Hvordan forberede nye miljøkrav til offentlige anskaffelser fra 2024?
Foto: Furuset Hageby i Oslo er et Futurebuilt prosjekt med klima- og miljøkrav.
Med virkning fra 1. januar 2024 kunngjør regjeringen nye retningslinjer som fastsetter at klima- og miljøhensyn skal primært vurderes med en minimumsvekt på tretti prosent i forbindelse med offentlige anskaffelser.
Overgangen fra «bør» til «skal» i forhold til miljøkrav er motivert av en økt forpliktelse til å beskytte miljøet og styrke bærekraftige praksiser innenfor offentlige innkjøp. Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer at det offentlige i Norge årlig handler for rundt 740 milliarder kroner (per 2023). Regjeringen vil intensivere kravene for å sikre en betydelig større prioritering av klima- og miljøhensyn.
Tidligere ble miljøvurderinger sett som anbefalte, med en vekt på tretti prosent. I 2022 konkluderte Riksrevisjonen imidlertid med at myndighetenes samlede tiltak ikke hadde gjennomførte krav i offentlige anskaffelser som i tilstrekkelig grad bidro til å redusere miljøpåvirkningen og fremme klimatilpasning.
Hvordan blir miljøkravene gjennomført?
Regjeringen har opprettet en komité som har fått i oppgave å utarbeide forslag om hvordan miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økt innovasjon i forbindelse med offentlige anskaffelser kan praktiseres for å fremme en grønn omstilling. Dette utvalget har en helhetlig tilnærming til regelverket og vurderer spørsmål som om det offentlige skal implementere standardiserte minimumskrav innen prioriterte områder og om miljøkrav skal fastsettes i alle trinn av anskaffelsesprosessen. Den første rapporten fra denne komiteen forventes å bli presentert i november 2023.
Hvordan forberede nye miljøkrav?
Forskning har påvist en betydelig kløft mellom erklærte miljømålsetninger og den eksisterende kompetansen. En mulig første skritt for å adressere denne utfordringen kan være å øke forståelsen for hva «grønne» tiltak faktisk er.
En grunnleggende tilnærming er å vurdere at innkjøp i den offentlige sektoren vil bli underlagt betydelig miljøpress og forberede måling ved hjelp av tilgjengelige dataressurser. Miriam Odden, fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), påpeker dette som en startpunkt.
Når det gjelder kvalifikasjonskrav, er miljøledelsessystemer godt anerkjent som en metode for påvirkning. En internasjonal metastudie viser positive miljøresultater ved bruk av ISO 14001 og EMAS. Miljøfyrtårn, det norske miljøledelsessystemet for små og mellomstore bedrifter, er også anerkjent av EU.
For spesifikke krav for tjenester og produkter, er flere sertifiseringer tilgjengelige. Miljøledelsessystemer kan være en relevant tilnærming. For produkter er det anerkjente merker som Svanemerket/EU-Ecolabel (for flere typer varer), Debio (for mat), GOTS (for tekstiler) og Environmental Product Declaration (EPD). Vær oppmerksom på at produkter med EPD bør være produktspesifikke og tredjeparts verifisert etter internasjonale standarder for riktig sammenligning av miljøpåvirkning med tilsvarende produkter.
Byggeprosjekter er underlagt mer omfattende sertifiseringsstandarder som inkluderer ledelse og arealplanlegging, for eksempel BREEAM-NOR, Futurebuilt eller Svanemerket i Norge.
