Byggevarer avgjørende for bærekraftig utvikling

Foto: Moelven. Powerhouse Telemark er Breeam Excellent sertifisert som har krav til dokumentasjon for reduksjon av klima- og miljøbelastning av materialer.

Mange utslipp – og sosial urettferdighet – ligger skjult i materialene vi bruker

«Det vi velger å kjøpe, har avgjørende betydning for klima og miljø. Miljødokumenterte varer finnes, men er ofte lite kjent i norsk handel. Mulighetene ligger hos alle, fra forbrukeren, via det offentlige som innkjøper og industrien som produserer, til arkitekter og designere, som velger hvilke materialer de bruker i utformingen av bygg eller andre gjenstander», skriver Gaia arkitekt, forsker og forfatter Chris Butters i denne artikkelen.

Vi vet at byggenæringen er ansvarlig for hele 40 prosent av alle klima- og miljøbelastninger, i Norge, så vel som internasjonalt. Det er faktisk mer enn industri eller transportmidler. Både byggenæringen og publikum står i en tid med hurtig bevisstgjøring og endring, men kanskje den mest presserende oppgaven er å få alle til å forstå hva som er viktig.

Det første vi må innse, er at rundt halvparten av samtlige klima- og miljøpåvirkninger ligger «skjult» i materialene og varene vi importerer. Andelen er på 60 prosent av en gjennomsnittlig svenskes fotavtrykk (Nilsson 2012), og på lignende nivåer i andre europeiske land. Klimaindeksrapporter i Norge (PWC 2022) viser at nær 99 prosent av klimabelastningen er fra indirekte utslipp (scope3), som oftest i andre land.

Feil målemetode korrigeres

Grunnen er blant annet at mange industrier har etablert seg i utviklingsland, som nå produserer mye av det vi kjøper daglig. Da produseres ikke varene med ren norsk vannkraft, snarere med kull eller olje, med stor miljøbelastning og i mange tilfeller arbeidsforhold som ville vært helt uakseptable hos oss.

Inntil nylig ble denne virkeligheten skjult, både da Kyotoavtalen og vårt eget klimaforlik tok utgangspunkt i utslippene hvert land produserer på hjemmefronten, enda det viktigste budskapet er hva vi faktisk forbruker. Derfor arbeides det nå i stedet med CBCA (consumption based carbon accounting), som synliggjør vårt ansvar, som forbruker, designer, byggherre eller innkjøper. Da trer det faktiske fotavtrykket vårt tydeligere frem.

Nå gjelder selvfølgelig ikke dette byggematerialer alene, men alt fra mat til datamaskiner og klær. Imidlertid hviler det et særlig ansvar på byggebransjen, og ikke minst hos dem som finansierer virksomheten. Enkelte banker gir gunstigere lånevilkår til grønne bygg. Staten gir også støtte til grønne løsninger, for eksempel gjennom Enova, som dessverre ofte preges av byråkratiske hinderløp og tvilsomme prioriteringer. EU vil gi bedre definisjoner på hva som er grønt og styre finansieringen til grønne prosjekter med EU-taksonomi.

Pengene til grønne prosjekter er ikke mangelvare og miljøtiltak er ikke kostnadsdrivere i byggeprosjekter, men miljøkompetanse mangler i alle ledd i næringskjeden som medfører treghet i bestillinger etter de gode pilotprosjekter.

Materialene viktigere

Et hovedfokus i senere år har, med rette, vært på energi, men når det kommer til bygg, er materialene faktisk like viktig, og utgjør over halvparten av den totale miljøbelastning i nyere «lavutslipps-bygg». Hovedgrunnen er at lavenergibygg gjennom sin levetid bruker langt mindre energi enn før. Bygningsmaterialene på sin side, krever energi og forårsaker forurensning gjennom hele prosessen, fra ressursuttak og gruve, via smelteverk og til fabrikk, til byggetomta. Og ved eventuell riving og resirkulering.

Når vi vurderer alle disse aspektene, finner vi få varer i butikkhyllene som er 100 prosent miljøvennlige, men vi må bli flinkere til å dokumentere og vise frem de bedre alternativene. Sunne og «utslippsfattige» materialer har vært fokus for Gaia arkitekter helt siden 1981. Bjørn Berges bok, The Ecology of Building Materials, anbefales, og er fortsatt hyppig sitert internasjonalt.

