Alvorlige feil med miljødokumentasjon skader klima, miljø og seriøse byggevareprodsenter

Byggenæringen er nøkkelen til bærekraftig utvikling hvor store klima- og miljøpåvirkninger – også sosiale- er innebygd i byggevarer fra råvareuttak til produksjon, forurensning og avfall. Fremoverlente byggeiere stiller klimakrav til materialer i miljøsertifiserte byggeprosjekter som BREEAM, Futurebuilt og Svanemerket bygging som jevnlig forbedres.

Det er imidlertid oppdaget alvorlige feil i en del miljødokumentasjon som skader klima, miljø og seriøse produsenter som gjør en stor og kostbar innsats for miljøet. Feil kan rettes tilsvarende andre type bransjer og med relativt enkle grep, viser Statsbygg her. EU – Corporate Sustainability Due Dilligence Directive (CSDDD) iverksetter tiltak fra 2024 for å styrke miljø og menneskerettigheter.

Innlegg av Chris Butters og Vikki Johansen. Meninger står for forfattere sin regning.
Oppdatert 30.januar 2024 med informasjon fra EU – Due Dilligence Direktivet (CSDDD).

Hvordan foregår kontroll med økonomi og verdipapirprodukter

Et regnskap verifiseres av en tredjepart årlig eller kvartalsvis for hver virksomhet, ikke generelt for en bransje. Verdipapirprodukter er registrert etter standarder i digitale system; Verdipapirsentraler for transparens og kontroll av produktinformasjon, eierskap, transaksjoner og beholdninger. Finanstilsynet er et myndighetsorgan som kontrollerer dokumentasjon fra verdipapirforetak hver måned og utfører stedlige tilsyn for å avdekke ulovlige forhold. Millionbøter ilegges selskap som bryter lover eller retningslinjer.

ESG – bærekraft for finans

Environmental Social Governance (ESG) tiltak skal inneholde enhetlig og transparent dokumentasjon verifisert av tredjepart for riktig styring (G) i  henhold til EU-taksonomi. ESG dokumentasjon kan være sertifisert ledelsessystem for årlig forbedring av hele produktsortimentet til en virksomhet eller produktspesifikk. Grønnvasking mot forbrukere gir høye bøter og sanksjoneres av Forbrukertilsynet.

EPD – miljøbeskrivelse av byggevarer med lite kontroll

Environmental Product Declaration (EPD) er en miljøvaredeklarasjon for produkter basert på Life Cycle Assessment (LCA) uten forretningshemmeligheter som kjemikaliesammensetning. EPD skal følge internasjonale standarder verifisert av tredjepart og fotavtrykk skal sammenlignes med samme produktkategori (PCR) som for eksempel klimagassutslipp fra vindu målt mot andre vinduer.

Produktspesifikke EPD skal bekrefte miljøbelastning for hver fabrikk. Bransje- og generiske EPDer inneholder ikke informasjon om forskjellene i miljøbelastningene, som kan være store for ulike produksjonssteder, fabrikker.

Forfalskning av EPD

Glasopor lettfyllingsmateriale til grunn og SSAB stålprodusent har også funnet feil i en del produktspesifikke EPDer. Eksempler er forfalskning av informasjon og falske påstander om bruk av resirkulert skrapstål på fabrikker. Informasjon i dokumentene må kontrolleres bedre enn i dag.

Selv om det er mulig å se flere muligheter til forbedringer i dagens ordning med EPD’er, er det kanskje det beste verktøyet vi har i dag for akkurat å vurdere forskjellige produkter opp mot hverandre, for at innkjøpere, produsenter og utbyggere skal treffe de beste valgene i forhold til miljø og klima, hevder Truls Børresen daglig leder i Glasopor. Da tenker jeg først og fremst på de spesifikke EPD’ene, en generisk EPD har liten verdi i forhold til hvor stor forskjell det kan være mellom de beste og de verste innenfor en produktkategori, avslutter Børresen.

Les Glasopor varsler markedet om forfalskede EPDer

Produktspesifikke vs generelle bransje EPD

SSAB er en aktør stålbransjen som skriver til Greenbuilt at de tidligere har erfart hvor sprikende verdier i EPDene kan være.
Et problem har vært at generelle verdier ble allokert til stålverk som ikke leverer disse tallene. Eksempelvis kan den oppgitte andelen av skrapmetall i et produkt være høyere enn hva verkene faktisk utnytter.
Annet eksempel er at en produktgruppe utnytter referanseverdier fra en annen produktgruppe som har en helt annen fremstillingsmetode.
Dette blir som å sammenligne epler og pærer og gir ikke det korrekte bilde.

