Gratis bok: Fra passivhus til sunne hus. Arkitektur, miljø, og helhet. Chris Butters og Bente Nuth Leland

Du får gratis tilgang til boken ved å melde seg på vårt nyhetsbrev innen 31.januar 2023.

OM BOKEN

Av Chris Butters og Bente Nuth Leland. GAIA arkitekter

VEIEN TIL GODE HUS

Vi lever i tider som byr på mange grunner til bekymring og like mange grunner til nytenkning. Finanskriser, befolkningskriser og klimakriser – de fleste ser at vi står foran dyptgripende endringer i samfunnet. Ikke minst hvordan vi bor og hvordan vi utformer våre bygninger og byer. I slike situasjoner ligger det både risikomomenter og muligheter. Hva slags krav og ønsker har vi for fremtiden, for gode og i ordets riktige forstand bærekraftige bygninger og omgivelser? Her er det lite nyttig å snakke om noen små justeringer i den type tenkning som har vært selve opphavet til problemene. Vi må stille nye spørsmål – og være åpne for
uvante svar.

I denne boka omtaler vi en helhetlig orientert arkitektur og byggeskikk – noe som går dypere enn dagens passivhustrend. Vi presenterer eksempler på bygg som illustrerer denne tilnærmingen, med løsninger som er sunne, både for oss mennesker og for planeten vår. Og ordet helse betyr å være eller bli hel. Disse eksemplene utfordrer en del etablerte sannheter. Vi omtaler flere temaer som er lite påaktet i dag. Samtidig stiller vi oss kritisk til dagens utvikling i Norge. Men hovedbudskapet er positivt: Både i Norge og i utlandet arbeider stadig flere designere og utbyggere med kreative løsninger som baner veien videre fra passivhus.

Forfatterne er tilknyttet GAIA, et nettverk av arkitekter og designere – både i Norge og internasjonalt – som har arbeidet i over 30 år med økologisk arkitektur og planlegging. GAIAs tilnærming får økende tilslutning både her hjemme og i utlandet. Denne tilnærmingen forener økologiske grunnverdier med sunn fornuft – for de enkleste løsninger er ofte de beste. Dette står i kontrast til stadig mer kompliserte bygg, og til et nokså enerådende teknologifokus i samfunnet. Det er ikke teknologi alene som kan løse miljøutfordringene. I disse dager settes det mye fokus på energi, og spesielt på de nye “passivhusene”. Men i hvilken grad gir disse svaret – og på hvilket spørsmål?

Vi liker å tenke at vi allerede bor i et forholdsvis avansert og teknisk effektivt samfunn. Dette er langt fra sannheten: Ikke minst når det gjelder de bygningene der hvor vi tilbringer det meste av vårt liv. Det er mye som kan og bør bli bedre: De forurenser, de trenger store mengder energi, de er ofte lite fleksible, de er ikke
særlig varige og i mange tilfeller bidrar de til at vi får dårligere helse. Men samtidig må vi ikke forveksle teknisk effektivisering med ekte forbedringer i livskvaliteten vår.

En hovedmotivasjon bak denne boka har vært å se kritisk på dagens massive satsing på “passivhus”. Utviklingen mot energisparende bygg er positiv. Det er bygget flere tusen passivhus rundt om i Europa, både boliger, skoler og andre bygg. Mange av disse har oppnådd veldokumenterte resultater når det gjelder energi. Klimadebatten samt EUs Energidirektiv har fremtvunget et sterkt fokus på energieffektivisering også i Norge. Passivhus er plutselig blitt det store mantra. Regjeringens klimamelding foreslår at alle nye bygg som bygges etter 2015 skal være på passivhusnivå. Dette er utrolig kort tidsfrist, og passivhusnivået er – når denne boka går i trykken – ennå ikke klart definert. Vi håper at vi kan bidra til at passivhusnivået vil vise til funksjonskrav, ikke bestemte løsninger. Dette er også ønske fra store deler av byggebransjen. Grønn Byggallianse (GBA) er opptatt av at “krav må være forutsigbare og funksjonsbaserte, og at utbygger selv får velge hvilke løsninger som må til for å tilfredsstille kravene.”(1)

Er denne tilnærming uten forbehold positiv, og er den risikofri? Byggebransjen er også bekymret for at en såpass rask omstilling vil kunne gi utslag i dårlige resultater. Og får vi nødvendigvis bedre hus? Hvordan stiller det seg med vedlikehold av passivhusene, og fungerer de godt i forhold til mennesker?

Og ikke minst – gitt at selveste målet er energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp – gir passivhus garantert effekt når det gjelder energi eller klima?

