EU taksonomien i praksis for bygg- og eiendomssektoren

Foto: Kristian Augustsgate 13 i Oslo er et Futurebuilt rehablitert kontorbygg og BREEAM-Excellent sertifisert.

Publisert 6.mars 2023. Redaksjonen,

Taksonomien vil utvilsomt få konsekvenser for bygg- og eiendomssektoren, skriver Wikborg Rein. Bygninger står for ca. 40% av energikonsumet og ca. 36% av karbonutslippene i EUs medlemsland. Et av taksonomiens sentrale mål er derfor å stimulere bygg- og eiendomsmarkedet slik at investeringene vris mot mer energieffektive bygninger.

Ved å gjøre det økonomisk gunstig å investere i bygge- og renovasjonsprosjekter som oppfyller taksonomiens nærmere spesifiserte screeningkriterier, gis både byggeselskapet og investeringsselskapet insentiver til å prioritere slike prosjekter.

Taksonomien definerer hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter for investeringsformål. EU-kommisjonen har opprettet en teknisk ekspertgruppe (tidligere TEG, nå the Platform on sustainable finance) som har definert hva som er bærekraftig innenfor de ulike realøkonomiske sektorene. For bygninger knytter kriteriene seg til fire aktiviteter: (1) oppføring av nye bygninger, (2) anskaffelse av eiendom, (3) rehabilitering av eksisterende bygninger og (4) miljøtiltak i eksisterende bygninger.

Kriteriene som er vedtatt for disse aktivitetene er detaljerte og lite tilgjengelige. Generelt kan det likevel slås fast at det oppstilles en rekke krav til blant annet hvilke naturområder som kan bebygges, jordgrunnen, materialene som benyttes, gjenbruk eller gjenvinning av bygningsavfallet, og hvilke installasjoner som må innbefattes.

EU-taksonomien i praksis for eiendomssektoren

Foreløpig er børsnoterte selskap med over 500 ansatte, samt alle banker og forsikringsforetak, rapporteringspliktige. De må i sine årsrapporter fra og med regnskapsåret 2023 inkludere informasjon om i hvilken grad deres virksomhet tilfredsstiller taksonomikriteriene.  

I praksis vil derfor hele bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen måtte kunne forvente å bli berørt av kravene til rapportering, ut over andre som ønsker denne informasjonen (banker, støtteprogram mv), skriver Grønn Byggallianse.

Det kan forventes at flere selskap må rapportere etter hvert. Verdipapirlovutvalget gjør en utredning av norsk implementering av CSRD (det nye bærekraftrapporteringsdirektivet i EU) og man kan anta at Norge gjennomfører gradvis krav til rapportering for flere og flere selskap slik EU har gjort.  

Merk at både store børsnoterte eiendomsselskap og entreprenører må rapportere. Dette poengteres i EUs Q&A av 19.12.22: 

Det ser imidlertid ut som om store børsnoterte arkitekter og rådgivere ikke skal rapportere iht taksonomien. Det er definert en NACA kode for hvem taksonomikriteriene omfatter og i kode 41.20 står det at arkitekt-, rådgivings- og prosjektlederselskap er unntatt de som omfattes av kriteriene på bygg. For at rapporteringspliktige selskap skal kunne rapportere på sine aktiviteter, må de imidlertid innhente informasjon fra en rekke leverandører, for eksempel på innhold av helse og miljøfarlige stoffer i bygningsprodukter eller klimagassutslipp fra anleggsarbeider.  

Merk! For at rapporteringspliktige selskap skal kunne rapportere på sine aktiviteter, må de imidlertid innhente informasjon fra en rekke leverandører, for eksempel på innhold av helse og miljøfarlige stoffer i bygningsprodukter eller klimagassutslipp fra anleggsarbeider.  

Innovasjon Norge bruker også EUs taksonomi til å definere hva som er «grønt nok» for Miljøteknologiordningen de gir støtte til.  