I det siste har SSAB erfart en endring der bruk av lave verk spesifikke verdier har blitt byttet til mer generelle som ikke er tilknyttet noen verk. En kan spørre seg om dette er pga. at verdiene fra disse verkene ikke var så gode i utgangspunktet? Dermed vil bruk av generelle verdier forbedre resultatet som ikke er reelt.

Neste spørsmål blir da; hvordan hadde de spesifikke verdiene sett ut hvis det ble et krav om bruk av dette?
Det kan også virke som at 3. part verifiserer ikke alltid innehar den nødvendige kunnskapen til produktene som skal verifiseres. Vi påstår at dette kan føre til at ureelle verdier blir feil allokert. Hadde bransjekunnskapen vært høyere om hvordan fremstilling av materialer foregikk kunne slikt blitt utfordret og kanskje unngått.

Samtidig må SSAB påpeke at de ser en tydelig forbedring fra tidligere. Mer bruk av kolonne D med ressurs gjenvinning gir også et mer helhetlig konkurransegrunnlag siden markedet i flere 10år fremover er totalt avhengig av «jomfruelig» materiale pga. tilgangen på skrapmetall.

SSAB sitt håp er at det i fremtiden blir større fokus på sporbarhet, gjennomsiktighet og kunnskap som igjen sikrer korrekte verdier byggherrer og sluttforbrukere kan stole på og ta fornuftbaserte valg ut ifra. Dette kan drive utviklingen imot en reel senkning av forbruk og utslipp, avslutter SSAB.

Hvordan kan grønnvasking med EPD rettes

European Council vedtok sanksjoner for å bryte bærekraft direktiver i 2023. Due diligence-direktivet (CSDDD) vil pålegge store selskaper forpliktelser når det gjelder faktiske og potensielle negative virkninger på menneskerettigheter og miljø, med hensyn til deres egne operasjoner, de tilknyttet datterselskaper og de utført av deres forretningspartnere.

Statsbygg vil gjerne ha så eksakt informasjon som mulig om den faktiske miljøbelastningen ved et produkt, skriver de til Greenbuilt. Derfor ønsker de produktspesifikke EPD-er som representerer miljøbelastningen ved en spesifikk produksjonslokalitet. Statsbygg stiller i tillegg krav om miljøledelsessertifisering i utvalgte prosjekter. Gjennomsnitts-EPD-er eller bransje EPD-er ønsker de ikke og de stiller ikke krav til sanksjoner ved feil i EPD, men til sentrale krav i kontrakten.

Byggeiere, samt plan- og designfag, bør i første omgang stille krav om produktspesifikk EPD etter internasjonale standarder verifisert av tredjepart for riktig miljøinformasjon. Byggeiere kan stille krav og sanksjoner dersom kravet om riktig dokumentasjon ikke er  oppfylt i ferdigstilt bygg.  Myndigheter kan sørge for at krav, systemer og sanksjoner for klima og miljø er tilsvarende grundig som økonomiske forhold for samfunnet.

Les  Metastudier for miljøprestasjoner med anerkjente miljøledelsessystem ISO14001 og EMAS

Illustrasjon av fasene for livløpsvurderinger av varer.

 

Biblio

Corporate sustainability due diligence: Council and Parliament strike deal to protect environment and human rights. European Council.

Buildingmaterials are key to sustainable construction. GAIA architect and scientist Chris Butters.

Riksrevisjonen med ny rapport: Kritikk mot manglende bærekraft i offentlige anskaffelser. Kronikk Svanemerket.

Regjeringen har glemt utdanningen om bærekraft. Utdanningsnytt. 

Guide to the latest ESG EU regulatory initiatives. Euronext

Life Cycle Assessment – an overview | ScienceDirect Topics

A comparative study of “DGNB” , “LEED” and “BREEAM” certificate system in urban sustainability Researchgate

EPD | EPD International (environdec.com)

Verdipapirsentralen (Euronext)

 Financial Supervison in EU

ISO – International Organization for Standardization

GRI – Home (globalreporting.org)

 DNV – ISO14001 certification

Åpenhetsloven