

Tre trinns strategi for håndtering av overvann

Oslo, Drammen og Rotterdam har flere blågrønne løsninger til etterfølgelse, viser Paus. Det er ulike nedbørsmengder som må håndteres på en ny måte. Han foreslår tre trinn for å klassifisere tilpasning til mye nedbør.

Trinn 1. Avrenning av mindre regn – «hverdagsregnet » – med rensing, fordamping og infiltrasjon.

Fordamping med grønne sedumtak på 2-3 cm tykkelse er ikke nok, men gjør noe med vannbalansen over et år. Infiltrasjon der det er mulig i permeable overflater på for eksempel parkeringsplasser eller tak, gjør at vannet kan trenge ned i grunnen eller forsinkes.

Tilbakeholdelse av forurensing kan håndteres av planter før de når vassdragene.

Slike løsninger gir gevinster for estetikk, rent vann, vannbalanse, gjenbruk, fremmedvann, biologisk mangfold og folkehelse.

Blågrønt tak på Vega Scene i Oslo er godt eksempel for dette trinnet.

Trinn 2 Avrenning fra store regn ved å forsinke og fordrøye vannmengden

Det er ikke plass til store regn i ledningssystemet vårt og håndtering av overvann må løses lokalt for skadebegrensning. Planlegg svært tidlig og før reguleringsplanen for å sette av nok plass til ledningssystemet lokalt, anbefaler Paus.

Alle kan ha sitt eget blågrønne system som for eksempel regnbed i Deichmans Gate og Kilden Barnehage i Oslo eller Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen. Et annet bærekraftig eksempel er det kontrollerte overvannsarealet Benthemplein for flerbruk i Rotterdam.

Trinn 3 Avrenning fra ekstreme regn ved å trygge flomveier

Vi behøver et nytt system for infrastuktur slik at forventede skader begrenses. Hvor skal vannet fra ekstremvær renne, hvor gjør det minst skade?

Planlegge helhetlig og lokalt for hvor vannet skal renne ved å for eksempel gjenåpne de lukkede bekkene og Hovinbekken i Oslo er et prakteksempel på en slik løsning, mener Paus.

Vi må også erkjenne at veier med harde dekker vil være flomveier og dette problemet må bli tilrettelagt med nok arealer til vannavrenning, sier Paus.

Nok areal tidlig nok og evaluering av utførelsen

Befaringer og undersøkelser viser at det fortsatt er mye å lære, men vi er på god vei fordi noen tør å gå foran, hevder Paus.

Barrierene med konsept i tre trinn er at planlegging ikke starter på tidligst mulig stadie for å beregne tilstrekkelig areal tidlig nok, på de rette stedene og for riktig funksjon.

Les STAR verktøy fra IUNC rapporterer naturmangfold på tvers av områder.

Les EU-Taksonomi vil styre finansiering for sunne økosystemer.

Dialogen og planleggingen må dermed være grundig med riktige ressurser og starte før reguleringsplanen er godkjent.

En annen barriere er at utførelsen ikke blir riktig. Vi må øke kompetansen i alle ledd med tverrfaglig samarbeid, sier Paus. Befaringer viser at det for ofte utføres galt, som for eksempel at fallet var litt annerledes enn man så for seg i beskrivende fase. Prosjekterende må få bedre kunnskap om løsninger og om hvordan kunnskapen kan overføres til utførende. Når vi løfter vannet opp av kummene må vi snakke mer sammen og begrepene må være i orden. Balansen ligger i mest mulig handlingsrom i tidlig fase og mest mulig forutsigbarhet for utførende.

En tredje barriere er at fremtiden med drift, vedlikehold og teknologi er usikker og krever fleksibilitet samtidig med at dagens utbygger behøver forutsigbare krav.

Å bygge bærekraftig betyr både fleksibilitet for framtidens uforutsigbarhet samtidig med forutsigbar beskrivelse for dagens utførende.

Kulturendring med herlighetsverdier

Teknisk-VA-system-tiden må vi nå være forbi og kulturendringer må til, fortsetter Paus i samtale med Ogner. Vi blir nok litt redde for vann som problem, og vi må antagelig endre synet vårt til å se vann som en ressurs.