BREEAM-NOR manualen med EU-taksonomi krav

BREEAM-NOR miljøsertifisering for bygg og eiendom tilpasser manualen til EU-taksonomien og spesifikke minimumskrav blir klare våren 2023, viser Grønn Byggallianse.

Følgende kriterier er fastsatt for nybyggaktivitet i kriteriepakke 1 «Bidra til å redusere og forebygge klimagassutslipp»:

Nybygg hovedkriterier

Bygget må ha energibehov < 10 % lavere enn nasjonal Nearly Zero Energy Building (NZEB ) -definisjon. Kommunal- og distriktsdepartementet utga 31.01.23 en norsk definisjon på nZEB veiledning-om-beregning-av-primarenergibehov-og-nesten-nullenergibygg.pdf (regjeringen.no) Både energieffektivitet og fornybar energiproduksjon regnes inn i definisjonen. Bygget må ha et energimerkesertifikat.

  • Hvis > 5000 m2 er det krav til dokumentasjon av lufttetthet og kuldebroverdi.
  • Hvis > 5000 m2 skal det lages og tilgjengeliggjøres en CO2-beregning for hele byggets livsløp. I BREEAM-NOR v6.0 under Man 01, M2.1 og M2.2., har vi beskrevet en metode for å beregne utslipp knyttet til følgende moduler i byggets levetid som vi mener er i tråd med taksonomikriteriet: 1. Produksjon av materialer, A1–A3 (se Mat 01) 2. Transport av materialer til utbyggingsområde, A4 (se Mat 01) 3. Energibruk på utbyggingsområde, A5 (se Man 03) 4. Fremtidige utskiftninger, B4 (se Mat 01) 5. Energibruk i drift, B6 (se Ene 01) 6. Transport i drift, B8 (se Tra 01) 7. Livsløpets sluttstadium, C1–C.
«Do no significant harm»-kriterier
  • Må være robust mot forventede klimaendringer. I BREEAM-NOR v6.0 LE06 pkt 1-6 har vi beskrevet en metode for risikovurdering og implementering av tiltak som vi mener er i tråd med taksonomikriteriet. Manualen henviser også til en rekke hjelpemidler både som grunnlag for analysene og for forslag til tiltak.
  • Må ha vannbesparende installasjoner. Det er stilt spesifikke krav til maks vannmengde pr sekund for kraner, dusjer, toaletter og urinaler. På byggeplass skal man sikre at vann i nærheten opprettholder samme kvalitet og at vannbalansen ikke forstyrres.
  • Må tilrettelegge for at minst 70 % av bygnings- og riveavfallet kan gå til ombruk eller materialgjenvinning. Energigjenvinning skal ikke regnes med i de 70%, så i praksis må sorteringsgraden av avfallet være høyere enn 70% for å oppnå at 70% går til ombruk og materialgjenvinning. I tillegg er det krav om at prosjektering og konstruksjonsteknikker fremmer ressurseffektivitet og er tilpasset fremtidig ombruk og materialgjenvinning. Dette punktet utdypes i  EUs Q&A av 19.12.22, pkt 124 og 125:DRAFT COMMISSION NOTICE on the interpretation and implementation of certain legal provisions of the EU (europa.eu)
  • Kan ikke inneholde miljøgifter definert av REACH. Kravet gjelder REACH kandidatliste, godkjennings- og autorisasjonsliste og forbuds- og begrensningsliste. Oversikt over listene finnes på Kjemikalieregelverket Reach – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no): Kravet i dette kriteriet oppfylles enklest ved å benytte forhåndsvurderte produkter. I følgende merkeordninger og verktøy er innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer forhåndsvurdert:
  1. Svanemerket/EU-blomsten
  2. ECOproduct metode 5.2 – farge grønn for miljøindikatoren helse og miljøfarlige stoffer
  3. SINTEF Teknisk Godkjenning
  4. SINTEF Miljøsertifikat
  • Bygningskomponenter og -materialer som brukes i konstruksjonen og som kan komme i kontakt med brukere må være lavemitterende mhp formaldehyd og kreftfremkallende VOC. I BREEAM-NOR v6.0 Hea 02 kriterium 5, er dette kravet detaljert BREEAM-NOR-v6.0_NOR.pdf (byggalliansen.no).
  • Der nybygget ligger på et potensielt forurenset område (brownfield-tomt), må man ha kartlagt potensielle forurensninger. Dette er et lovkrav i Norge.
  • Må ta hensyn til støv og støybelastning i byggeperioden
  • Kan ikke bygges i naturvernområde eller på jord med høy jordbruksverdi. Tomten kan ikke være 1) jordbruksareal eller dyrket mark eller 2) areal med identifisert høy biodiversitetsverdi eller habitat for truede arter. Finansdepartementet skriver på sin taksonomiside: «I Norge har Klima- og miljødepartementet et eget rundskriv (T-2/16) som angir hva som skal anses som naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional interesse, det vil si av høy verdi, se rundskrivet Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Rundskrivet dekker mange typer miljøverdier og i kapittel 3.6 er naturmangfold med nasjonal og vesentlig regional verdi angitt. I tillegg angir kap. 3.9 kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap.»Grønn Byggallianse tolker taksonomikriteriet slik at prosjektet må undersøke hvorvidt utbyggingsområdet har vært definert som jordbruksareal de siste 10 årene før omregulering til utbyggingsformål. Dette er uavhengig av om prosessen med å utvikle eiendommen ble igangsatt av nåværende tiltakshaver eller av andre aktører. Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) har etablert kartgrunnlag og verdiklasser for jordbruksareal og dyrkbar jord i samarbeid med Statens Vegvesen (kilden.nibio.no).
  • Kan ikke bygges på areal som samsvarer med gitt definisjonen av skog. Her henvises til definisjon av skog som fastsatt i nasjonal lovgivning brukt i den nasjonale drivhusgassrapporteringen i samsvar med FAOs definisjon av skog (FNs Food and Agriculture Organization (FAO): Areal som er større enn 0,5 hektar med trær høyere enn 5 meter og et kronedekke på over enn 10 prosent, eller trær som kan nå disse størrelsene på stedet. Det inkluderer ikke land som hovedsakelig er jordbruksareal eller urbant areal. i8661en.pdf (fao.org))