“Mange synes å tro at passivhus-standarden er en slags magisk oppskrift eller innovativ tilnærming som vil føre til lønnsomme lavenergibygg. Det trengs en debatt om vitenskapen og filosofien bak denne tilnærming, for å forbedre denne og andre løsninger – mens en ukritisk tiltro om at “den er bedre” tjener ingen. La oss håpe at debatten kan begynne og dogme tilbakelegges”.
– Dr. John Straube, Canada, ekspert i over 30 år med
lavenergibygg (vår oversettelse).

Fra passivhus til sunne hus. tomten.Vi og mange andre mener at en slik ensretting er usunn. Vi mener å kunne vise til at det finnes mange ubesvarte spørsmål, og at det finnes flere veier til målet – gode, klimavennlige og sunne hus. God arkitektur er ikke kun lavenergibygg, slik passivhus defineres i sin norske versjon.

Vi må tenke på tomta, natur-grunnlaget, energi, vann, avløp og avfall, materialene, inneklima og helse – og i tillegg menneskets egen dynamikk. Teknologi kan ikke erstatte intelligent husholdning. Hus skal utformes for det deltakende mennesket, ikke for å passivisere. Ikke med skrivebordsteori der alt fungerer perfekt, men for vanlige, positive og feilbarlige mennesker – det skal være robuste, “tilgivende” bygg.

Alle deler av en bygning – samt tomta – er levende og dynamiske, dette er selve mennesket også. Det er i dette dynamiske samspillet mellom oss og våre omgivelser, inklusiv våre hus, at vi kan skape et sunt, helsebringende livsmiljø; samtidig som belastningen på det ytre miljøet og det globale klimaet blir minimal. God arkitektur skal bidra til et sunt, godt og bærekraftig samfunn.

DET TRENGS FLERE STEMMER

Hva skjer i Norge? Her som ute dominerer energi og klima i debatten, og fokuset blir fort ensidig. Samtidig ser vi rundt om i landet pionersjeler i byggebransjen, både arkitekter, ingeniører og utbyggere, som setter i gang nye prosjekter og tar hensyn til en større helhet, inklusiv byggematerialenes livssyklus, inneklima, økologiske kretsløp og annet som vi retter fokus på i denne boka. På flere måter ligger disse ildsjeler foran både forskningsmiljøene og bygningslovgivningen.

Gitt energi- og klimaspørsmålene er vi mer enn noen gang i en tid der vi trenger innovasjon og nye idéer. Her har vi et problem: Utviklingen i Norge preges av noen få eksperters mening. Det er for tiden en nesten skremmende enighet i disse ekspertkretser om hva som er “den riktige” løsning for morgendagens bygg –
passivhus slik denne byggemåten defineres i Norge. Det er verdt å notere seg at de norske forskningsmiljøene har valgt å innføre noen “særnorske” trekk i passivhus-definisjonen, som ikke er i
samsvar med passivhus-tenkningen i sin opprinnelige tyske og nå internasjonale versjon. Og byggeforskriftene utvikles i en retning som langt på vei utelukker alt annet enn den ene løsningstypen. Her er det fare på ferde!

I denne boka stiller vi derfor spørsmål som ofte ties – og vi ser fremover, forbi dagens passivhus.

I 2010-11 satte GAIA-nettverket i Norge i gang en e-post debatt om passivhus. Innleggene ble hyppige og adresselisten lang, og den spredte seg etter hvert til å omfatte ikke bare de norske fagmiljøene, men også korrespondenter i Sverige, Danmark og andre land – inklusiv mange kjente eksperter. Det ble over 150 sider med engasjerte faglige utvekslinger, som viste svært delte meninger og en rekke sterke innsigelser mot passivhus-trenden. Det viste seg at mange var betenkt over utviklingen mot et enerådende “passivhus-dogme”. Debatten omfattet både ingeniører, arkitekter, utbyggere, helseeksperter og andre. Blant spørsmålene som ble reist var: Finnes det en entydig definisjon av passivhus? Hvilke grupper innhenter myndighetene sine anbefalinger fra? Er helsespesialister blitt rådspurt? Er det foretatt noe risikovurdering? Gir passivhus nødvendigvis en klimagevinst? Flere innslag i mediene viste de samme bekymringene. E-post-debatten bekreftet ikke minst at andre synspunkter knapt er blitt hørt under myndighetenes utvikling av sin nye politikk og forskrifter for byggsektoren.

Søknaden fra GAIA agenda til Husbanken om tilskudd til å avholde en åpen, kritisk konferanse om disse spørsmålene ble avvist i juni 2011. Vi arrangerte konferansen “Bortenfor Passivhus” for egen regning, 17.-18. november 2011 i Oslo, med nesten 100 deltagere. I etterkant fikk vi noe støtte fra Riksantikvaren til rapportering.(3)

Løsninger fra utlandet som betraktes som “umulige” i Norge – og som de nye byggeforskriftene i praksis vil forby presenterer vi et par av disse i boka. De er levende eksempler på vår påstand om at andre løsninger kan være vel så bra eller bedre enn løsninger av typen passivhus.

