Verktøy for LCC til bygg fra DFØ

Foto: Lindeberg sykehjem i Oslo er BREEAM Excellent sertifisert

Direktoratet for Forvaltning og Økonomistyring (DFØ) har utviklet en veiledning til hvilke elementer som bør planlegges for systematisk å bruke livsykluskostnader (LCC) som et beslutningsgrunnlag for bygg.

LCC er summen av investeringskostnad og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i bruksfasen av et bygg eller anlegg, fratrukket restverdi ved avhending.

Hvorfor er LCC viktig i bygg

Økte energi- og materialkostnader gjør det enda mer viktig å tenke hele livsløp for å budsjettere kostnader til drift og vedlikehold av bygg. Lengre levetid for bygningsmaterialer gir mindre utskiftninger, og mindre forbruk av råvarer og energi.

Noen av grunnene for å bruke LCC i bygge- og anleggsprosjekter kan være ambisjonen om Breeam-sertifisering, klimakrav fra myndighetene og miljøregelverk i lov om offentlige anskaffelser, samt prisutviklingen på energi og råvarer.

Alle offentlige byggeiere og byggherrer er pålagt å vurdere LCC ved anskaffelser.  For få offentlige oppdragsgivere vurderer LCC ved anskaffelser, men hele 80 prosent mener likevel at LCC gir et godt vurderingsgrunnlag for prosjektbeslutninger. Kun 10 prosent vurderer alltid LCC.

Det er også viktig å ivareta LCC for å bedre styring av eiendoms- og bygningsporteføljen i en offentlig virksomhet. Men nesten halvparten av de som svarte, sier at deres organisasjon ikke har gode nok nøkkeltall eller erfaringstall for driftskostnader.

Dette går frem av en ny undersøkelse om bruken av LCC i byggebransjen, gjennomført av DFØ og LCC forum.

Undersøkelsen viser at det fremdeles er barrierer for å lykkes med LCC. De tre viktigste er:

• mangel på interesse eller bevissthet på beslutnings- og politisknivå hos bestiller (54 prosent)
• mangel på kunnskap og informasjon om LCC metodikk og tilgjengelige verktøy (41 prosent),
• mangel på kompetansen i organisasjonen (39 prosent)

Hva er LCC

LCC kommer av engelsk Life Cycle Cost, på norsk livssykluskostnad. LCC-beregninger av et bygg- eller anleggsprosjekt, ser på kostnader for oppføring, såkalte investerings- eller kapitalkostnader, og årlige kostnader i driftsperioden inkludert vedlikehold, også kalt FDVU-kostnader. Summen av kapital- og FDVU-kostnader per år, gir årskostnaden for bygget eller anlegget.

Det er vanlig å foreta LCC-beregninger sent i detaljprosjektering og i løpet av byggeperioden for å sette opp drift- og vedlikeholdsbudsjett.

Hvordan kan LCC brukes i anskaffelser

Dokumentet fra DFØ er en veiledning til hvilke elementer som bør planlegges for systematisk å:

• bruke LCC-beregninger som et beslutningsgrunnlag
• legge til rette for effektiv forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygget over tid
• beregne FDV-budsjett
• sikre at nødvendig FDV-dokumentasjon foreligger ved overtakelse

I dokumentet beskrives planlegging og gjennomføring av :

• forutsetninger og prosess for gjennomføring av LCC-beregninger
• opplæring i bruk av bygget med tekniske installasjoner

Organisering for å sikre at LCC og FDV ivaretas gjennom hele prosjektet

Her beskrives prosjektets organisering for å sikre at LCC og FDV ivaretas gjennom hele prosjektet. Prosjektets organisering skal gjenspeile kompetansebehovet for å gjennomføre de aktiviteter og leveranser som er beskrevet i dette dokumentet og tilpasset prosjektets kompleksitet og størrelse. I de to påfølgende avsnittene er prosjektorganisasjonen for utbygging av et skolebygg gjengitt.

Organisering mtp LCC og FDV i prosjekterings- og byggefasen.

Prosjektets organisering sikrer at LCC og FDV ivaretas gjennom hele prosjektet. Prosjektets organisering skal gjenspeile kompetansebehovet for å gjennomføre de aktiviteter og leveranser som er beskrevet i dette dokumentet og tilpasset prosjektets kompleksitet og størrelse. I de to påfølgende avsnittene er prosjektorganisasjonen for utbygging av et skolebygg gjengitt.