EU har utarbeidet et eget kompass med oversikt over taksonomikriteriene for ulike aktiviteter. Oversikt over kriteriene for nybyggaktivitet er her:

Construction of new buildings (europa.eu)

Krav for rehablitering av bygg

Lignende kriterier er definert for rehabilitering, enkelttiltak på bygg og for transaksjon og forvaltning av eksisterende bygg. For eksisterende bygg er det f. eks. krav om at bygget må tilfredsstille energimerke A eller være blant de 15 % mest energieffektive i landet. Det er imidlertid vanskelig å definere dette i dag da Norge ikke har en offentlig energistatistikk. For bygg bygget etter 1.1.21, gjelder nybyggkrav selv om taksonomien først trer i kraft 1.1.23.

Svanemerket bygging krav for EU-taksonomi

Svanemerket bygging har faste og strenge krav for:

  • Energi og klima
  • Materialer og produkter
  • VVS
  • Innendørsmiljø
  • Arealer og biologisk mangfold på tomten
    • Økologi rapport
    • Forbedringer av biologisk mangfold
    • Beskyttelses- og forvaltningsplan
    • Forbedring og bevaring av biologisk mangfold
    • Kvalitetsstyring av prosessen

De detaljerte krav finner du her (Svanemerket.no).

KONTAKT GREENBUILT

For å publisere deres løsning med anerkjent helse- og miljødokumentasjon.

Dere får økt synlighet i samarbeid med anerkjente aktører hos oss.

post@greenbuilt.no / +47 47847774

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert på helse- og miljødokumenterte løsninger.