Heatmaps undersøkelser viser at der folkemengder samler seg, sammenfaller med etablerte blågrønne strukturer. Akerselva er jo blitt et av de flotteste stedene i Oslo fra å være et stort miljøproblem. Blågrønne byer gir veldig fine rekreasjonsområder med sykkel- og gangveier som er bra for helsen på flere måter.

Herlighetsverdiene som lyden av sildrende bekk og fuglesang er umulig å måle i kroner og øre.

Vi må nok bare akseptere mer vann på parkeringsplasser til tider, sier Paus.

Naturbaserte løsninger i og utenfor byen

Etterligning av naturens behandling av overflatevann er kanskje ikke så enkelt på harde flater, men nå har vi fått stadig flere gode eksempler å lære av, fortsetter Paus.

Kunnskapshullene kan dekkes ved å evaluere utførelsen av gjennomførte prosjekter, og se hva som fungerer og det som fungerer mindre godt. Nå er det en lavthengende frukt å evaluere de regnbed vi har.

Vann som føres til regnbed er veldig positivt. 40% av kommunene i Norge har nå regnbed. Vegetasjonen optimaliseres og vi er godt i gang med bedre løsninger, sier Paus.

I nasjonal transportplan trekkes det frem en større robusthet og å forebygge mer. Hvis vi tar med ordet fleksibilitet og tør å utfordre oss på «hva hvis vi har behov for noe annet i framtiden?» «Behøver vi å bygge store kontruksjoner med store volumer og høyder?».

Litt utenfor i spredt bebyggelse har vi ikke bygget oss problemer med harde flater enda. Oppfordringen er å minimere bruk av rør som lager flaskehalser og hindrer fleksibilitet. I rurale veiprosjekter kan vi lære å ikke gjenta feilene fra byene, men velge tretrinns strategien og naturbasert overvannshåndtering.

Webinaret til Statens Veivesen gikk på lufta fra Vitenparken Campus Ås, og ble sendt på YouTube 1.desember 2021 i høstens serie om «bærekraft fra kunnskap til praksis.

Forslag til formelverk og sjablongverdier for å anslå areal til naturbaserte overvannstiltak av Kim Haueland Paus er her.

Paus avslutter med diktet sitt «Jeg er overvann»

Jeg er overvann

Jeg er ikke et vassdrag – jeg er ingen bekk

Når regnet har sluttet så er jeg vekk

Bort til et sluk og ned til et rør

Eller infiltrert lokalt – slik jeg fortrinnsvis bør

 

Jeg er overvann

Jeg har ingen årsikker vannføring

Men jeg samler opp møkk fra all bilkjøring

Tungmetaller, mikroplast, søppel og salt

Prekært det som har størst løselighet, men jeg samler alt

 

Jeg er overvann

Jeg vil øke i mengder og frekvenser

Og jeg akter ikke å forholde meg til eiendomsgrenser

Så når regnet har bøttet ned en god stund

Må du påregne mitt løp over din grunn

 

Jeg er overvann

I dagens by så trist og grå

Men jeg kan jeg farge byen grønn og blå

Bare gi meg litt plass – det er kun det som teller

Og samtidig slipper jeg å fylle opp fru Hansens kjeller

 

Jeg er overvann

Jeg er flyktig av natur

Dog i planfase er jeg kun en bakgrunnsfigur

Men mange følger meg når det blir skade på bygg

Eksempelvis – Gjensidige, IF, Sparebank 1 og Trygg

Dikt av Kim Haueland Paus

KONTAKT GREENBUILT

Greenbuilt deler erfaringer med miljøtiltak for å inspirere og lære av anerkjente løsninger.

Miljøledelsekonsulent. Vi bistår gjerne med å finne hvilken sertifisering som passer din bedrift og har gode referanser som miljøledelseskonsulent.

Miljøkommunikasjon. Dersom din virksomhet allerede har anerkjent miljøsertifisering, kan du få konkurransefortrinn med riktig kommunikasjon. Vi har lang og bred erfaring med kommunikasjon om anerkjente miljøløsninger med innholdsproduksjon og plassering i digitale kanaler.

+47 47847774
post@greenbuilt.no

Top