Hva betyr EUs nye lov mot avskoging for byggenæringen?
EU-beslutningstakere forventer å godkjenne en ny lov i løpet av de kommende ukene som har som mål å forhindre salg av produkter som møbler, lær, trevirke og gummi dersom de er produsert på avskoget land.
Ifølge det foreslåtte regelverket, som har vært under utvikling i flere år, må selskapene bevise at de ikke har produsert visse varer på land som har blitt avskoget etter 31. desember 2020.
Loven er blitt godt mottatt av EU-institusjoner og nasjoner som sier den vil bidra til å redusere blokkens bidrag til avskoging rundt om i verden.
Men andre har kritisert reguleringen for de effektene den kan ha på ikke-EU-land og småbønder.
I denne artikkelen ser Carbon Brief på hvordan loven vil fungere, problemene som er reist av vare-produserende land som Malaysia, og hvordan EU har vurdert lovens potensielle miljøpåvirkninger.
Hvordan vil anti-avskogingsloven bli implementert og håndhevet?
Reguleringen planlegger å begrense avskoging ved å sette strenge krav til aktsomhet for eksportører og handelsmenn som ønsker å selge produktene sine innenfor – eller eksportere produktene sine fra – EU.
Det vil også innebære krav til sporbarhet, der selskaper må gi «nøyaktig geografisk informasjon» om jordbrukslandet der produktene deres ble dyrket eller oppdrettet, slik at påstandene deres kan verifiseres for overholdelse ved hjelp av satellittbilder.
Krav til aktsomhet
Blant de viktigste forpliktelsene under loven er krav til aktsomhet, som krever dokumentasjon, risikovurdering og risikoredusering før et selskap kan sette noen av produktene sine på markedet i EU.
Selskapene må beskrive produkter, mengder og land og regioner produktene deres kommer fra, sammen med geolokasjoner og produksjonstidsrom.
Loven fastsetter at selskaper også må gi «tilstrekkelige forsikringer» om at produktene deres er fri for avskoging og i samsvar med «relevant lovgivning i produksjonslandet». Dette inkluderer lover om menneskerettigheter, handel, urfolksrettigheter og anti-korrupsjonslovgivning.
Lovens definisjon av «relevant lovgivning» går utover bare nasjonale lover, og viser også til internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, internasjonal lov og spesielt FN-erklæringen om urfolks rettigheter (UNDRIP). Både UNDRIP og internasjonal menneskerettighetslovgivning inneholder sterkere bestemmelser om å sikre fri, forutgående og informert samtykke fra urfolk enn noen stater kan tilby.
Operatører og handel må også gjennomføre konsekvensvurderinger som informerer kommisjonen om produksjonslandets risikonivåer, tilstedeværelsen av skog og utbredelsen av avskoging i produsentlandet og regionen.
De må spesifisere «bekymringer» rundt landet og regionen, inkludert korrupsjonsnivåer, «utbredelsen av datafalsifikasjon», mangel på håndhevelse av lover, menneskerettighetsbrudd, væpnet konflikt og sanksjoner, hvis noen, som er pålagt av FNs sikkerhetsråd eller EU-rådet.
EU Climate and Health Observatory, er opprettet av kommisjonen, for å gi vitenskapelig bevis på avskoging, skogforringelse og endringer i verdens skogdekning. Oppdraget er i tillegg å opprette et varslingssystem og gi data, for eksempel landdekkende kart med kutt-datoer, til land, myndigheter, bedrifter og offentligheten.
Transparens og ansvarlighet
Manglende overholdelse av reguleringen gir to typer reaksjoner: umiddelbare rettelses- og straffetiltak.
Loven lister opp en rekke umiddelbare rettelsestiltak som kan pålegges: land kan umiddelbart tilbakekalle produkter, hindre at de blir gjort tilgjengelige i EU-markedene, donere dem til «veldedige eller samfunnsinteresser» eller kvitte seg med dem. I mellomtiden kan EU-medlemsland beslaglegge produkter eller hindre dem i å bli solgt eller handlet.
Det er opp til individuelle EU-medlemsland å fastsette straffene, men disse må være «effektive, proporsjonale og avskrekkende», og «skal» inkludere:
- Bøter proporsjonale både til den miljøskaden som er forårsaket og verdien av varer, og økes «gradvis» i tilfelle gjentatte brudd, med en minimumsøvre grense på «minst 4%» av operatørens eller handelsmannens årlige omsetning i EU-medlemsstaten.
- Beslaglegging av produktene, om det er aktuelt.
- Beslagleggelse av inntekter fra produktene.
- Midlertidig utestengelse fra offentlige anskaffelser i opptil ett år.
Overholdelseskontroll
Medlemslandene vil være ansvarlige for å gjennomføre overholdelsessjekker av selskaper, samt handle, overvåke og rapportere om dem, samtidig som de fremmer gjennomføringen av loven med produserende land.
