PORTALEN FOR GRØNN ARKITEKTUR

BYGNINGER – BYGGEPRODUKTER – RESSURSER

Digitalisering kan gi tid for refleksjon og mer kvalitet i våre byer

Foto: LINK Kompass bærekraft arbeid i praksis.

Husker du når nesten alle skulle på Teams og hjemmekontor? Det digitale landskapet vi etter hvert har blitt kjent med endrer seg videre. Dette er utfordrende både for enkeltpersoner, bedrifter og bransjer. Landskapet er stadig i endring og med nye spennende teknologier som kunstig intelligens (AI) mener jeg at arkitektrollen vil bli styrka.

Harald Brynlund-Lima. Senior byplanlegger og arkitekt.Av Harald Brynlund-Lima. Senior byplanlegger og arkitekt LINK Arkitektur

Byggebransjen er naturligvis fysisk, men undersøkelser har vist at det er et enormt potensial for effektivisering ved å ha bedre digitale prosesser. Potensialet som er der og eksemplene på løsninger, kjenner vi kanskje fra bølgen av investeringer i proptech (eller på godt norsk eiendomsteknologi). Dette med digitalisering og arkitektrolle har betydning på flere områder av arkitekters arbeidsområde. Både når vi tegner, skriver og når vi snakker. I artikkelen under vil jeg komme inn på noe av dette på bakgrunn av min egen rolle som tidligfase arkitekt og byplanlegger.

Krisene er en perfekt storm

Byggebransjen står overfor en økende kompleksitet og enda flere bevegelige rammebetingelser. Et godt ord på dette kan være mer sammensatt og vanskelig tid for å utvikle bygg og eiendom. Tone Tellevik Dahl skrev godt om dette tidligere denne uka når hun skrev at krisene er en perfekt storm.

Når man er inne i en storm – da trengs det jammen gode piloter. Jeg mener arkitektrollen er særlig godt skikka i dette bildet – men kjernen og bredden av arkitekters kompetanse blir dessverre ikke godt nok utnytta. Det finnes etter min mening flere tydelige eksempler på dette.

For eksempel, hvorfor bruker titusener av talentfulle arkitekter mye arbeidstid til å lage gode bilder? Jeg har selv kjent på det, sittende og klikke i bilderedigeringsprogrammer i et kontorbygg utenfor Hong Kong i 2008.

Lyneffektive visualiseringstjenester og rom for dialog

Arkitektene kan nå i stedet bruke lyneffektive visualiseringstjenester basert på kraftig datateknologi til å ta ned arbeidspresset på å lage fine bilder. Da kan vi heller bidra inn med friske perspektiver på estetikk, byggeprosesser, medvirkning eller planløsninger for nye generasjoner av arbeidstakere/brukere av bygg. Jeg ser for meg at når de arbeidsintensive periodene med å lage fine bilder delegeres til maskinene – kan dialogen og kontakt med bruker/kunde bli enda sterkere. Med de siste ukenes eventyrlige tjenester som Chat GPT, Midjourney, DALL-E og flere – øker brukbarheten av enda mer på denne spennende teknologien. Nesten alle snakker om det, og forventningene skrus naturligvis opp.

På bakgrunn av dette kan vi jo også sette spørsmålstegn ved hvor sunt det er at også grupper med flere arkitekter arbeider for luselønn eller mulig pengepremie for å få laget et konkurranseforslag som faktisk sjelden blir slik det blir tegnet (Munchmuseet, husker dere debatten?). Da er det bedre å ha rom for dialog med kunden og brukerne om behovene. Dette åpner faktisk de nye verktøyene for. Hvordan får vi til det? Jeg har prøvd litt på egenhånd.

Tekst, tegning og refleksjon

I de siste ukene har jeg fått eksperimentert noe i tekstarbeidet. Denne type arbeid krever tid og er svært viktig i tidligfase arkitektarbeid som byplanlegging. Jeg har blant annet arbeida med hvordan utkast til kapitler i dokument eller utkast til innlegg på sosiale medier kan bli ved hjelp av litt maskinhjelp. Det ble lesbart – men ikke så veldig bra. Men det gikk kjapt – og jeg fikk tid til å reflektere litt. Min foreløpige konklusjon er at disse digitale assistentene er nettopp det, assistenter. Det er vel bra? Litt hjelp i hverdagen?

Da må vi huske det som student Filip Søgnen Kaloudis skriver om i Morgenbladet, den kjappe tiden koster noe. Det kan være at prisen for spart tid er mangel på refleksjon dersom vi lar disse verktøyene ta over for mye.

