Overvann fra problem til ressurs i byen

Foto: Forsknings og utviklingsprosjektet for første generasjon regnbed i Deichmanns gate og Wilses gate i Oslo sto ferdige høsten 2016, og er en pilot for de de første urbane regnbedene i Norge.

Asplan Viak har laget en grundig rapport om erfaringer med forsknings- og utviklingsprosjekter for urban overvannshåndtering i Oslo-området. Fokus har vært å luke vekk mangler og feil på første generasjon regnbed. FOU prosjektet er basert på erfaringer fra planlegging, prosjektering, bygging og drift av regnbedene i Deichmans gate og Wilses gate (heretter kalt Deichmansgate) i Oslo i tillegg til befaring og evaluering av 27 andre regnbed i Oslo-området.

Lokal og åpen overvannshåndtering i Deichmans gate avlaster avløpsnettet og sikrer en stabil grunnvannstand. I tillegg til å gjøre byen mer robust for klimaendringer har gatene blitt grønnere og frodigere, det biologiske mangfoldet har økt og trivselen har kommet tilbake til to tidligere forurensede gater. NAML NYTT

Vann er egentlig ganske ukomplisert – det renner fra høyt til lavt. Vi tror at ved å tenke litt enklere og snakke mer sammen kan vi i enda større grad utnytte vannet til å skape fantastiske byrom der lek, læring, blomstring, kunst og insekter skaper inntrykk, undring, kontraster og opplevelser, skriver Asplan Viak.

Asplan Viak deler sine erfaringer, suksesskriterier og fallgruver som andre kan dra nytte av.

Kort om erfaringene med urbane regnbed

Oslo kommune har definert regnbed som «en beplantet forsenkning i terrenget der vann lagres på overflaten og infiltrerer til grunnen eller overvannsnettet»

I takt med at klimaendringene bringer flere ødeleggende styrtregn, stiller stadig flere kommuner krav om håndtering av overvann i åpne løsninger. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune stoppet opprinnelig prosjekt i 2013 når kommunen stilte nye krav til åpen og lokal overvannshåndtering.og Asplan Viak måtte tenke nytt.

Tverrfaglig team for overvannsvurderinger utføres generelt av vann- og avløpsingeniør i et tverrfaglig samarbeid med, plan, landskap, kvartærgeolog/ hydrogelog, geoteknikk med flere.

Suksesskriterier

Arealer med god infiltrasjonsevne besluttes i kommuneplanen slik at rørsystemene ikke blir overbelastet med stor mengde og ekstrem mengde regn. Forslag til formelverk og sjablongverdier for å anslå areal til naturbaserte overvannstiltak av dir.ing. vann og avløp Kim Haukeland Paus til Vannforeningen er her.

