Sirkulærøkonomi: Er gjenbruk av byggematerialer alltid beste løsning??

Foto: Kontorbygget i Østensjøveien 27 i Oslo er designet for enkel redesign til boliger ved endret behov for framtiden. 

Å bruke byggevarer om igjen bidrar til økt bærekraft, og interessen for ombruk er stor i byggenæringen. Men er ombruk alltid beste valg?

En analyse viser at å redusere avfallsmengden foreløpig er mer lønnsomt enn å bruke byggevarene om igjen.

Byggenæringen er blant de enkeltnæringene som genererer størst andel av det samlede avfallet i Norge (25%) med to millioner bygg- og ansleggsavfall hvert år, og andelen har økt de siste årene.
Samtidig er ombruk av byggevarer høyt på agendaen i næringen, sier avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Det er i dag mange utfordringer knyttet til ombruk av byggevarer, og DiBK ser på alternative løsninger for å redusere byggavfall. Samfunnsproblemet starter før avfall.

Samfunnsøkonomisk analyse

På oppdrag fra direktoratet har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utført en analyse som sammenligner avfallsminimering, gjenvinning og ombruk av byggevarer.

For å sikre god ombruk er det avgjørende at dokumentasjonen, som viser egenskapene til de ombrukte byggevarene, er gyldig.
Men når regelverket er innrettet mot bruk av nye materialer og ikke ombruk av gamle, blir det å dokumentere egenskapene en omfattende øvelse for distributører av byggevarer.

Veileder fra DiBK for omsetning av gamle byggevarer til ombruk

DiBK sin veileder skal hjelpe byggenæringen å finne kravene for å kunne omsette en gammel byggevare som skal brukes på nytt.

Tekniske krav til byggverk fastsettes på nasjonalt nivå, og varierer fra land til land. Det betyr at de ansvarlige foretakene i byggesaken skal sjekke at egenskapene til produktene som skal brukes, er slik at produktene er egnet for at byggverket oppfyller krav i byggteknisk forskrift.

Det er plikt til å kunne vise at det er brukt byggevarer med tilstrekkelig produktdokumentasjon i byggesaken. Ansvarlige foretak skal påse at det foreligge tilstrekkelig produktdokumentasjon før produkter bygges inn i byggverk.

En viktig presisering er at det som hovedregel ikke er krav til CE-merking når man skal bruke byggevarer fra før 2013 om igjen, sier Karlsen. Mange har oppfattet at brukte byggevarer må oppfylle de samme kravene til dokumentasjon som nyproduserte byggevarer.

Hva er alternativer til ombruk?

Karin Ibenholt er fagsjef i Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og presenterte analysen om effekter av avfallsminimering.
Analysen viser at det foreløpig både er mer bedriftsøkonomisk lønnsomt og samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere avfallsmengden fra nybygg enn det er å gjenvinne avfallet eller ombruke byggevarer.

Analysen, som er gjort av SØA og NIBIO på oppdrag fra DiBK, vurderer tre tiltak som kan bidra til å nå nasjonale mål for avfall i byggenæringen:

Illustrasjon: Avfallspyramiden.
  • Redusere mengden generert avfall (avfallsminimering)
  • Økt ombruk
  • Økt materialgjenvinning
Ombruk kan bli lønnsomt på sikt

Rapporten konkluderer med at ombruk på sikt kan bli mer lønnsomt – med utvikling av markedsportaler for ombruk, standarder for dokumentasjon av ombruksprodukter og økt bruk av standardiserte moduler.

– Direktoratet heier på ombruk av byggematerialer, men mener det er viktig å se på andre muligheter i tillegg til ombruk får å få økt bærekraft og mer sirkulærøkonomi i byggenæringen.
Ikke minst er det viktig å gjennomføre tiltak som bidrar inn i den sirkulære økonomien så raskt som mulig.

-Tiltak for å redusere avfall fra byggenæringen er den mest lavhengende frukten – foreløpig er det å minimere avfall mest lønnsomt både for utbygger og for samfunnet, sier Ibenholt.

Reduksjon, dokumentasjon og design

Det er avfallsreduksjon som gir beste samfunnsøkonomisk gevinst i dag hvor 36% av avfallet i byggenæringen er fra nybygg, hevder Ibenholt.
SØA og NIBIO sin analyse viser at det er mulig å redusere avfallet betydelig med 18% i nybygg allerede nå.

Analysen foreslår følgende «lavthengende frukter» som ikke er for kostbart eller krever omfattende endringer av EU-direktiver og TEK17:

  • Bygge mindre
  • Dokumentere byggevarer brukt i nybygg og renoverte bygg for senere ombruk
  • Redusere materialsvinn med prefabrikkerte materialer
  • Designe for ombruk slik at materialene enkelt kan demonteres

Ufordringer:

  • Materialene er for billige i dag slik at det er mindre kostbart å kaste materialene på deponi enn ombruk
  • Det er for lite krav til kvalitet på materialene
  • Det er behov for økt bevissthet om materialbruk
Erfaringer fra avfallsreduksjon i byggeprosjekter

JM Eiendom vil være i front for miljøarbeid og har jobbet med avfallsminimering i flere prosjekter. Alle våre boliger i Sverige, Finland og Norge vil bli Svanemerket, sier Cecilie Nødtvedt som er rådgiver for bærekraft og miljø.
Det var mer krevende enn vi forestilte oss å redusere avfall fordi det var nypløyd mark med strengt regelverk for funksjonskrav, innhold og sikkerhet.
De viktigste tiltakene JM har funnet for å redusere materialsvinn er:

  • Start prosessen for redusert materialsvinn allerede i for-fasen som et strategisk valg
  • God logistikk i samarbeid med leverandørene
  • Lagringskapasitet planlegges godt
  • Bygge riktig med en gang

Opptak av video og presentasjonene fra frokostmøtet er på DiBK sin hjemmeside her.

Reduksjon av overproduksjon er løsningen problemet

Samfunnsproblemet starter ikke med avfallet, men ved designet og innkjøp av for mange varer og til et område vi ikke nødvendigvis har behov for.

Biblio

Life Cycle Cost, Circular Ecodesign, Materials and The Valuechain by Chris Butters

Ta større hensyn til planleggingsdelen av prosjektene, skriver Norconsults Egil Hogna, Arne Scott og Ketil Søyland.

Byggevarer avgjørende for bærekraftig utvikling. Chris Butters.

Resirkulering blir fort grønnvasking. Harvest Magazine.

Ombruksveileder. SINTEF

Samfunnsøkonomisk analyse. pdf. NIBIO og SØA

Veiledere for ombruk av byggevarer.DiBK

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer
Byggevareforordningen og Byggevareforskriften (DOK)

Avfall- og miljøsanering. Verktøy.DiBK

NCC kontrobygg designet for ombruk til boliger. Østensjøveien 27 Oslo 

Entra Eiendom KA!3 ombruksprosjekt i Oslo

Hasle Tre Ombruk 2.0. 

Endringsdyktige bygg i tre og betong – betraktninger. Chris Butters.

Ressurssentral for ombruk av byggevarer i Oslo