Å heve arkitektonisk visjon: Bruk av ISO 14001 og EMAS-miljøledelsessertifiseringer for byggevarer

Foto: 4B Arkitekter. Boligene i Hollenderkvartalet i Oslo er BREEAM-NOR sertifisert til Very Good. Fotograf: Tove Lauluten.

I arkitekturens rike, utfordrer innovasjon både form og funksjon. De siste to tiårene har bruken av frivillige miljøledelsessertifiseringer som ISO 14001 og Eco-Management and Audit Scheme (EMAS) gradvis økt innen byggeindustrien. Mens disse ofte blir assosiert med industrielle prosesser, er deres potensial for å omforme arkitektur med miljøprestasjon stor, viser en metastudie.

Innebygget fotavtrykk

Driftsrelaterte karbonutslipp  reduseres med lavenergidesign og bruk av fornybar energi og vi kjenner allerede til «nullenergibygg». De innebyggete utslipp derimot er fastlåst i materialene og utgjør snart det største problemet. Det er kritisk at vi får redusert disse drastisk for å oppnå nullutslipp innen 2040. De nyeste «nullutslippsbygg» tar også hensyn til dette med fullstendig regnskap av materialene.

Bare tre materialer – betong (11%), stål (10%) og aluminium (2%) – står for 23% av totale globale utslipp (mesteparten i bygg- og anleggsnæringen). Mange studier viser at i «tunge» byggverk står sement og stål alene svært ofte for over 80% av det totale innebygget energi/karbon.

Det er en utrolig mulighet for reduksjon av innebygget karbon i materialene med høy påvirkning gjennom politikk, design, materialvalg og spesifikasjoner. Arkitektur 2030 (2018). I tillegg til karbonutslipp i produksjon av materialene, bidrar uttømmingen av naturressurser, forurensning og betydelig volum av avfall til det store miljøfotavtrykket til materialer gjennom hele deres levetid.

Utforsking av miljøpåvirkningene av ISO 14001 og EMAS-samarbeid: En omfattende studie

Funnene i metastudien: ISO 14001, EMAS and environmental performance: A meta-analysis.( Artizar Erauskin-Tolosa et al. 2019 1) . viser en positiv innflytelse av ISO 14001- og EMAS-sertifiseringer på bedrifters miljøprestasjoner. En rekke underliggende modererende effekter er også identifisert, som for eksempel en markert positiv effekt for miljøinnovasjon og for bedrifter med en etablert sertifiseringspraksis. Funnet er hentet fra innsikter fra 53 distinkte forskningsstudier, som omfatter et mangfoldig utvalg av scenarier viser metastudien at ISO 14001- og EMAS-sertifiseringer utøver en positiv innflytelse på bærekraftspåvirkningen.

Når vi dykker dypere ned i analysen, dukker det opp klare nyanser som kan ytterligere forsterke den positive påvirkningen. Produsenter som integrerer miljøinnovasjon i produksjonsprosessene sine, høster gjerne større fordeler fra sertifiseringene. I tillegg viser selskaper med en velinnarbeidet sertifiseringsstruktur en markant forbedring i bærekraftsprofilen til byggeproduktene sine.

Disse funnene kan oppfordre arkitekter og ingeniører til å påvirke til at produsenter som innehar disse sertifiseringene og velger , blir valgt i deres prosjekter for bærekraftig utvikling.

Enten det er valg av miljøvennlige materialer til strukturer, kledninger eller interiørelementer, kan anvendelsen av disse sertifiseringene heve arkitektonisk kvalitet samtidig som miljøpåvirkningen minimeres.

Arkitektonisk ekspertise er i utvikling, og fusjonen av form med miljøtiltak blir stadig viktigere. Form og funksjon kan oppnås med mange materialer og konstruksjonsmåter – men disse må forenes med bærekraftig innhold, altså den faktiske miljøeffekt i materialene.  Ved å se etter byggevareprodusenter som forplikter seg til ISO 14001- og EMAS-prinsipper, kan arkitekter stå i spissen for et paradigmeskifte.

Biblio

ISO 14001, EMAS and environmental performance: A meta-analysis. Artizar Erauskin-Tolosa et al., 2019. https://www.researchgate.net/publication/337860974_ISO_14001_EMAS_and_environmental_performance_A_meta-analysis

Verdikart for bærekraftig arkitektur. Chris Butters. https://www.greenbuilt.no/2022/07/05/et-helhetlig-verktoy-for-baerekraftig-utvikling-chris-butters/