Riktige ressurser til planlegging, utførelse og skjøtsel er avgjørende suksessfaktorer.
Tverrfaglig team for Deichmans gate ble etablert av Asplan Viak bestående av VA-ingeniør Kim Haukeland Paus, Anine Drageset og Sigrid Amundsen, miljø- og hydrogeolog Mari Katrine Tvedten og landskapsarkitekter Janicke Ramfjord Egeberg og Taran Aanderaa.
Planfasen legger forutsetningen for god overvannshåndtering dimensjonert for ekstremregn og fortetting. God overvannshåndtering legges i planfasen med robust informasjon om infiltrasjon og mulig overvannsløsning.
Litteraturgjennomgang danner rammene for en god forståelse av utfordringsbildet og hvilke elementer det er verdifullt å utforske mer inngående. Rapporten fra Asplan Viak inneholder sjekklister og bildeeksempler som vil gjøre det lettere å ivareta viktige forhold innenfor hver av fasene planlegging – detaljering – utførelse – skjøtsel og drift.
Dialog med forskere, anleggsgartnere, byggherrer kommuner og prosjekterende fra ulike fagfelt bidrar med sine synspunkter fra tidlig fase.
Funn fra grunnlagsdata i prosjektet viser om massene i området er egnet for infiltrasjon. Infiltrasjonstest er vurdert av kvartærgeolog eller hydrogeolog.
Befaring av bygde anlegg med forhåndsdefinerte skjema for vurderinger gir innblikk og grunnlag for å evaluere ulike løsninger.
Valg av løsning er basert på om området er egnet for infiltrasjon. Valg av løsninger med infiltrasjon i de ulike lagene tar hensyn til at infiltrert vann kan drenere langs tette lag og unngå skade på bygninger og infrastruktur nedstrøms i området. Infrastruktur i grunnen må avklares tidlig av tekniske fag.
Ytre påvirkning som snøopplag planlegges godt før plasseringen av regnbed. Vannuttak er nødvendig for å vanne i svært tørre perioder og drenering forhindrer erosjon av jorden i bedene.
Skjøtselavtalen beskrives av landskapsarkitekten.
Detaljeringsplan for dimensjonering av størrelse og dybde, tilrenning og innløp er utført av vann- og avløpsingeinør.
Endelig plassering av regnbedene velges i detaljeringsfasen med form, fallforhold og størrelse tilpasset andre elementer i uterommet.
Mot fasade må regnbed anlegges med membran uten at balkonger eller takuststikk opp til tredje etasje blir hengende over regnbedet.
Minst mulig tråkk og trafikkpåvirkning oppnås ved å plassere regnbedene langs kanten av byrommet.
Bygårdene slipper nedbøren fra takene rett ut i gatene via åpne utkast i Deichmansgate. Åpne renner av granitt går til regnbedene. Ved enorme nedbørsmengder og fulle regnbed, vil eventuelt overskudd ende i to sluk nederst i gaten. Gateløpene sluker i tillegg unna store mengder vann.
Regnbedene mottar vann som planlagt. Aco Drain dimensjoner må planlegges for gjengroing og riktig fall. Alternativt kan tilrenningen lede vannet til definerte innløp som samler vannet i renner. VA-ingeniør beregner for riktig dimensjonering og vinkler.
Fordrøyning under bakken er anlagt med nedgravde fordrøyningskasetter i noen bed i Deichmansgate for å teste effekten i samarbeid med Vann- og avløpsetaten, brann- og redningsetaten og masterstudenter. Forsøket viste at fordrøyningskasettene fra Savaq nesten tåler en 200 årsflom fordi de tar unna vannet så raskt. Det kan være eneste løsning i situasjoner med lite tilgjengelig overflateareal. Løsninger finnes for å mate vannet tilbake i jorda.
Materialene i Deichmansgate er valgt basert på funksjon og intensjon. Gjenbrukt smågatestein langs fasadene, Oslogatestein for kulturverdier og storgatestein i selve gatene er lagt med romslige fuger med naturgrus. Granitt er hovedsakelig brukt fordi de er mer slitesterke enn betong, i tillegg til ASAK miljøstein med børstetgangbanehelle tråkkeheller. Vannrenner og vannskulpturer er i granitt fordi det ble penest og er robost. Settelag var 50 mm med 2-8 mm knuste steinmasser. Fuging første runde før vibrering var samme masse som settelag, altså 2-8 mm. Etter vibrering ble det til slutt fuget med 0-8 mm det siste laget på toppen, anslagsvis 1-2 cm. Kvartsgrusen er hentet fra Litangen kvartsbrudd i Kragerø. Fraksjonen under eksisterende trær er 0-11 mm.
Slamlommer er designet med egnet størrelse for å unngå næringssalter, organiske miljøgifter, tungmetaller, partikler, grus, løv eller mye søppel til jordoverflaten. Ansvarlig gartner for etableringsskjøtselen har god erfaring med slamlommene i syrefast stål.
Jord og vegetasjon er grundig planlagt og designet for å unngå erosjon ved hjelp av elvestein eller grus i punktvise innløp. Plantene og trærne er nøye utvalgte 26 ulike arter som av erfaring tåler å stå i regnbed, tåler tørke og snø, være stedegne for biologisk mangfold og med riktig plassering. Plantene er valgt ut fra en fargepallett som tar opp fargene i fasadene på byggene i gatene. Aks med rim og tråkkeheller gjennom regnbedene gjør bedene pene om vinteren og barn kan leke i de. Ferdige vegetasjonsmatter er benyttet for rask etablering. Slitasje fra tråkk unngås med en kant eller buffersone med elvestein eller grus.
For å forhindre tråkk-skade fra tobeinte og firbeinte kan midlertidig gjerde og informasjonsskilt være gode løsninger.
Skjøtselsavtalen får tilstrekkelig med ressurser til skjøtsel og oppfølging som er planlagt av landskapsarkitekter. BYM avtalen over tre år inneholder blant annet etterfuging som gjøres ved behov. I tillegg må vannskulpturer og vannrenner børstes og spyles regelmessig. Tømming av slamlommer er beskrevet av landskapsarkitekten. Form og størrelse har stor betydning for skjøtselsbehovet. Skjøtsel av regnbed viser liten forskjell fra andre staudebeplantninger i by.

