Praktisk metode for å integrere bærekraft i byggeprosjekter

Illustrasjon: Bygg kan bidra til å oppfylle ni av FNs 17 bærekraftsmål. World Green Building Council.

Fra 2024 endrer Regjeringen kravet i offentlige anskaffelser fra bør ha til skal ha 30% miljøvekting og dermed må beskrivende ledd for byggeprosjekter endre praksis.

Una Myklebust Halvorsen, en Breeam-rådgiver hos Asplan Viak, påpeker at det kreves mange jordkloder for å opprettholde dagens praksis og hun deler sin erfaring for å få bærekraftige byggeprosjekt.

Mange stiller spørsmål om miljøtiltak koster skjorta. Hun henviser til Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse, angående de økonomiske drivkreftene i byggeprosjekter: framdrift, grunnforhold og entreprenørforhold. Disse faktorene har, som vi ser, lite å gjøre med helse- og miljøtiltak.

Byggebransjen står for 40% av CO2-utslippene, energiforbruket, ressursuttaket, bruk av kjemikalier og avfall når miljøbelastningene inkluderer materialer, og har et dermed et betydelig potensial for å nå FNs bærekraftsmål.

Suksesskriterier

«Miljøkravene må komme fra tidlig fase og før rammesøknaden, for å sikre at det er godt nok integrert. Endringer blir for kostbare senere i prosjektet,» hevder Halvorsen.

«Vi må få prosjektene til å tenke bærekraft fra dag én, samtidig som vi må opprettholde fokuset gjennom hele prosessen for å bygge bærekraftige bygg, Hvis prosjektene tar hensyn til miljø og bærekraft tidlig nok, blir det enklere å se mulighetene og de potensielle utfordringene. Dette vil spare oss mye tid og gi oss et bedre sluttresultat,» forsikrer hun.

«Organisering og tverrfaglig samarbeid fra tidlig fase til gjennomføring er et vesentlig suksesskriteriet» påpeker hun.

«Prosjektene må jobbe mot bærekraft, og byggene må bli bærekraftige. Slik var det ikke til i dag. Vi ender opp med å rive ned bygg fra 1970-tallet. Man må ha is i magen i større prosjekter! Da får vi bedre totale prosjekter,» anbefaler hun.

Les Gamle vannrør kan vare lenger enn antatt. SINTEF 2021.

Et eksempel på et banebrytende bærekraftig prosjekt er 2226 i Østerrike. Bygget opprettholder en temperatur på 20-22 grader celsius året rundt uten bruk av tekniske installasjoner, ved å blant annet bruke leire som materiale og uten utvendig solskjerming.

«Forankring og klargjøring av miljøkrav er en forutsetning for et vellykket prosjekt. Bruk et verktøy som Breeam for å følge opp miljøkravene fra start til slutt!» oppfordrer hun.

«Breeam-Nor er den mest utbredte miljøsertifiseringen for bygg i Norge. Det er metodikken i Breeam som er viktig, ikke bare poengene, slik jeg ser det. Ved å bruke Breeam får vi bygg som varer, og det er jo hele poenget,» legger hun til.

Mer enn energi og Co2

«Energiberegninger og klimagassutslipp er bare ett aspekt. Energiproduksjon blir litt misforstått som den eneste løsningen for å oppnå bærekraftige prosjekter. Naturmangfold og ressursbruk er viktige aspekter for miljøet vårt. Dagslys, bruk av mindre problematiske kjemikalier og tilgang til grønne uteområder er avgjørende for god helse,» påpeker hun.

Energiproduksjon er litt misforstått som eneste mulighet for å oppnå et bærekraftig prosjekt.

Les Byggevarer avgjørende for bærkraftig utvikling – også sosiale. Vitenskapelige kilder.

-En oppfordring til god ledelse: Få ut formålet til emnene, involvere nærmiljø, prosjektgruppen og prosjekteier for fremtidig fremdrift.

Her er Myklebust sitt forslag for å prioritere Breeam-områder i planleggingsprosessen:

Illustrasjon over forslag til Breeam område vurderinger i planfasene fra Asplan Viak

 

Hindringer for bærekraftige prosjekter

  • Sedvane – mangel på innovasjon
  • Kortsiktige økonomisk vurderinger
  • Mangelfull forankring av miljø i prosjektet
  • Tidspress og manglende planlegging
  • Manglende kompetanse
  • Manglende oversikt
Lover og regler følges i liten grad opp

Substitusjonsplikten gir et ansvar for å sjekke om alternative produkter dersom det inneholder skadelige kjemikalier for helse og miljø. Lavemitterende materialer skal prioriteres, men det er ingen dokumentasjon eller oppfølging på dette i bygg i dag.

Dagslys er et viktig helseaspekt, men tilstrekkelig vindusarealer er ikke lenger mulig i dagens bygg som benytter dagslys simuleringer.

Tømmerforordningen er jeg usikker på om noen har fått med seg.

Livssykluskostnader (LCC) og livsløpsvurderinger (LCA) for lavere Co2 utslipp blir veldig sjelden fulgt opp hvis det ikke er et tydelig mål. Kun småting medregnes i dag.

Fleksibilitet og elastisitet planlegges det i liten grad for og fuktmålinger utføres sjeldent.

Åpenhetsloven om sosialt ansvar påvirker leverandørkjedene fra 2022

» -Beskrivende var ofte sent inne med miljøkrav. Oftest var det kun et kort forprosjekt for å ikke belaste totalentreprenør med ytterligere kostnader, hevder Halvorsen.

For å gjennomføre miljøambisjoner må det startes fra dag èn –
ikke når bygget er ferdig rammesøkt.

«Organisering og tverrfaglig samarbeid fra tidlig fase til gjennomføring er den største utfordringen i dag,» påpeker hun og med nye miljøkrav fra 2024 antar vi at offentlige anskaffelser dermed forbedres.

EU åpner for sanksjoner ved grønnvasking og feil dokumentasjon. Alvorlige feil med miljødokumentasjon skader klima, miljø og seriøse byggevareprodsenter (greenbuilt.no)

Biblio

Verdikartet – et helhetlig verktøy for bærekraftige prosjekter og produkter. Chris Butters Gaia arkitekt

LINK Arkitektur effektiv metode for bærekraftige prosjekter

KONTAKT GREENBUILT

+47 47847774
post@greenbuilt.no