VITENSKAP OG VERDIER

Debatten rundt passivhus avdekker to viktige prinsipielle forskjeller. Den ene er av teknisk art, der passivhus i noe henseende (ikke alle) står i motsetning til vår tilnærming. Den andre og mindre påaktet ligger i holdningen til mennesker. Passivhusideen hviler på en klokketro på teknikk og kontroll. Mens vår tilnærming om “tilgivende” bygg tar sitt utgangspunkt i en realistisk holdning – til både mennesker, en feilbar byggebransje og teknikkens sårbarhet. Og dermed en viss skepsis til “teknologihovmod” og løsninger som forutsetter prikkfri utførelse, bruk og ettersyn. Vi vil ikke komme langt med dagens tro på teoretiske beregninger
og tekniske “månelandinger”. Større fokus på humanøkologiske verdier – og på det deltagende mennesket – vil gi enklere, billigere og mer robuste løsninger.

Forskerne blir stadig frustrert over hvor “feil” folk kan finne på å bruke hus. Energibruken kan bli opp til det tredobbelte av det som beregningene spådde. Vi bør derimot designe for vanlige folk om vi vil ha holdbare løsninger – og om vi vil sikre bedre resultater. Menneskelige hensyn overses i dag til fordel for beregninger og teori. Mange av leserne, både tekniske og ikke, som uttaler seg i mediene, etterlyser en mer virkelighetsnær tilnærming. Mange savner både mer verdidebatt og mer helhetsorientert vitenskap.

OM  BOKA

Vi legger vekt på de viktige prinsipielle spørsmål, og på sammenhengene. Selv har vi arbeidet i mange år med teknikk og byggedetaljer, men komplekse problemstillinger bør kunne omtales på en forståelig måte. Dette er for viktig til å overlates til ekspertene alene.

Boka er derfor ikke bare stilet for spesialister, som arkitekter, forskere og planleggere, men for alle. Den omfatter nødvendigvis, enkelte mer tekniske avsnitt som noen lesere gjerne kan hoppe over. Vi oppgir et utvalg av faglige referanser, både i fotnotene og i en kort bibliografi.

De beste passivhusene er etter vårt syn gode, men de gir svar på kun noen av de viktige spørsmålene. Vi trenger et bredere spekter av løsninger. Om dagens passivhus ikke er svaret, men et skritt på veien, hvordan bygge bedre og virkelig bærekraftige løsninger? Først tar vi et kort blikk på dagens situasjon, samt et kjapt tilbakeblikk på de siste årenes utvikling. Deretter presenterer vi et illustrert utvalg av bygninger som vi mener i større grad oppnår målet. Etter eksemplene kommer en serie temakapitler, som presenterer en annen, og vi vil påstå mer helhetlig, tilnærming enn den som rår i dag.

I slutten av boka reiser vi spørsmålet: Hvordan forstå bygninger og miljø på en helhetlig måte? “Verdikartet for bærekraft” (4) er et verktøy for helhetlig design og evaluering. Verdikart-metoden benyttes til ulike formål og er nå tatt i bruk i flere land. Det er et kraftfullt verktøy for å sette ting i sammenheng og forstå helheten. Boka avsluttes med et kapittel viet til refleksjoner om dagens utvikling fra vår kollega Bjørn Berge.

Dagens utfordringer knyttet til energi og klima oppleves ofte som en tvangstrøye, en begrensning som hemmer mange fra å handle. Her igjen er det dels fordi fokuset stadig rettes på teknologi som
redningsplanke, i stedet for på oss selv – det menneskelige handlingsrommet. Det er viktig å formidle det positive budskapet – om de mange fordeler og livskvaliteter en oppnår med gode, miljøvennlige og sunne hus. Det finnes vakre visjoner for fremtiden.

Du får tilgang til boken kostnadsfritt ved å melde deg på vårt Nyhetsbrev innen 31.januar 2023.

Kilder

(1) Bramslev, Katarina i GBA på www.byggalliansen.

(2) 2 Building Science Insights. BSI-026: PassivHaus Becomes Active—Further Commentary on PassivHaus

(3) Hjemmesiden til GAIA agenda: https://gaiaarkitekter.no/

(4) Verdikartet for Bærekraft. Chris Butters

Biblio

  1. Farlige kjemikalier. Miljødirektoratet
  2. Byggevarer avgjørende for bærekraftig utvikling, Chris Butters
  3. Chris Butters , Circular Ecodesign, Materials and the Value Chain
  4. Bjørn Berge, The Ecology of Building Materials. Sciencedirect.
  5. Grønt lån
  6. Svanemerket skole i Røyken.
  7. One Tonne Life
  8. Happiness: Has social science a clue? Richard Layard, The London School of Economics and Political Science