Fordeler og utfordringer med LCA og EPD

Foto: Viega World i Østerrike oppnådde DGNB Platina-sertifisering i januar 2023.

Store miljøpåvirkninger, og også sosiale, er innebygd i materialer og er nøkkelen til bærekraftig utvikling (1).

Dagens praksis hos mange fremtredende aktører innebærer imidlertid bruk av feilaktig dokumentasjon, og det er essensielt at vi etablerer en pålitelig informasjonsstandard.

Innlegg av Vikki Johansen med meninger som står for forfatterens regning.

I dag er det vanskelig for forbrukere, selskaper og andre markedsaktører å forstå de mange miljømerkene og initiativene for miljøytelse til produkter og selskaper. Det er mer enn 200 miljømerker som er aktive i EU, og mer enn 450 globalt; det er mer enn 80 mye brukte rapporteringsinitiativer og metoder for karbonutslipp alene. Noen av disse er pålitelige, noen ikke; og de varierer i hvilke problemstillinger de dekker.

På samme måte er det forskjellige sertifiseringssystemer og standarder som brukes for å vurdere bærekraften til bygg og byggematerialer, som for eksempel:
Byggeprosjekt: DGNB (*) , BREEAM (*), Svanemerket bygging (*)
Miljøledelsessystem: ISO14001, EMAS, Miljøfyrtårn, Cradle to Cradle,
Produkt: Cradel-to-Cradle, EU-Ecolabel / Svanemerket og miljøvaredeklarasjoner (EPD) og over 450 andre.

Uavhengig tredjeparts verifisering

Imidlertid er ikke alle disse systemene upartiske eller grundig sjekket med hensyn til deres metoder og fakta. Hvem skal man stole på? Noen imponerende systemer er, hvis man undersøker grundig, finansiert av visse selskaper. Andre drives av velmenende, men ikke alltid vitenskapelig solide miljøgrupper. Viktigheten av pålitelige data kan ikke overdrives. Det er behov for kontroll av bærekraftig dokumentasjon gjennom en uavhengig tredjepart.

Pålitelig dokumentasjon er viktig av flere grunner. Først og fremst bidrar det til å sikre at materialene som brukes i et prosjekt er mer miljøvennlig enn annet og oppfyller spesifikke ytelsesstandarder. Dette skal sikre redusert miljøpåvirkning av bygget i løpet av dets levetid. I tillegg øker bærekraftig dokumentasjon omdømmet til et selskap, da det viser en forpliktelse til bærekraft og miljøansvar.

Gjennomsiktighet

Det er et generelt ønske om mer gjennomsiktighet når det gjelder produksjon av varer og levering av tjenester, spesielt når det gjelder bærekraft, menneskerettigheter og arbeidsforhold. Åpenhetsloven (*) innført i Norge i 2022 krever at foretak gjennomfører due diligence-vurderinger, noe som betyr at de må se på både sin egen virksomhet, verdikjeden og forretningspartnerne for å identifisere risikoer.

Inkludering av bestemmelser for vurdering og rapportering av miljøpåvirkninger ville være en verdifull tillegg.

Livssyklusanalyse (LCA)

LCA vurderer miljøpåvirkningen av et produkt eller en tjeneste fra utvinning av råmaterialer til slutten av dets levetid. Dette inkluderer påvirkninger knyttet til ressursutvinning, transport, produksjon, vedlikehold, holdbarhet og avhending. LCAs gjør det mulig å identifisere områder der forbedringer kan gjøres for å redusere miljøpåvirkningen; samt å evaluere og sammenligne ulike alternativer for materialer og produkter. I tillegg hjelper LCAs med å identifisere og unngå giftige kjemikalier og avfallstrømmer for å redusere negative påvirkninger på menneskers helse og miljøet.

Miljøvaredeklarasjoner (EPD)

En Environmental Product Declaration (EPD) presenterer resultatene av LCAs i et format som er lett forståelig for arkitekter, ingeniører, byggeiere og allmennheten.

Illustrasjon av fasene for livløpsvurderinger av varer.

