50% Reduksjon av kjøpt energi ved energieffektivisering i bygg. Igor Sartori SINTEF
Foto: Power House Kjørbo er et rehabilitert kontorbygg fra 80-tallet med innovative energi-løsninger. BREEAM Outstanding sertifisert.
Bygningsmassen utgjør en betydelig andel av strømforbruket i Norge, og mulighetene for energieffektivisering og smart energibruk i bygg er enorme. Det er det beste miljøtiltak totalt i forhold til å bygge ned natur, hevder Igor Sartori, seniorforsker ved SINTEF. Han deler sin ekspertise og erfaring i dette viktige temaet på Byggkvalitetsdagen til DiBK.
En nylig SINTEF-studie har vist at det er realistisk å halvere behovet for kjøpt energi i bygninger innen 2050, en ambisiøs, men nødvendig målsetting som er mindre kostbare enn andre tiltak. Dette innlegget gir innsikt i hvordan denne målsetningen kan oppnås, hvilke virkemidler som kan tas i bruk, og hvilken betydning dette har for Norges fremtidige energisystem.
Igor Sartori: Seniorforsker på energieffektivisering i bygg
Igor Sartori er en fremtredende seniorforsker ved SINTEF, og hans ekspertise innen energibehovsmodellering i bygninger har bidratt til flere FoU-prosjekter knyttet til nullenergi- og utslippsbygg. Han har også vært involvert i forskning om fleksibelt energibehov og har bidratt til å utvikle verktøy og modeller som hjelper byggebransjen med å gjøre bygningsmassen til en bærekraftig ressurs.
Potensialet for energieffektivisering
Rapporten med tittelen «ZEN rapport 50 – 2023 SINTEF OG SKANSKA»(*) gir innsikt i de betydelige mulighetene for energieffektivisering i bygg. Den viser hvordan bygninger kan spille en nøkkelrolle i fremtidens energisystem ved å redusere energiforbruket betydelig.
Bygningsmassens rolle i energiforbruk
Bygningsmassen står for over halvparten av elektrisitetsforbruket i fastlands-Norge og spiller en viktig rolle i fremtidens energisystem. Å fokusere på energieffektivisering i bygg kan frigjøre verdifull elektrisitet og avlaste strømnettet.
Energieffektivisering ved renovering: En mangelvare
Det er bekymringsverdig at kun 1 av 5 norske borgere vurderer energieffektivisering når de renoverer sine hjem. Dette viser behovet for økt oppmerksomhet og tiltak innen energieffektivisering i byggebransjen.
Virkemidler for Energieffektivisering
Rapporten presenterer ulike scenarier, inkludert et baseline-scenario med en 20% reduksjon fra TEK10-nivået, og et ultra grønn-scenario som involverer omfattende tiltak. Å øke støttenivået for energieffektivisering kan være mer kostnadseffektivt enn å utvide strømnettet.
Bruk av virkemidler som grønne lån og sammenstilling i TEK med EU taksonomi kan bidra til å øke energieffektivisering i byggsektoren.
Klare mål for energieffektivisering
Etablerte energimål, forpliktende og langsiktige, er avgjørende for å oppnå suksess innen energieffektivisering. Tiltak som å oppgradere til passivhusstandard, inkludere varmepumper, og mål om 2% reduksjon per år har stort potensial.
Rehabilitering av TEK: Veien videre
Rapporten peker på nødvendigheten av rehabilitering av TEK (Teknisk forskrift for byggverk) for å oppnå energieffektiviseringsmål.
Beste tiltak for å redusere klimgassutslipp
Denne rapporten understreker betydningen av energieffektivisering i bygninger som et av de mest miljøvennlige tiltakene for å redusere klimagassutslipp. Igor Sartori poengterer at det er viktig for politikere å ha klare, langsiktige, og målbare energimål, og at fokus må være på levert energi som et konkret målepunkt.
Oppfordring til handling
For å oppnå en bærekraftig fremtid for Norge er det avgjørende å ta drastiske skritt mot energieffektivisering i byggsektoren. Med klar politisk støtte, langsiktige mål, og effektive virkemidler kan vi halvere behovet for kjøpt energi i bygninger innen 2050, og dermed frigjøre betydelige ressurser for Norges energisystem.
Kilder:
Byggkvalitetsdagen 2023 – Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
Igor Sartori’s forskningsbidrag
ZEN rapport 50 – 2023 SINTEF OG SKANSKA – Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050 – Hva koster det å halvere energibruken I bygningsmassen?
Skanska OED innspill til handlingsplan for energieffektivisering i byggsektoren