Testing av Deichmansgate prosjektet er designet med infiltrasjonstest i planfasen, ulike bed med installert måleutstyr og befaring. Regnbedene ble testet i 2019 av Brannvesenet og Landskapsarkitekten fra Asplan Viak. De fant at de 200 kvadratmeter regnbedoverflater har veldig god infiltrasjonsevne med en fordrøyningskapasitet på 60 kubikkemeter som tåler en vannstand på opptil 25 centimeter.

Herlighetsverdiene med blågrønne løsninger og kunst viser at folk benytter gatene mer for lek, gjennomgang og rekreasjon, og biologisk mangfold har økt.

Fallgruver

Regnbed er et mye brukt overvannstiltak, men dessverre ser Asplan Viak at mange regnbed ikke mottar vann som planlagt, eller beplantningen og funksjonen forfaller i møte med urbane påvirkninger som tråkk, søppel og forurensningsstoffer.

Prosjekter har vist at selv helt marginale feil som oppstår på tegnebordet eller under bygging kan ha store konsekvenser for regnbedets funksjon – men at tilsvarende små, viktige grep kan bidra til å sikre både funksjonalitet og attraktivitet i et langsiktig perspektiv.

Lite ressurser til planfasen
Grunnlagsdata og infiltrasjonstest vurderes ikke av fagfolk med rett kompetanse og medfører avrenning som skader bygg og infrastruktur
Tegninger og beskrivelser mangler, er ufullstendige, uhensiktsmessige eller med feil. Kunnskap mangler i alle ledd fra byggherre til prosjekterende, utførende og driftspersonell. Marginale feil i planer og anleggelsen av fall, fungerende innløp, overløp, utløp og forhøyede kanter får store konsekvenser.
Feil dimensjonering og regnbed mottar ikke vann som planlagt. VA-ingeniør benyttes ikke for godt gjennomtenkt dimensjonering, fall og vinkler.
Skjøtsel og forvaltningsplanen inkluderer ikke drift og håndtering av slamrommene for rusk og rask.
Mer tråkk og slitasje i bedene enn beregnet
Åpne søppelkasser
Mekanisk slitasje og skader på kantsteinene og de større granittelementene fra flyttebiler og søppelcontainere som er naturlig i urbane strøk, er ikke vurdert i forebyggende tiltak

Rapporten fra Asplan Viak er en sammenstilling av erfaringer fra prosjektet, supplert med innsamling og vurdering av data fra andre regnbed i Oslo-regionen og innspill fra fagpersoner med innsikt i planlegging, prosjektering, anleggelse og drift av regnbed.

KONTAKT GREENBUILT

Miljøledelsekonsulent. Vi bistår gjerne med å finne hvilken sertifisering som passer din bedrift og har gode referanser som miljøledelseskonsulent.

Miljøkommunikasjon. Dersom din virksomhet allerede har anerkjent miljøsertifisering kan du få konkurransefortrinn med riktig kommunikasjon. Vi har lang og bred erfaring med kommunikasjon om anerkjente miljøløsninger med innholdsproduksjon og plassering i digitale kanaler.