Byggherre beskriver kompetansebehovet og rollene i konkurransegrunnlaget og i kontraktbestemmelsene. Det må også sikres at det settes av budsjett til å ivareta disse rollene. Videre er rådgivere/ utførende ansvarlig for å gjennomføre iht. kontraktbestemmelsene. For å sikre at LCC-beregninger brukes som beslutningsgrunnlag, samt sikre løsninger som tilrettelegger for optimal drift og vedlikehold av bygget i byggets levetid er det viktig at også organiseringen gjenspeiler dette. Følgende roller og grensesnitt er definert for å ivareta dette:

Rådgiver FDV (RFDV) – ansvarlig for LCC-beregninger, felles premisser for FDVU, mm

FDV-ansvarlig Brukergrupper – gir input til premisser

FDV-fagansvarlige hos entreprenør/ fagrådgivere – følger opp fagspesifikke krav, gjennomfører beregninger av nødvendig input, som energiberegninger, kontroll av FDV-dokumentasjon, mm

I fremdriftsplanen legges det inn beslutningspunkter og hvilke LCC-beregninger som skal gjennomføres i forkant av disse som del av beslutningsgrunnlaget. RFDV er ansvarlig for at disse beregningene leveres. FDV-ansvarlig brukergrupper og FDV-fagansvarlige skal levere nødvendig input til RFDV for å kunne levere iht. fremdriftsplan. RFDV deltar videre på prosjekteringsmøter for å ivareta LCC og FDV som fagfelt gjennom hele prosjektet.

Se også ansvarsmatrise for leveranser i under temaet «Gjennomføring av LCC-beregninger».

Tilrettelegging for FDV og endringer i byggets levetid

Tilrettelegging for tilpasningsdyktighet over tid. Bygningens tilpasningsdyktighet er de egenskaper en bygning har for å imøtekomme endringsbehov i byggets levetid. Endringer kan enten følge av brukerbehov, som ombygging fra cellekontor til åpent landskap, eller endringer som følge av lovkrav, som endrede brannkrav. Hvor enkelt endringene kan gjennomføres avhenger av byggets fysiske egenskaper, som bæresystem, luftmengder i ulike rom, tekniske føringer i ikke-bærende innervegger, etc.

Utforming av bygget inkludert behov for tilpasningsdyktighet. Her beskrives det hvordan utformingen av bygget må planlegges ut fra behov for tilpasningsdyktighet. Punkter som bør avklares her er for eksempel (listen er ikke uttømmende):

• Skal fundamenter og bæresystemer dimensjoneres for fremtidig påbygg eller ikke?
• Skal nyttelasten dimensjoneres for spesielt tunge installasjoner eller brukerutstyr, som arkiv/ nærarkiv, medisinsk teknisk utstyr, eller lignende – enten i dag eller i fremtiden?
• Skal bæresystemet planlegges med tanke på fremtidig endring av planløsninger?
• Skal utforming av bæresystem ta hensyn til god utnyttelse for parkeringsplasser/ boder i kjelleren?
• Skal etasjehøyder planlegges med tanke på fremtidig behovsøkning/ effektive horisontale føringsveier?
• Skal sjakter og andre vertikale føringsveier være tilrettelagt for fremtidig behovsøkning?
• Skal det legges til rette for å kunne ta hull i dekkekonstruksjoner for fremtidige føringsveier, oppheng av spesielt utstyr, slissing i gulv, etc.?
• Skal det benyttes velkjente standarder for høyder, bredder og dybder?
• Skal plassering av vinduer og dører i fasade legge til rette for endrede innvendige løsninger og seksjonering?

Under er det gitt et eksempel på definerte strukturelle parametere fra et skolebygg som ikke hadde krav om fremtidig påbygg eller fremtidige endringer i nyttelast, men krav om mulighet for endret planløsning over tid. Listen er ikke uttømmende/ generisk.

Strukturelle parametere for prosjektet:

• Fundamenter og bæresystemer er dimensjonert for de vertikale laster som fremgår av forprosjektet, dvs. ivaretar ikke mulighet for påbygg
• Nyttelast er dimensjonert iht. NS 3491 iht de planlagte funksjoner
• Utforming av bæresystem (spennvidder, søyler, omfang av bærende innervegger) er planlagt og tilrettelagt for fremtidig endring i planløsning innen samme funksjon
• Netto etasjehøyde skal tilrettelegges og planlegges for fremtidig behovsøkning i horisontale føringsveier
• Sjakter og andre vertikale føringsveier skal tilrettelegges og planlegges for fremtidig behovsøkning

Det skal tilrettelegges for mulighet til å ta hull i dekkekonstruksjoner for fremtidige nye føringsveier, oppheng av spesielt utstyr, slissing i gulv, etc.

