PORTALEN FOR GRØNN ARKITEKTUR

BYGNINGER – BYGGEPRODUKTER – RESSURSER

EU viser vei – hva betyr taksonomien for eksisterende bygningsmasse? Wikborg Rein Advokatkontor.

Foto: KA13 innovativt ombruksprosjekt i Oslo

Byggkvalitetsdagen 2023 fikk deltakerne en forståelse av hvordan EU’s taksonomi påvirker den eksisterende bygningsmassen i Norge.

Elise Johansen, partner i Wikborg Rein Advokatfirma AS og en av Norges ledende jurister innen bærekraft, klima og havrett, viste hvordan taksonomien oversettes til praktisk handling for eksisterende bygningsmasse.

Sentralt blant disse tiltakene er EU’s regulatoriske verktøykasse, som spiller en avgjørende rolle i å nå målene satt i The European Green Deal.

Hva betyr taksonomien for eksisterende bygningsmasse

EU har tatt på seg rollen som den store regulatoriske driveren for bærekraftig utvikling. Med ambisiøse mål om å oppnå netto nullutslipp innen 2050 og en klimagassreduksjon på 55% innen 2030, har EU satt tonen for en økonomisk vekst som er koblet fra ressursbruk.

Kravene kommer fra finansinstitusjoner, som har en dyp forståelse av omfattende rapporteringskrav, og de driver endringen også i byggebransjen.

Men hva betyr egentlig taksonomien for Norges eksisterende bygningsmasse?

Hva er vesentlig miljømessig positivt resultat

Når det gjelder eksisterende bygningsmasse, innebærer taksonomien at eventuelle renoverings- eller oppgraderingsprosjekter må ha et vesentlig miljømessig positivt resultat. Dette betyr at disse prosjektene må bidra til å redusere miljøpåvirkningen og forbedre bærekraften til bygningene.

Bidragene kan inkludere tiltak som å øke energieffektiviteten, redusere avfall og materialbruk, samt sikre minimumskrav til sosiale forhold.

Taksonomien oppmuntrer også til resirkulering og ombruk av materialer. Dette betyr at materialer fra eksisterende bygninger bør gjenbrukes eller resirkuleres så mye som mulig, noe som reduserer behovet for nye ressurser, klimagassutslipp og reduserer avfallsmengden.

En annen viktig del av taksonomien er klimatilpasning og risikoanalyse. Dette innebærer å vurdere hvordan bygningene tåler fremtidige klimaendringer og hva slags risiko de kan være utsatt for. Dette aspektet er spesielt relevant i lys av de stadig mer intense klimaendringene som påvirker Norge og bygningene.

Rapporteringsverktøy for transparente, relevante og sammenlignbare tiltak

Taksonomien, som rapporteringsverktøy, har som mål å gjøre informasjon om bærekraftige prosjekter mer transparent, relevant og sammenlignbar. Den skaper et nytt økosystem av bærekrafts systemer som skal drive den grønne omstillingen fremover. Sentralt i dette systemet er klassifiseringsverktøy som definerer hva som kvalifiserer som en bærekraftig aktivitet basert på objektive kriterier.

Dette inkluderer:

  • Å ha et vesentlig bidrag til et av miljømålene.
  • Ikke forårsake vesentlig skade på andre områder.
  • Møte minstekravene for sosiale forhold og styring.
  • Møte kravene i de tekniske kriteriene som tredjeparts verifisert dokumentasjon.

De seks miljømålene taksonomien jobber mot inkluderer å stanse klimaendringer, redusere klimarisiko, fremme sirkulær økonomi og hindre tapet av natur på land og i sjø.

Hva er EU taksonomiens mål for byggeaktiviteter

Taksonomien inkluderer en rekke byggeaktiviteter, inkludert oppføring av nye bygninger, renovering og kjøp/salg.

Når det gjelder renovering av eksisterende bygg, må prosjekter vesentlig bidra til å forbedre minst ett av byggenes bærekraftighet og oppfylle kravene som taksonomien setter:

Redusere klimagassutslipp

Klimatilpasning, inkludert klimarisikoanalyse til robuste bygg.

Effektivt vannforbruk i bygninger uten å forstyrre vannkvaliteten.

Høy grad av ombruk, resirkulering eller gjenvinning av bygningsavfall.

Design og støtte til bærekraftige forretningsmetoder

Dokumentasjon verifisert av tredjepart

Hvem skal betale for omstillingen av eksisterende bygningsmasse

Men spørsmålet som ofte stilles er: Hvem skal betale for denne omstillingen? Svaret er ikke entydig, men store selskap og investorer har fått krav om å dreie sine investeringer mot bærekraftige prosjekter og følge taksonomien i EU.

En redusert rentesats på bærekraftige lån fra Den Europeiske Sentralbanken medfører betydelige kostnadsbesparelser for grønne prosjekter. Eiendomssektoren er eksplisitt definert innenfor taksonomiens rammeverk.

Hva er utfordringer og muligheter med taksonomien i eiendomssektoren

Likevel står eiendomssektoren overfor noen utfordringer i Norge. For det første er det foreløpig ingen enhetlig tilnærming til bærekraftsvurdering som i EU.

Praktiske forhold ved å eie eller leie bygg kan også være en hindring, med behovet for å oppnå høyere energimerking (fra E til C) som et eksempel.

Det er et spørsmål om det er eieren eller leietakeren som skal ta ansvaret for kostbare investeringer med en lang tidshorisont og samtidig sikre lavere energiforbruk i driftsfasen.

For mindre selskaper kan kravene være særskilt ressurskrevende.

Hvordan blir store og små selskap påvirket?

Det er også viktig å merke seg at både direkte og indirekte påvirkning spiller en rolle i taksonomien.

Store selskaper med over 500 ansatte har en direkte påvirkning og får umiddelbare krav til rapportering.

Indirekte påvirkning kan bety at større selskaper vil kreve informasjon fra mindre selskaper for å inkludere dem i sine regnskaper for grønne lån.

Andelen grønne prosjekter gir tilgang til kapital på gunstigere vilkår, og grønne prosjekter oppfattes som lavere risiko.

Selv om taksonomien i utgangspunktet fokuserer på nybygg, er det en økende bevissthet om behovet for å fremme renovering og bevaring. Dette vil bli adressert i fremtidige oppdateringer av taksonomien.

I siste instans er rådgivere inkludert arkitekter og leverandører nødt til å tilpasse seg denne skiftende virkeligheten. Finansverdenen fokuserer allerede på taksonomiens rapporteringskrav, og det er viktig å forstå hvordan de kan tilpasse seg for å oppnå bedre marginer på lånene til sine oppdragsgivere.

Oppfordring til myndighetene og eiendomssektoren

Myndighetene oppfordres til å implementere EU-taksonomien i tråd med norske krav, slik at norske virksomheter kan ta nødvendige skritt for å øke grønne investeringer i norsk næringsliv.

Hele eiendomssektoren oppfordres til å oppdatere sin kunnskap om hvilken dokumentasjon långivere vil kreve for å kunne tiltrekke et bredere spekter av investorer. Samtidig kan sektoren gradvis styrke sin samfunnsansvar ved å tilby transparent og enhetlig dokumentasjon. Dette vil bidra til å synliggjøre sitt engasjement for samfunnet og fremme bærekraftige investeringer.

Les også