EPDer gir transparent og pålitelig informasjon om miljøpåvirkningen av byggeprodukter, uten å avsløre konfidensiell informasjon om produksjonsprosessen. EPDer verifiseres og sertifiseres av en uavhengig organisasjon, og er basert på internasjonale standarder og retningslinjer, som ISO 14025; dette sikrer at den fremsatte informasjonen er nøyaktig, sammenlignbar og kan brukes til å ta informerte beslutninger om byggeprodukter.

Sammenligning innen samme produktkategori

Når man vurderer miljøpåvirkninger, er det viktig å sammenligne materialene med andre materialer innen samme kategori. For eksempel å sammenligne en løsning i stål med en som bruker betong eller tre. Dette spørsmålet kan anta en kompleks karakter der flere aspekter og problemstillinger må tas i betraktning, ikke begrenset til kun de umiddelbare miljøpåvirkningene i en enkelt fase av produktets livssyklus.

Generiske versus produktspesifikke EPDer

Det er viktig å være klar over forskjellen mellom generiske og produktspesifikke EPDer. En generisk EPD gir generell informasjon om en materialekategori som stål, tre eller betong. Den er basert på data fra et representativt utvalg produkter innen kategorien og kan brukes til å sammenligne miljøpåvirkningen av samme produktkategorier. Imidlertid kan resultatene ikke gjenspeile miljøpåvirkningen av et bestemt produkt, da de er basert på gjennomsnittlige data og ikke tar hensyn til de spesifikke produksjons-, transport- eller avhendingsforholdene. For eksempel kan PVC fra én fabrikk være mye bedre enn fra en annen produsent (Leif Øye Ph.D) (5).

På den annen side gir en produktspesifikk EPD detaljert informasjon om miljøpåvirkningen av et bestemt produkt, med tanke på dets unike egenskaper, som opprinnelsen til råmaterialene og produksjonsanlegget. Den er basert på data fra produktets faktiske livssyklus og kan brukes til å sammenligne miljøpåvirkningen av ulike produkter innen samme kategori. Produktspesifikke EPDer er mer nøyaktige og pålitelige enn generiske EPDer, men de er bare tilgjengelige for et begrenset antall produkter.

Miljøpåvirkningen kan variere betydelig avhengig av opprinnelseslandet, samt metodene og dataene som brukes. For eksempel kan produksjon og resirkulering av stål i ett land ha lavere miljøpåvirkning enn i et annet land på grunn av forskjeller i type energi som brukes, fabrikkens energieffektivitet, utslipp og avfallshåndteringspraksis. Stål produsert i Sverige kan for eksempel komme fra en fabrikk der mye av energien er fornybar og med lavere utslipp sammenlignet med stål produsert i et utviklingsland der fabrikken bruker kull og har få utslippskontroller. Derfor, når man vurderer miljøpåvirkning, er det viktig å så langt det er mulig, vurdere de spesifikke produksjons- og resirkuleringsforholdene.

På samme måte bruker noen fabrikker en økende mengde resirkulerte materialer. Skrapjern eller stål er et resirkulert materiale, noe som betyr at det allerede har gjennomgått produksjonsprosessen, og krever derfor mindre energi og genererer færre utslipp enn jomfruelige råmaterialer. Bruken av skrapjern eller stål i stålproduksjonen kan også bidra til å bevare naturressurser, som jernmalm og kull, og redusere mengden avfall som genereres under produksjonsprosessen.

Generiske EPDer inkluderer unøyaktige opplysninger, som for eksempel feilaktige mengder skrapstål fra Hviterussland, som går ubemerket hen av byggeiere, interessenter innen grønn finans og politikere.

Rom for forbedringer

I den innledende fasen må byggeiere pålegge anvendelsen av tredjepartsverifiserte, produktspesifikke miljøproduktdeklarasjoner (EPD) for å sikre en korrekt basis for sammenligning.

Det er nødvendig at myndigheter stiller krav til miljødokumentasjon fra virksomheter som de krever av årsregnskapet og den økonomiske styringen av virksomheter.

Les om: Miljøprestasjon i lys av finansiell tilsynsmodell: Et kall til handling for myndigheter