Endringsdyktige bygg i tre og betong

Foto: Høegh Eiendom. Hasle Tre – Ombruk 2.0

Arkitektenes Landsforbund NAL avholdt «Brød og Miljø»-frokostseminar om endringsdyktige bygg. Hermed et kort referat og deretter noen betenkninger om dette viktige emnet fra Gaia arkitekt og tidligere leder i NAL/NABU Chris Butters.

Endringsdyktige bygg gir store muligheter for lavere miljøbelastning og fremtidige kostnader.  Det handler om å kunne videreutvikle bygningsmasser til nye funksjoner samt prosjektere fleksible nybygg.

Produksjon av materialer står for over halvparten av miljøbelastningen i plusshus i dag. Livsløpsberegninger viser imidlertid at alle endringer underveis, spesielt i næringsbygg, kan stå for mer klimagassutslipp enn materialene for nybygg. En må tenke livsløpskostnader.

Bygg står tomme mens vi bygger nytt

Martin Eia-Revheim er prosjektleder i Sparebankstiftelsen DNB og for Sentralen som er et ombruksprosjekt av det tidligere banklokalet til Christiania Sparebank fra 1901. Han sier: Offentlige eiere og leietakere gir lite ressurser til nytt tankesett for mest mulig fornuftig bruk.

Vi har milliarder til nye bygg og utbygging i Bjørvika, men tar ikke vare på eksisterende bygg. For eksempel Lokomotivverkstedet i Middelalderparken og det gamle Nasjonalmuseet får ingen ressurser til bevaring eller rom for å samarbeide med private aktører. Det må bli prioriteringer for historiske verdier i offentlig eide bygg som krever nye samarbeidsformer, mener Revheim.

560 tonn avfall fra ett ombruksprosjekt av betongbygg

Ellen Ledsten er interiørarkitekt MA MNIL i Ledsten arkitektur som har fokus på gjenbruk og transformasjon av bygg. -Vi mener det må settes mye sterke fokus på ikke bare historisk verdi, men materialverdi. Gamle bygg kan utmerket godt bli stående, hvis vi har en mer kreativ innfallsvinkel. Samtidig har vi behov for hjelp fra myndighetene til å ha mulighet til å avvike på noen punkter i teknisk forskrift slik at det er økonomisk forsvarlig og praktisk mulig å få til.

Det gamle Mills Agra fabrikk bygget ved Sofeinbergparken I Oslo, var krevende å transformere. Men redusert materialbruk framfor nybygg gir store miljøbesparelser. I  ombruksprosjektet ble det transportert hele 560 tonn bygningsmasse. – Bare tenk hvor mye det ville vært ved riving og nybygg!

Djevelen ligger i detaljene og ombruksprosjekter krever godt materialkunnskap hos prosjekterende og håndverkeren for kostnadsbesparelser.  Nå må vi få hjelp av myndigheter til å la bygg stå. Mer fleksible forskrifter kan la oss kunne avvike på noen punkter slik at det er økonomisk forsvarlig og samtidig praktisk mulig å få til i gamle bygg.

Optimalisert prosjektering med etterspente konstruksjoner

Vidar Solberg,salgssjef i CCL Norway: Med denne løsninger, som kan ombrukes, trenger vi ikke så mye betong og trenger ikke så mye armering. Vår påstand er at det mest miljøvennlige bygget, er det man kan ombruke der det står. I de fleste tilfeller gir denne løsningen lavere kostnad.

Betongen har høye trykkrefter, men nærmest ingen strekkrefter. Effekten av spennkabel i en betongkonstruksjon er løft i midtspenn og nedpress over søyler. Armeringen legges i buer over søylene med flatdekke. Det gjør at vi kan bruke mindre betong og det gir mer fleksibilitet for tekniske installasjoner. Stor fleksibilitet er avgjørende for at du kan transformere flere ganger i framtiden. Betyr ombruk å flytte vegger eller redesign av fasaden og beholde konstruksjonen? Det bestemmer prosjekterende. Bærekonstruksjon og dekker hvor selve råbygget kan ombrukes er vesentlig for miljøbesparelser.

Prosjekt Nyhavn En i Trondheim har påhengt fasade og gjør det mulig med ombruk av råkonstruksjonen. Du kan få slankere dekker med etterspente konstruksjoner. Flatdekke gir fin overflate uten bjelker og med samme etasjehøyder gir det høy fleksibilitet ved renovering eller ombygging. Det gir bedre plass til tekniske installasjoner og kan gi plass til flere etasjer.

Færre søyler og bærevegger gir større fleksibilitet i arealutnyttelsen av bygget. Påhengt fasade og utkraging på 3-5 meter gir fleksibilitet i det arkitektoniske uttrykket. Slankere dekker gir 25-35 prosent redusert CO2

Hasle Tre – et demonterbart og ombrukbart næringsbygg i massivtre.

