Gratis bok: Fra passivhus til sunne hus – Butters & Leland
Du får gratis tilgang til boken ved å melde seg på vårt nyhetsbrev.
OM BOKEN
Av Chris Butters og Bente Nuth Leland. GAIA arkitekter
Veien til gode hus
Vi lever i tider som byr på mange grunner til bekymring og like mange grunner til nytenkning. Finanskriser, befolkningskriser og klimakriser – de fleste ser at vi står foran dyptgripende endringer i samfunnet. Ikke minst hvordan vi bor og hvordan vi utformer våre bygninger og byer. I slike situasjoner ligger det både risikomomenter og muligheter. Hva slags krav og ønsker har vi for fremtiden, for gode og i ordets riktige forstand bærekraftige bygninger og omgivelser? Her er det lite nyttig å snakke om noen små justeringer i den type tenkning som har vært selve opphavet til problemene. Vi må stille nye spørsmål – og være åpne for
uvante svar.
I denne boka omtaler vi en helhetlig orientert arkitektur og byggeskikk – noe som går dypere enn dagens passivhustrend. Vi presenterer eksempler på bygg som illustrerer denne tilnærmingen, med løsninger som er sunne, både for oss mennesker og for planeten vår. Og ordet helse betyr å være eller bli hel. Disse eksemplene utfordrer en del etablerte sannheter. Vi omtaler flere temaer som er lite påaktet i dag. Samtidig stiller vi oss kritisk til dagens utvikling i Norge.
Men hovedbudskapet er positivt: Både i Norge og i utlandet arbeider stadig flere designere og utbyggere med kreative løsninger som baner veien videre fra passivhus.
Forfatterne er tilknyttet GAIA, et nettverk av arkitekter og designere – både i Norge og internasjonalt – som har arbeidet i over 30 år med økologisk arkitektur og planlegging. GAIAs tilnærming får økende tilslutning både her hjemme og i utlandet. Denne tilnærmingen forener økologiske grunnverdier med sunn fornuft – for de enkleste løsninger er ofte de beste. Dette står i kontrast til stadig mer kompliserte bygg, og til et nokså enerådende teknologifokus i samfunnet.
Teknologi, energi og helhet
Det er ikke teknologi alene som kan løse miljøutfordringene. I disse dager settes det mye fokus på energi, og spesielt på de nye «passivhusene». Men i hvilken grad gir disse svaret – og på hvilket spørsmål?
Vi liker å tenke at vi allerede bor i et forholdsvis avansert og teknisk effektivt samfunn. Dette er langt fra sannheten: Ikke minst når det gjelder de bygningene der hvor vi tilbringer det meste av vårt liv. Det er mye som kan og bør bli bedre: De forurenser, de trenger store mengder energi, de er ofte lite fleksible, de er ikke
særlig varige og i mange tilfeller bidrar de til at vi får dårligere helse.
Men samtidig må vi ikke forveksle teknisk effektivisering med ekte forbedringer i livskvaliteten vår.
En hovedmotivasjon bak denne boka har vært å se kritisk på dagens massive satsing på «passivhus». Utviklingen mot energisparende bygg er positiv. Det er bygget flere tusen passivhus rundt om i Europa, både boliger, skoler og andre bygg. Mange av disse har oppnådd veldokumenterte resultater når det gjelder energi.
Klimadebatten samt EUs Energidirektiv har fremtvunget et sterkt fokus på energieffektivisering også i Norge. Passivhus er plutselig blitt det store mantra. Regjeringens klimamelding foreslår at alle nye bygg som bygges etter 2015 skal være på passivhusnivå. Dette er utrolig kort tidsfrist, og passivhusnivået er – når denne boka går i trykken – ennå ikke klart definert.
Vi håper at vi kan bidra til at passivhusnivået vil vise til funksjonskrav, ikke bestemte løsninger. Dette er også ønske fra store deler av byggebransjen. Grønn Byggallianse (GBA) er opptatt av at «krav må være forutsigbare og funksjonsbaserte, og at utbygger selv får velge hvilke løsninger som må til for å tilfredsstille kravene.»(1)
Positiv og risikofri?
Er denne tilnærming uten forbehold positiv, og er den risikofri? Byggebransjen er også bekymret for at en såpass rask omstilling vil kunne gi utslag i dårlige resultater. Og får vi nødvendigvis bedre hus? Hvordan stiller det seg med vedlikehold av passivhusene, og fungerer de godt i forhold til mennesker?
