Du er her
Hjem > Uncategorized @nb > Høyhus? Vitenskap og erfaring taler for tett-lave byer

Høyhus? Vitenskap og erfaring taler for tett-lave byer

Valle Wood kontorbygg i Oslo er Breeam Excellent sertifisert

Foto: Valle Wood kontorbygget i Oslo som er Breeam-Excellent sertifisert har syv etasjer – er det bærekraftig?

Av Chris Butters, arkitekt, forfatter og forsker UiO. 

Oppdatert med flere kilder 4.7.2022

Myndighetene i Oslo noterer selv mange ulemper og risiki ved høyhus,  ikke minst når det gjelder miljø og klima – men anbefaler høyhus allikevel. Samtidig som de understreker at beslutning om høyhus i Oslo fremfor alt må baseres på at de tilføyer «kvaliteter» til byen – uten at de nevner, langt mindre utreder, eller gir dokumentasjon på, hvilke kvaliteter det kan være snakk om.

Debatten om høyhus er ofte ikke begrunnet i kunnskap fra internasjonal forskning. Vi får ikke minst direkte uriktige argumenter knyttet til bærekraft i byutvikling. Fortetting i høyde i bykjernen medfører en konsentrasjon av mange negativer.

Vitenskapelig sett har tradisjonelle europeiske bybebyggelse med høy tetthet og noen få etasjers høyde mange fordeler (1). Flere «økodistrikter» i Europa har valgt denne modellen.  Artiklene referert til her henviser til over 90 vitenskapelige kildereferanser, fra mange land.

Overgang fra delsyn og delargumenter til helhet er nøkkelen i by debatten.

Oppsummert viser dokumentasjonen Greenbuilt har tilgang til at dette har vært utfordringene i høyhus internasjonalt:

Samfunn

  • Økt kvalitet defineres ikke i Plan og Bygningsetatens Temarapport
  • Anerkjent dårlig oppvekstmiljø – tett-lave(3-5 etasjer) byer gir bedre oppvekstmiljø
  • Forskning viser utrygghetsopplevelse
  • Ny boform er ikke utredet med befolkningen
  • Luftforurensning særskilt i skålformet by som Oslo
  • Ubehagelig vindturbulens
  • Kilometerlange skyggevirkninger
  • Tynne «høyhusnåler» som kaster fort forbigående skygger er ulønnsomme

Økonomi

  • Vesentlig dyrere
  • Krever ofte tunge nye infrastrukturer (fjernvarme, fordrøyningsbasseng, underjordiske anlegg)
  • Ombygging og modernisering krevende
  • Drift- og ettersyn egner seg ikke for borettslag-brukerstyrt grunnet bygningskompleksiteten
  • Energibehov høyere enn lavere byggtyper
  • Konsekvenser for utbygger dersom energikravet ikke innfris er ikke definert. 

Miljø og klima

  • Krever oftest materialbruk med høyt fotavtrykk
  • Energibruk anerkjent høyere
  • Gir ikke mer gulvareal (FAR), med mindre det bygges meget høyt, svært tett og med minimalt åpne grøntområder
  • Vedlikehold og ombygginger ofte langt mer krevende og gir mer utslipp gjennom byggets levetid enn tett-lav bebyggelse
  • Kompliserte løsninger når det gjelder brann og sikkerhet
  • Knutepunkt fortetting er gunstig for mobilitet, men medfører støy og luftforurensinger

Den kompakte byen

Den såkalt «kompakte byen» fremheves ofte som «den bærekraftige løsning». Ja, dette er effektivt for offentlig transport – men medfører samtidig en rekke negativer. Tenk på det: Den medfører ikke bare konsentrasjon av byggeareal, men av trafikk, støy, forurensinger og tunge infrastrukturer. Det finnes også studier som sår tvil om «economies of scale». Den kompakte byen problematiseres i mange internasjonale studier.

Kjernen er behovet for nyansering og helhetssyn. Det er ikke nok å argumentere for miljømessige faktorer (kvantiteter) som energibruk eller kollektivtrafikk. Det kommer et punkt der byen blir rett og slett for tett – kvalitetsmessig. Det er direkte feil å fremheve høyhusenes energimessige fordeler eller trafikk uten å trekke inn det kvalitetsmessige i byutvikling.

Beslutninger må løftes fra lite vitenskapelige miljøpåstander, til helhetlig by strategi.

Bygg per gitt  byareal

De høyeste bytettheter, målt i kvadratmeter bygg per gitt byareal (Floor Area Ratio – FAR) finnes faktisk ikke i verdens skyskraperbyer, men i tradisjonelle kvartaler som i Paris, London og Istanbul – her rager FAR opp til 4.0. Villastrøk har ofte FAR på rundt 1.0 og typiske bykvartaler FAR på rundt 2.0. Asiatiske høyhusstrøk ligger ofte på rundt 3.0, unntatt noen vanvittig tette områder som i Shenzhen eller Hong Kong der en snakker om ulevelige forhold og 50-pluss etasjer.

