Mangel på kunnskap hindrer bærekraftige bygg, hevder byarkitekt.

Foto: Demens landsby i Oslo. Futurebuilt prosjekt.

Bygg kan vare lenge, men mange planlegges for et mye kortere liv enn de kunne ha hatt. Det er ikke å vise samfunns­ansvar, skriver Henrik Lundberg, byarkitekt i Stavanger kommune i Stavanger Aftenblad.

Publisert i Stavanger Aftenblads nettsider 12. februar 2024.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Koster ikke mye mer

Det viser seg at det er mye å hente på å bygge smartere. Byggene får lagt bedre ytelser på alle områder. Samtidig koster det ikke mye mer å være med på innovasjon. Merkostnaden er i snitt på 2–5 prosent. Når en tenker på usikkerheten det er i et byggeprosjekt, er dette beskjedent. Særlig hvis en i tillegg får bedre betingelser for finansiering og forsikring.

40% fotavtrykk næringen

Da vi sluttet oss til Parisavtalen i 2015, innebar det krevende forpliktelser. Vi skal kutte klimagassutslipp med en økt andel hvert femte år fram mot 2050. Mange lurer fortsatt på hvor de neste kuttene skal tas, og hvordan de skal gjennomføres. For byggenæringen er innskjerpingen foreløpig ikke fanget opp i byggereglene (TEK). De angir minstekrav som er så lave at målene ikke vil nås.

Globalt kalles byggenæringen for 40-prosentbransjen fordi den står for 40 prosent av alt CO₂-utslipp, 40 prosent av energiforbruket og 40 prosent av avfallet. Det er derfor en sektor hvor det vil komme betydelige kutt. Kravene vil bli skjerpet, sannsynligvis som internasjonale normer gjennom EU, som Norge vil slutte seg til. Foreløpig ligger vi langt etter. Det er derfor en endring som kan bli barsk for de som legger seg på minstestandarden. Nylig ble det i Nederland forbudt å leie ut bygg med lav miljøprofil. I London er det vanskeligere å få rivetillatelse slik at eksisterende bygg må rehabiliteres for å bevare ressursene som allerede er der.

Krav til finansiering

Nå skal det sies at ikke alle legger seg på minstestandarden. Flere sikter seg inn på et høyere ambisjonsnivå gjennom bruk av BREEAM, som er miljøsertifiseringsverktøy for bygg der en kan velge ulike nivåer av miljøvennlighet. En av grunnene er at banker har begynt å stille miljøkrav til bygg de skal være med å finansiere, forsikringsselskapene tilsvarende.

Gjennom EUs taksonomi kommer økende krav til ESG-rapportering. Det står for ’environmental’, ’social’ og ’governance’ og måler de miljø- og samfunnsmessige sidene av investeringer og drift. Slik blir aktørene stilt til ansvar, som igjen betyr at de krever bevissthet fra sine samarbeidspartnere. Til sammen bidrar dette til å presse frem omstilling i alle næringer.

Men omstillinger krever innovasjon. Det er nødvendig med ny kunnskap for å kunne løse problemene. For byggebransjen kunne man se for seg innføring av en standard som sikrer at målene nås. Grunnen til at det ikke skjer, kan være at det er en konservativ bransje, kombinert med treghet i det offentlige systemet. Men viktigst er at vi i dag ikke har kunnskap nok til å utvikle bygg med så høy miljøprofil som kreves. Det er tidligere ikke gjort i særlig omfang, og det er derfor ikke mulig å beskrive en standard som skal gjelde for alle bygg. Vi vet altså at det er behov for innskjerping, men vi kan likevel ikke kreve det. Før det kan fastsettes en standard må det utvikles ny kunnskap.

Fremtidsbygging

FutureBuilt er et norsk innovasjonsprogram som får frem pilotbygg med nyskapende løsninger, som bidrar til å bygge denne kunnskapen. Alle prosjekter som er med, skal kutte utslipp 50 prosent i forhold til dagens standard. Ambisjonen er å holde dette tallet helt frem til 2050, selv med de innskjerpinger som vil komme. Det betyr i praksis at prosjektene vil ligge 10 år foran gjeldende standard. Prosjekter som vil delta i programmet inngår forpliktende avtale, og så hjelpes de frem til gjennomføring av de ambisiøse målene.