En digital database, kalt «registeret», vil inneholde all denne informasjonen. Noen data vil være tilgjengelige for offentligheten for å «fremme åpenhet» i hvordan den nye loven blir anvendt, sier kommisjonen.
Risikonivået tar hensyn til typene varer, kompleksiteten i forsyningskjedene og nasjonale situasjoner for å bestemme antall sjekker. Land må sjekke minst 9% av operatørene som plasserer, bruker eller eksporterer produkter fra høyrisikoland, samt 9% av mengden av disse produktene som bruker varer fra høyrisikoland. Dette er henholdsvis 1% og 3% for lavrisiko- og standardrisikoland.
Disse tiltakene vil omfatte sjekk av varer og dokumentasjon på stedet, ved hjelp av «enhver vitenskapelig og teknisk metode» for å avgjøre om de er fri for avskoging, og spot-sjekker gjennom myndighetene i produserende land – hvis de samtykker til å samarbeide.
Loven tillater EU-land å kreve tilbake kostnadene for all testing, lagring og rettingstiltak fra selskaper som blir funnet å bryte loven.
Rapportering
Før 30. april hvert år forventes medlemslandene å rapportere til EU-kommisjonen om alle planlagte og gjennomførte kontroller. De må inkludere informasjon om resultatene sine og antall, mengder av sjekkede produkter versus totale importmengder, typene av brudd på loven som ble funnet, hvordan disse ble håndtert, opprinnelsesland og kostnader for gjenoppretting.
På samme dato må landene offentliggjøre hvordan loven ble iverksatt i det foregående året. Offentliggjøringen vil inkludere antall kontroller som ble gjennomført, prosentandelen av store selskaper som ble inspisert og prosentandelen av produkter som ble funnet å være knyttet til avskoging.
Før 30. oktober hvert år vil kommisjonen være pålagt å publisere en EU-omfattende gjennomgang av hvordan loven fungerer, basert på informasjon fra medlemslandene. Denne rapporten må ta hensyn til virkningene av loven på bønder, «spesielt småbønder, urfolk og lokale samfunn».
Avskogingsfrie råvarer og produkter i Norge
I 2023 vil følgende saker prioriteres for regjeringen:
- Klimaregelverket i «Klar for 55»- pakken – Norges klimaavtale med EU
- Sirkulær økonomi: bærekraftige produkter og verdikjeder
- EUs kjemikaliestrategi for bærekraft og handlingsplanen for null forurensing
Norges og EUs klima- og miljøpolitikk er tett sammenvevd. Samarbeidet med EU skjer i hovedsak innenfor rammen av EØS-avtalen, men favner også bredere.
Norge og EU har mange sammenfallende interesser i det globale samarbeidet på klima, miljø, natur og skog. EU er også viktig innenfor de globale kjemikalie- og avfallskonvensjonene og i arbeidet med å få på plass et nytt internasjonalt vitenskapspanel for kjemikalier og forurensing, samt i forhandlingene om en ny global plastkonvensjon som vil være i en særlig viktig fase i 2023.
Det nordiske samarbeidet brukes strategisk opp mot politikkutvikling i EU/EØS- og annet internasjonalt arbeid. Klima og miljø er et prioritert innsatsområde under EØS-midlene, som bidrar til gjennomføring av EUs klima- og miljøpolitikk i mottakerlandene.
Oppfølging av EUs grønne giv er en av hovedprioriteringene i regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2022-2023. Dette omfatter samarbeid mellom Norge og EU innenfor klima, miljø, energi, industri, transport, mattrygghet og bærekraftig finans, så vel som «blå muligheter» knyttet til havet.
Gjennomføringen av forordningen krever endringer i norsk rett. Rettsakten erstatter tømmerforordningen og viderefører systemet som er etablert for tømmer og treprodukter, men utvider det til å gjelde andre råvarer og produkter som kan knyttes til avskoging. Tømmerforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift til naturmangfoldloven for produkter med opprinnelse utenfor Norge, og gjennom forskrift til skogbruksloven for produkter med opprinnelse i Norge. Les mer om Foreløpig posisjonanotat til Regjeringen
Les om svært giftige kjemikalier i produkter hos kjente varehus i Norge.
Read the full article at Carbonbrief
- Hva er EUs anti-avskogingslov?
- Hvilke produkter vil bli berørt av loven?
- Hvordan driver EUs forbruk av varer avskoging?
- Hvordan vil anti-avskogingsloven bli implementert og håndhevet?
- Definisjoner av avskoging og omfang av økosystemer
- Krav til aktsomhet
- Transparens og ansvarlighet
- Overholdelsessjekker
- Rapportering
- Hvordan vil loven bidra til at EU når sine klima- og biodiversitetsmål?
- Hva vil loven bety for utviklingsland med høy biodiversitet og hvordan har de reagert?
- Hvordan vil små bedrifter og bønder bli påvirket?
- Hvilke andre problemer har blitt reist om loven?