Det skal tilstrebes bruk av modularitet og velkjente standarder for høyder, bredder og dybder

Plassering av vinduer og dører i fasade skal tilrettelegges og planlegges for endrede innvendige planløsninger

Tekniske løsninger

Her beskrives det hvordan utforming av de tekniske løsningene i bygget må planlegges ut fra behov for tilpasningsdyktighet. Punkter som bør avklares her er for eksempel (listen er ikke uttømmende):

• Skal det planlegges for fjerning/ supplering av ikke-bærende innervegger for endret planløsning?
• Skal gulvbelegget være gjennomgående under ikke-bærende innervegger for å legge til rette for endret planløsning?
• Skal lettvegger være uten bindinger for å legge til rette for endret planløsning, dvs. unngå elektriske installasjoner og føringsveier, ha mulighet for enkel og reversibel innfesting av inventar/ innredning, etc.?
• Skal tekniske installasjoner planlegges mtp fremtidig utvidelse?
• I hvilken grad skal tekniske installasjoner legges til rette for inspeksjoner og utskifting gjennom f.eks. enkel tilkomst, unngå bindinger med andre bygningsdeler, etc.?
• Skal det planlegges for én bruk eller sambruk/ flerbruk med tilrettelegging for soneinndeling gjennom soneinndeling, behovsstyring av tekniske installasjoner, låse- og alarmsystemer, garderobeløsninger, utstyrsrom, mm., for ulike brukergrupper?

Under er det beskrevet et eksempel på beskrevne strukturelle parametere for samme skolebygg som i avsnittet om strukturelle parametere. Listen er ikke uttømmende/ generisk.

Infrastrukturelle parametere for prosjektet:

Det skal tilrettelegges og planlegges for fjerning og supplering av ikke-bærende innervegger

Sparkling og gulvbelegg skal være gjennomgående under ikke-bærende innervegger

Det skal unngås bindinger i lettvegger, dvs. unngå elektriske installasjoner og føringsveier i vegg – det skal kun være enkel og reversibel innfesting av inventar/ innredning etc. i disse

Tekniske installasjoner skal tilrettelegges og planlegges for utvidelse, inspeksjon og utskifting, blant annet gjennom å unngå bindinger med andre bygningsdeler

Alle tekniske installasjoner skal vurderes mht behov for initiell restkapasitet

Det skal tilrettelegges og planlegges for fleksibel bruk, sambruk og flerbruk – herunder soneinndeling og behovsstyring av tekniske installasjoner, låse- og alarmsystemer, garderobeløsninger, utstyrsrom og låsbare skal for ulike brukergrupper, etc.

Gjennomføring av LCC-beregninger

Her beskriver DFØ hvordan gjennomføringen v LCC-beregnniger skal gjøres. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk beskriver en måte å strukturere kostnader på, beregningsanvisning for utregning av eksempelvis livssykluskostnad og årskostnad og definisjoner.

• Forutsetninger for LCC-beregningene
• Beregning av kostnadspostene
• Underlag og ansvarsfordeling

Hvordan ivareta FDV-dokumentasjon

Her beskrives krav til FDV-dokumentasjon i prosjektet, hvilke standarder som skal følges, hvordan dokumentasjonen skal leveres, hva innholdet i dokumentasjonen skal være og hvordan FDV-dokumentasjonen skal brukes i driften av bygget etter overtakelse.

• Leveranser av FDV-dokumentasjon
• Krav til merkesystem for å identifisere arealer og bygningsdeler
• Dokumentplan og oversikt for FDV-dokumentasjon
• Fysisk merking av anlegg og komponenter
• Prosess for å levere komplett FDV-dokumentasjon
• Opplæring av driftsorganisasjonen’

Les også erfaringer med LCA* og innovativ offentlig anskaffelse på Røyken Skole.

*Livsløpsanalyse (LCA) er en metode til å identifisere relevante miljøkrav og brukt i miljødokumentasjon.

KILDER

Direktoratet for Forvaltning og Økonomistyring (DFØ). Veileder gode rutiner lcc i bygg.

Byggeindustrien bygg.no