Alle prosjekter som er med, skal bidra med innovasjon. Det handler om å utvikle nye måter å sette sammen bygg på, der en reduserer materialbruk og kutter bruk av ikke fornybare eller forurensende materialer. Viktig er også gjenbruk av eksisterende materialer og utforsking av at bygg settes sammen slik at de kan tas fra hverandre og selv gjenbrukes en gang i fremtiden. Og det handler om å finne nye veier til en mer effektiv og renere energibruk, både i bygging og drift. Det handler også om uterommene mellom byggene våre, å bidra til økt natur i byen og biologisk mangfold.

Programmet ble startet opp i Oslo, og etter hvert kom også de fem nabo­kom­munene rundt med. I fjor ble programmet utvidet til Bergen, og fra i år er også Trondheim og Stavanger med. Et kuriosum er at programmet vokste ut av Norwegian Wood-prosjektet, som var del av Stavanger 2008. Da prosjektet sluknet her, grep noen i Oslo tak. På en måte kan en si at det nå kommer hjem igjen. Foreløpig er FutureBuilt et treårig prosjekt i Stavanger, men det arbeides for å gjøre det til en permanent, nasjonal ordning.

Hittil er det realisert mer enn 70 bygg i Oslo og nabokommunene. Det er viktige signalbygg som Deichman, Munch og Nasjonalmuseet, men programmet er åpent for alle typer bygg. En stor del handler om gjenbruk, der en rekke kontorbygg, mange av typen vi her i byen vil avskrive for riving, har fått en ny og mer miljøvennlig fremtid. Programmet spenner fra rehabilitering av små bakgårdsbygg til utvikling av hele nabolag i nye byområder.

I tillegg til miljøambisjonene handler FutureBuilt om å få til en økologisk forbedring på tomten. Det stilles kvalitetskrav til utforming av arkitekturen og attraktive bymiljøegenskaper. Alle prosjekter profileres også mot sosial bærekraft. Gjennom en bredt sammensatt vifte av temaer siktes prosjektene inn mot gode, helhetlige løsninger.

Læringsarenaer

En viktig satsing innen FutureBuilt er formidling av kunnskapen som utvikles. Det gjøres gjennom byggeplassbefaringer, nettmøter og konferanser. Programmet er et utstillingsvindu for prosjektene, og det foregår en kontinuerlig læringsoverføring. Det samarbeides tett med Grønn Byggallianse, som får kunnskapen spredt ut til alle sine medlemmer. Gjennom programmet etableres nettverk som kobler ulike fagmiljøer med spisskompetanse, og som slik kan ta med erfaringene fra et prosjekt til neste.

Lærdommen er at bygg varer lenge, og det koster lite å bygge gjennomtenkt. Det kan bli dyrt å bygge feil. Gjennom FutureBuilt er det nå mulig å være med og bygge fremtiden.

Hvem mangler kunnskap i dag

Greenbuilt opplever at det råder en generell mangel på kunnskap i samfunnet, da bærekraft ikke er tilstrekkelig integrert i utdannings- og etterutdanningssystemet. Dette kompetansegapet må adresseres av utdanningsinstitusjoner, byggeiere, arkitekter, ingeniører, innkjøpere og også kommunikasjonsbyråer, som må kunne stille de riktige spørsmålene for å beskrive komplekse bærekraftsaspekter. Disse aspektene kan inkludere ressursutnyttelse, menneskerettigheter, klimagassutslipp fra transport, produksjon, forurensning, levedyktighet og avfallshåndtering.
For å fremme bærekraftig praksis må myndighetene etablere tydelige og omfattende krav til standarder på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå, samtidig som de sikrer klar og effektiv kommunikasjon om disse standardene.

Read The Sustainable Key lies in design

Les: Oslo nye Legevakt er BREEAM Excellent – langt under budsjett.

Les Byggevarer er avgjørende for bærekraftig utvikling – vitenskapelige kilder