Høyhusproblemer som skygge og vindturbulens er anerkjent, og tynne høyhusnåler er verken energieffektive eller lønnsomme. For å sikre energieffektive bygg former, kan en heller oppnå kompakte bygg ved å kreve et maksimum «surface to volume ratio». Dette er en kompleks sak uten svart-hvitt svar. Men drømmen om skyhøye glasstårn er et avleggs og i tillegg miljøfiendtlig forbilde.

Begrepet «tett-lav» benyttes ofte om grupperte eneboliger, men i bymessig sammenheng menes her opptil 4-5 etasjer, eller unntaksvis cirka 8, noe vi finner for eksempel i deler av London og Paris.

Mange kinesiske høyhusstrøk har FAR rundt 3.0, med åpne arealer imellom. Det oppnås kun en slik tetthetsfaktor ved å bygge svært høyt. Da må så godt som hele området vies til underjordisk parkering. De lite benyttede grøntanlegg mellom høyblokkene er neppe «natur» men kun et tynt lag grønn pynt oppå betongen. Høyde må ses i sammenheng med overordnet tetthet. Sammen med kinesiske kollegaer har vi illustrert hvor trist FAR på over 3.0 kan bli i høyhusstrøk. Med lite grøntareal, kilometerlange skygger, vindkast, mange rom nordvendt, og dype blokker med lite dagslys (2). Og gitt mer grøntarealer forsvinner hele argumentet om byens behov for økt utnyttelse.

Materialer med stort fotavtrykk

Energi- og klimautslipp fra materialene i dagens beste lavutslippsbygg utgjør faktisk like mye som byggets hele energibruk og utslipp i sitt livslang drift. Her kommer høyhus dårlig ut, dels fordi de krever karbonintensive materialer som betong og stål. (En kan bygge høyhus i tre, men dette blir neppe regelen).

Materialene som kreves i høyhus er dessuten ofte mer forurensende og mindre resirkulerbare enn hva en kan benytte i tett-lav bebyggelse.

Tett-lav bydannelse

Helhetsbeslutninger må omfatte miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter samtidig. Vi minnes det gode utsagnet: «If it ain’t broke, don’t fix it». Nye koster, i design som i politikk, vil ofte tilstrebe «noe nytt» – selv om noe fra fortiden faktisk er bra og har påvist sine kvaliteter. Tett-lav typologien har vist sitt samfunnsmessig «bærekraft». Den gamle energi- og miljøstandard heves til fremragende i de europeiske tett-lav økodistriktene. Svært mye taler for at FAR rundt 2.0-2.5 i tradisjonelt bymønster, tett men sjeldent over 4-5 etasjer, tilbyr best helhetlig løsning av både miljøkvantiteter, økonomi, og sosiale kvaliteter.

Miljø: Miljømessig blir tett-lav bebyggelse fort best når det gjelder energi, og klart bedre enn høyhus når det gjelder lavutslipps materialbruk.

Økonomi: Tett-lav er rimelig, inklusiv mye enklere drift- og vedlikehold. Som vi vet egner tett-lav seg til mangfoldig næringsliv og aktivitet. Slik bebyggelse viser også endringsdyktighet over tid – noe annet enn høyhus – som Philips bygget på Majorstua, revet etter knapt 42 år.

Helse: Når det gjelder folkehelse, er luftforurensing i tette bystrøk årsak til plager og store dødstall – også i våre byer. Tett-lav gir adgang til lys, sol, skjermede og barnetrygge gårdsrom og generelt mindre forurensing gitt gode kollektivtilbud og noen bilfrie soner. Sollys er viktig for helse, og vi vet fra våre 3-4 etasjers kvartaler at her i Norden får de laveste etasjer lite sol, dog noe. Går du opp bare litt, til 6-7 etasjer, blir det så godt som null sol i bakgårdene eller til de nederste etasjer.

Sosiale aspekter: Forslumming og vold ser vi ofte i høyhus boligstrøk i Europa. Høyhus for hvem? Høyhus er anerkjent som dårlig oppvekstmiljø for barn (kilde). Og den flotte fjordutsikten fra Barcode for noen få, er utsikten som tusenvis av byfolk bak har mistet.

Og i dagens digitale verden, må storbedrifter presse seg sammen i «Central Business Districts»? Kontorstrøk blir øde om natten.

Av respekt for fortiden og kulturell identitet, forbyr mange av de vakreste europeiske byer bygg høyere enn katedralene sine. Vitenskapen er viktig, men like viktig er identitet og det folkelige, altså «hva slags by vi ønsker».

Og når det gjelder det sosiale, har Oslo gode bydelsmiljøer med sterk identitet og samhold. Dette kan finnes i høyhusstrøk, men mange preges av anonymitet og svak tilhørighet. Oslo har gjort en god innsats i noen av våre problematiske drabantbyområder, men dette muliggjøres ikke minst av meget gode grøntarealer. I høye boligblokker begrenses nabotreff ofte til parkeringskjeller og heis, noe helt annet enn livet i gårdsrom og på fortauene i tett-lave bystrøk.