Og hvor mye er egentlig for mye? Der tror jeg det er ulike personlige terskler, dette kan vanskelig generaliseres.

Men dersom verktøyene som Chat GPT tar over for mye, kan skriving som tenkning lide etter min mening . Nå som selskapet bak Chat GPT har tekniske grensesnitt (API) for å utvikle enda mer tilpassede tjenester, kan vi snart vente oss en bølge av løsninger som vil digitalisere arbeidspraksisen vår som arkitekter enda mer. Chat GPT har hatt et fokus på å være en assistent til manuell skriving.

Min arbeidshverdag er mye knytta til tekst. Slik er det ikke for alle arkitekter og i alle prosjekter. I de fleste arkitekters hverdag er det romlige perspektivet og tegninger enda viktigere enn tekst. Og akkurat som skriving, er tegning en form for tenkning, det må vi huske.

Hvordan kan vi da ta i bruk de digitale maskinenes superkrefter med beste hensikt – og økt kvalitet? Her mener jeg det er helt sentralt å bygge løsninger rundt den arbeidspraksisen vi har utviklet til nå. Det er mye sant i uttrykket at «du kan ikke lære en gammel hund å sitte». Vi må utvikle den nye digitale praksisen innen arkitektur, med bakgrunn i hvordan vi arkitekter arbeider nå.

The Augumented Architect for bærekraftig utvikling

Slike løsninger ivaretar både den enkelte arbeidstaker og bransjens krav (entreprenører i California har faktisk ikke hele vettet). Og nettopp gode løsninger har vi i LINK Arkitektur utviklet. Som en ledende aktør i arkitekturbransjen har LINK Arkitektur utarbeidet et verktøy som gir arkitektene enda mer informasjon og som kan hjelpe oss å jobbe mer effektivt. LINK Arkitektur har nylig lansert The Augmented Architect, som er et verktøy som bruker kunstig intelligens (AI) til å analysere og evaluere byggeprosjekter.

Ved hjelp av The Augmented Architect, kan arkitektene få tilgang til en rekke forskjellige datapunkter og informasjon, noe som kan hjelpe oss å ta bedre beslutninger og designe mer effektive bygg. Vi vever sammen de kraftige egenskapene til AI med den empiriske kunnskapen som vi har bygget opp gjennom mange år. Det handler om å bruke kunnskapen på riktig måte, for å få prosjekter som er mer bærekraftige og ikke minst enklere å gjennomføre.

Med digitale verktøy naturlig integrert i designprosessene, kan vi jobbe mer effektivt og bedre den arkitektoniske kvaliteten. På samme tid er det viktig å ha respekt og forståelse for at de vanskelige avgjørelsene, gode diskusjonene og iterative designprosessene skjer best med samhandling i samme rom. Når de nye digitale kreftene innpasses på en god måte, vil ikke denne nye teknologien erstatte arkitektenes rolle. Det kan gi rammer for bedre arkitektur og tydeligere behov for arkitektenes kompetanse, nemlig rom for bedre liv.

Harald Brynlund-Lima 

—————————–

Finn helse- og miljødokumenterte bygninger og byggeprodukter i våre nedtrekksmenyer.

Les «Sustainable buildings are for people. Editorial by Chris Butters»

Annonse: Dette må byggeiere og rådgivere vite om rustfrie rør til drikkevann. Viega.

Annonse: Glasopor lettfyllingsmateriale /isolasjon til grunn av resirkulert glass ble valgt til The Plus for å oppnå høye miljøkrav.

Annonse: Malermester uroes over farlige fasader med feil overflatebehandling. Fem tips til riktig overflatebehandling av bygg.STS-Surface-Treatment-Systems.

Annonse: Energieffektiv fasademørtel ble valgt til Futurebuilt prosjekt og Breeam-Nor Excellent sertifiserte Skur38 i Oslo. Isokalk.

KONTAKT GREENBUILT

Vi sorterer og deler informasjon om løsninger med anerkjent miljødokumentasjon for å øke kunnskap og inspirere til en grønn framtid. Det er kun virksomheter med anerkjent miljødokumentasjon som kan annonsere på våre sider.

Miljøkommunikasjon. Vi har lang og bred erfaring med kommunikasjon om anerkjente miljøløsninger med innholdsproduksjon og plassering i digitale kanaler.

Miljøledelsekonsulent. Vi bistår gjerne med å finne hvilken sertifisering som passer din bedrift og EU-taksonomi. Vi har gode referanser som miljøledelseskonsulent.

+47 47847774
post@greenbuilt.no

[siteorigin_widget class=»categoryPosts\\Widget»][/siteorigin_widget]