Og ikke minst – gitt at selveste målet er energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp – gir passivhus garantert effekt når det gjelder energi eller klima?
«Mange synes å tro at passivhus-standarden er en slags magisk oppskrift eller innovativ tilnærming som vil føre til lønnsomme lavenergibygg. Det trengs en debatt om vitenskapen og filosofien bak denne tilnærming, for å forbedre denne og andre løsninger – mens en ukritisk tiltro om at «den er bedre» tjener ingen. La oss håpe at debatten kan begynne og dogme tilbakelegges».
– Dr. John Straube, Canada, ekspert i over 30 år med
lavenergibygg (vår oversettelse).
Vi og mange andre mener at en slik ensretting er usunn. Vi mener å kunne vise til at det finnes mange ubesvarte spørsmål, og at det finnes flere veier til målet – gode, klimavennlige og sunne hus.
God arkitektur er ikke kun lavenergibygg, slik passivhus defineres i sin norske versjon.
Helhetlig design
Vi må tenke på tomta, natur-grunnlaget, energi, vann, avløp og avfall, materialene, inneklima og helse – og i tillegg menneskets egen dynamikk. Teknologi kan ikke erstatte intelligent husholdning. Hus skal utformes for det deltakende mennesket, ikke for å passivisere. Ikke med skrivebordsteori der alt fungerer perfekt, men for vanlige, positive og feilbarlige mennesker – det skal være robuste, «tilgivende» bygg.
Alle deler av en bygning – samt tomta – er levende og dynamiske, dette er selve mennesket også. Det er i dette dynamiske samspillet mellom oss og våre omgivelser, inklusiv våre hus, at vi kan skape et sunt, helsebringende livsmiljø; samtidig som belastningen på det ytre miljøet og det globale klimaet blir minimal. God arkitektur skal bidra til et sunt, godt og bærekraftig samfunn.
Vi trenger flere stemmer
Hva skjer i Norge? Her som ute dominerer energi og klima i debatten, og fokuset blir fort ensidig. Samtidig ser vi rundt om i landet pionersjeler i byggebransjen, både arkitekter, ingeniører og utbyggere, som setter i gang nye prosjekter og tar hensyn til en større helhet, inklusiv byggematerialenes livssyklus, inneklima, økologiske kretsløp og annet som vi retter fokus på i denne boka. På flere måter ligger disse ildsjeler foran både forskningsmiljøene og bygningslovgivningen.
Gitt energi- og klimaspørsmålene er vi mer enn noen gang i en tid der vi trenger innovasjon og nye idéer. Her har vi et problem: Utviklingen i Norge preges av noen få eksperters mening. Det er for tiden en nesten skremmende enighet i disse ekspertkretser om hva som er «den riktige» løsning for morgendagens bygg –
passivhus slik denne byggemåten defineres i Norge. Det er verdt å notere seg at de norske forskningsmiljøene har valgt å innføre noen «særnorske» trekk i passivhus-definisjonen, som ikke er i
samsvar med passivhus-tenkningen i sin opprinnelige tyske og nå internasjonale versjon. Og byggeforskriftene utvikles i en retning som langt på vei utelukker alt annet enn den ene løsningstypen. Her er det fare på ferde!
Stille spørsmål som ties
I denne boka stiller vi derfor spørsmål som ofte ties – og vi ser fremover, forbi dagens passivhus.
I 2010-11 satte GAIA-nettverket i Norge i gang en e-post debatt om passivhus. Innleggene ble hyppige og adresselisten lang, og den spredte seg etter hvert til å omfatte ikke bare de norske fagmiljøene, men også korrespondenter i Sverige, Danmark og andre land – inklusiv mange kjente eksperter.
Det ble over 150 sider med engasjerte faglige utvekslinger, som viste svært delte meninger og en rekke sterke innsigelser mot passivhus-trenden. Det viste seg at mange var betenkt over utviklingen mot et enerådende «passivhus-dogme». Debatten omfattet både ingeniører, arkitekter, utbyggere, helseeksperter og andre.
Spørsmål om passivhus
Blant spørsmålene som ble reist var: Finnes det en entydig definisjon av passivhus? Hvilke grupper innhenter myndighetene sine anbefalinger fra? Er helsespesialister blitt rådspurt? Er det foretatt noe risikovurdering? Gir passivhus nødvendigvis en klimagevinst? Flere innslag i mediene viste de samme bekymringene. E-post-debatten bekreftet ikke minst at andre synspunkter knapt er blitt hørt under myndighetenes utvikling av sin nye politikk og forskrifter for byggsektoren.