Fra delsyn til helhet – vitenskap og hjertet

Overgang fra delsyn og lite vitenskapelige argumenter til helhet er nøkkelen i bydebatten. The Sustainability Value Map – verdikartet for bærekraft – er et verktøy som synliggjør og faktisk tvinger frem et helhetssyn (3).

Miljø- og klimavennlig er høyhus ikke. De kan ha sin plass. Men i Norden? I Oslo?  Høyhustilhengere må dokumentere sine påstander. Hvor tett, hvor høyt, og hvorfor? Og hvordan vil disse høyhusstrøk påvirke sine nabolag? Fortetting i høyde i bykjernen medfører en konsentrasjon av mange negativer.

Det skjer en renessanse for tett-lave bytypologier, som tradisjonelle europeiske byer – med sine varianter. Med topp miljø og energiprofil og med de sosiale kvaliteter vi kjenner til.

Kilder:

1.Cities, Energy and Climate: Seven Reasons to Question the Dense High-Rise City. Butters, C., Cheshmehzangi A. and Sassi, P. (2020), Journal of Green Building 15:3 ch.11 pp.197-214. Cities, Energy and Climate: Seven Reasons to Question the Dense High-rise City Cities,
Journal of Greenbuilding

2.Chinese Urban Residential Blocks: Towards Improved Environmental and Living Qualities, Cheshmehzangi, A. and Butters, C. (2017), Urban Design International 21(3):1-17. Chinese urban residential blocks: Towards improved environmental and living qualities | SpringerLink

3.A Holistic Method of Evaluating Sustainability. Butters, C., (2004, 2012) Butters, C. (2012). A Holistic Method of Evaluating Sustainability. In T. Haas (Ed.), Sustainable Urbanism & Beyond (pp. 38-43). Rizzoli. – References – Scientific Research Publishing (scirp.org)
https://butters.no/the-sustainability-value-map/

Verdikart for bærekraftig utvikling. Chris Butters.

Biblio

Revisjon av høyhusstrategien – Oslo kommune

Høyhus eller bærekraft (allgronn.org)

Butters, Cheshmehzangi and Sassi, 2020: Cities, Energy and Climate: Seven Reasons to Question the Dense High-rise City Cities, 
Journal of Greenbuilding

PDF (researchgate.net) -forskningskilder

UCL-Energy ‘High-Rise Buildings: Energy and Density’ research project results | UCL Energy Institute – UCL – University College London

High-rise buildings much more energy-intensive than low-rise | myScience / news / news 2017

LSE Cities/EIFER (2014) Cities and Energy. Urban Morphology and Heat Energy Demand. Final Report. London

Embodied carbon emissions of office building: A case study of China’s 78 office buildings – ScienceDirect

Embodied energy consumption of building construction engineering: Case study in E-town, Beijing – ScienceDirect

Cities and Energy (lse.ac.uk)

Feilaktig om fortetting – Dagsavisen

Eiendomssektorens veikart mot 2050 lansert (2016) – Norsk Eiendom

The Economics of Skyscraper Height (Part I) – Skynomics Blog (buildingtheskyline.org)

Tall buildings worldwide – statistics & facts | Statista

Understanding the economics of supertall buildings (aurecongroup.com)

Høye hus under lupen | arkitektnytt.no

Høyhus i Oslo er en feilslått idé (aftenposten.no)

Bolig og byutvikling, Trafikk og kollektiv | Arkitekt kritisk til Oslos nye høyhus-planer: – Maktsymboler vi ikke trenger lenger (ao.no)

Advarer mot vind i Bjørvika – Tu.no

Høyhus forsterker vinden i byen, viser ny forskning – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Ønsker opp mot 120 meter høye bygg i Oslo – NRK Kultur og underholdning

På synkende grunn (aftenposten.no)

Den forurensede Oslo-luften tar liv (aftenposten.no)

Byggevarer avgjørende for bærekraftig utvikling – Helse- og miljødokumenterte prosjekter og produkter (greenbuilt.no)

KONTAKT GREENBUILT

Vi sorterer og deler informasjon om løsninger med anerkjent miljødokumentasjon for å øke kunnskap og inspirere til en grønn framtid. Det er kun virksomheter med anerkjent miljødokumentasjon som kan annonsere på våre sider.

Miljøkommunikasjon. Dersom din virksomhet allerede har anerkjent miljødokumentasjon kan du dele din kunnskap med riktig kommunikasjon. Vi har lang og bred erfaring med kommunikasjon om anerkjente miljøløsninger med innholdsproduksjon og plassering i digitale kanaler.

Miljøledelsekonsulent. Vi bistår gjerne med å finne hvilken sertifisering som passer din bedrift og EU-taksonomi. Vi har gode referanser som miljøledelseskonsulent.

+47 47847774
post@greenbuilt.no

[siteorigin_widget class=»categoryPosts\\Widget»][/siteorigin_widget]

Top