Jørgen Tycho er arkitekt og kreativ leder i Oslo Tre. Vi jobber utelukkende med tre fordi betong står for mellom 8-10 prosent av klimabelastningen i verden og vi må finne bedre løsninger for å løse klimakrisen. I næringsbygg skjer utskiftingen av materialer hyppig og gir ofte større totale utslipp enn produksjonen av bygget.

Eggen arkitekter har utført livsløpsanalyser for materialbruken i bygg. Det viser at den største utslippsfaktoren er i produksjonen av byggematerialer. Men i næringsbygg kommer i tillegg hyppig utskifting av leietakere hvor man skal innrede på nytt. Livsløpsanalyser viser at utskiftningene gir større klimabelastning enn materialer over en levetid på 60 år.

Hasle Tre ved Vinslottet i Oslo er et demonterbart og ombrukbart næringsbygg som var oppdraget fra Høegh Eiendom og AF gruppen og vil stå ferdig i desember 2022. Det er lagt opp til enorm fleksibilitet for nye leietakere.

-Vi fikk redusert tidsbruk i byggeprosjektet fra syv uker til tre og en halv uke med bruk av treplugger fremfor ordinære skruer. Bjørkeplugger tørkes ned til seks prosent fuktighet og bankes inn i trevirke som har 12 prosent fuktighet. Bjørkepluggene trekker til seg fukten fra trevirke og utvides. Dermed «limes» materialene naturlig sammen og vi slipper bruk av skadelig lim og fugeskum. Kun da blir trematerialene gjenbrukbare.  Så langt det lot seg gjøre er alle materialer inkludert bjørkepluggene biologiske.

Trematerialer i  hele bygget ga muligheter for hybrid ventilasjonsanlegg fordi trevirke er hygroskopisk og diffusjonsåpent.

På ett år blir bygget ferdig og på et prosjekt i Kristiansand beregner vi nå enda raskere byggeprosess. avslutter Tycho. Se detaljene på video (NAL)

Kommentar ved Chris Butters, GAIA arkitekter og tidligere leder i NAL/NABU

Dette virket som et godt og nyttig seminar. Men det er av begrenset nytte å omtale løsninger i tre og i betong uten noen sammenlignende tall om utslipp. NAL må gi deltakere grundig informasjon utover reklame. Hasle Tre oppga solide og lærerike tall, og det finnes mange studier, for eksempel LCA-sammenligning av bevaring mot nybygg, i internasjonale forskningskretser, og hos Riksantikvaren.

Jeg savner en innledning for å definere begrep som endringsdyktighet, fleksibilitet, generalitet og ombruk. Begrepet endringsdyktighet må også forstås i sammenheng med et byggs levetid, fordi det er i utgangspunktet to design tilnærminger til miljøvennlighet. Den ene er solide bygg med meget lang levetid, gjerne med høy generalitet eller fleksibilitet i tillegg. Den andre, der raske endringene er sannsynlig, er demonterbare og meget lette bygg av resirkulerbare materialer. Dette gir da en annen type endringsdyktighet: Kort levetid og meget lav miljøbelastning.

Temaet «Endringsdyktige bygg» krever kjennskap til klassikeren «How Buildings Learn» av Stewart Brand. Alle bygg består av flere sjikt og disse har ulik levetid. Disse må da kunne demonteres eller skiftes ut separat. Det motsatte er kompositt konstruksjoner der for eksempel tekniske anlegg – varmekabler, belysning, IT-føringer, ventilasjon mm – er «pent skjult», altså ««embedded» i konstruksjonen, slik at en må så godt som rive hele bygget for å skifte disse ut.

Innlegget om etterspent betong inneholdt lite nytt. Fordelene med lange og slanke spenn er kjent av alle, inklusiv både funksjonelle og miljømessige fordeler – men kan oppnås med andre materialer i alle tilfeller der etasjehøyde ikke er sterkt begrenset. Eneste relevant ellers er den noe redusert mengde betong, men det forblir jo en utslippstung løsning. Og for å oppnå lang levetid er det egentlig generalitet, ikke ombruk, som vedkommende snakket om.

Men NAL, kan dere ikke for det minste henvise folk til våre egne ressurser?? I 2003 utga jeg  boka «Design for Ombruk» forfattet for NAL/NABU (Leland+Svendsen) der mange nyttige begrep, prinsipper og praksis omtales. Og GAIA Lista bygget fem hytter og en bolig der hver eneste del kunne lett demonteres og gjenbrukes – og uten giftstoffer. Dette står i NABUs bok «Bygg for en ny Tid» (Butters+Østmo) – utgitt av NAL i 2000.

Ja, selveste design er nøkkelen til fleksibilitet og fremtidig ombruk – og til reduserte utslipp gjennom byggets livsløp. Det er riktig at de mange modifikasjoner, moderniseringer og vedlikehold ofte medfører like stor miljøbelastning (og kostnad!!) som selve bygging. Bygg må utformes slik at de lett kan endres, lett demonteres, og med lavutslippsmaterialer. Få arkitekter og nesten ingen byggherrer eller myndighetene setter dette i fokus.