Kloke og ansvarsbevisste mennesker må til for å ta bedre valg og kompetansegapet må tettes.

For å nå miljømålene i tide, etter FNs varslede «kode rød for menneskeheten», har vi behov å øke bruk av bedre løsninger, med erfaringsutveksling om miljøtiltak som monner.

Hva kan gjøres i dag for å eskalere bedre løsninger raskt nok?

  1. Lær av andre sine erfaringer og få økt kunnskap om bedre løsninger
  2. Forankre og systematisere miljøtiltak i eget hus
  3. Etterspør anerkjent miljødokumentasjon for varer, virksomheter og prosjekter
  4. Vis frem det du gjør!
  5. Offentlige reguleringer for miljøkrav og Miljøtilsyn i transparente system tilsvarende Finanstilsyn
 Helse- og miljødokumenterte ressurser, bygninger og byggevarer finner du i våre nedtrekksmenyer.

Biblio og kilder

De som viser til en forretningsstrategi i henhold til Paris-målene, kan lettere tiltrekke seg investorer og kan lettere få tilgang på lån framover. Renta på lån kan bli høyere for dem som ikke gjør det. Thina Saltvedt i Nordea. DigitalNorway.

Manglende miljøkompetanse er blant de største barrierene for å få offentlige innkjøp over på grønne alternativer. Svanemerket og DFØ (2020)

99% av klimagassutslipp fra bygg og anlegg er indirekte utslipp. PWC (2022).

Norge langt bak i bærekraftig utvikling mot EU-taksonomi og hvordan virksomheter kan komme i gang med prosessen.

1.juli 2022 Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt.Forbrukertilsynet.

Byggevareindustriens styre er positive til klimakrav. Byggevarer produsert i Norge er mer klimaeffektive enn importerte varer. NHO

Nilsson, A., Brandt,  N. (Pre-study 2013) Consumption-Based Carbon Accounting of Swedish and Stockholm Households . TRITA-IM: 2013-03 ISSN 1402-7615 Avdelningen för Industriell Ekologi KTH, SE – 100 44 Stockholm www.ima.kth.se

Berge, B. (second edition 2009). The Ecology of Building Materials. Science Direct.

Butters, C. (2012). A holistic method of evaluating sustainability, in: Haas, T. (Ed.), Sustainable Urbanism and Beyond, Rizzoli, New York.Science Direct. 

Butters, C., Cheshmehzangi A., Sassi, P. (2020). Cities, Energy and Climate: Seven Reasons to Question the Dense High-Rise City Journal of Green Building Vol. 15, No. 3 ch.11 pp.197-214. Research Gate.

Nilsson, A. (2012). Consumption-based Carbon Accounting for households in Sweden and Stockholm EIO-LCA. [Pdf] Department of Industrial Ecology, KTH, Stockholm.Tandfonline.

Peters, G.P. and E. Hertwich E. (2006). The importance of imports for household environmental impacts. Journal of Industrial Ecology July 2006  10 (3), 89-109. Research Gate.

Wallhagen, W., Glaumann, M., Malmqvist, T. (2011). Basic building life cycle calculations to decrease contribution to climate change – Case study on an office building in SwedenBuilding and Environment 46. Science Direct.

Xiaocun Zhang, Fenglai Wang (2015). Life-cycle assessment and control measures for carbon emissions of typical buildings in ChinaBuilding and Environment 86;89-97. Science Direct.

KONTAKT GREENBUILT

Vi sorterer og deler informasjon om løsninger med anerkjent miljødokumentasjon for å øke kunnskap og inspirere til en grønn framtid.
Det er kun virksomheter med anerkjent miljødokumentasjon som kan publisere på våre sider.

Kommunikasjon og publisering. Dersom din virksomhet allerede har anerkjent miljødokumentasjon kan du vise frem din løsning hos oss. Vi har lang og bred erfaring med kommunikasjon om anerkjente miljøløsninger med relevant innholdsproduksjon og plassering i digitale kanaler.

Miljøledelsekonsulent. Vi bistår gjerne med å finne hvilken sertifisering som passer din bedrift og EU-taksonomi. Vi har gode referanser som miljøledelseskonsulent.

+47 47847774
post@greenbuilt.no

[siteorigin_widget class=»categoryPosts\\Widget»][/siteorigin_widget]