Bærekraft KPIer for eiendomsforvaltere og utviklere.

Foto: Oslo Nye Legevakt er BREEAM-NOR Excellent sertifisert. Nordic Office of Architecture. Fotograf: Knut Ramstad

Anbefalt av Grønn Byggallianse 2024

Bærekraftsrapporten skal integreres i årsrapporten og det er krav om ekstern verifikasjon i det europeiske maskinlesbare formatet (ESEF). Transparens, standardisering, involvering av interessenter og konkrete rammer er hensikten for rapporteringen. Finansdepartementet tar sikte på at de nye reglene skal begynne å gjelde samtidig i Norge som i EU, og direktivet vil dermed høyst sannsynlig tre i kraft i Norge fra regnskapsåret 2024.

Ettersom rapporteringen skal omfatte hele regnskapsåret når den legges frem, er det viktig å begynne arbeidet med kartlegging av behov for data og informasjonsinnhenting i god tid.

Til tross for at mindre selskap ikke treffes direkte av rapporteringskravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSDR), er det viktig å merke seg at de kan bli bedt om å levere bærekrafts informasjon til andre selskaper som må etterleve rapporterings kravene. Dette kan eksempelvis være eiere, banker, kunder eller samarbeidspartnere som etterspør informasjon om for eksempel klimagassutslipp eller energibruk.

Prosess bærekraftrapportering

For å ha et godt utgangspunkt for bærekraftsrapporteringen er det essensielt å ha gjennomført en dobbel vesentlighetsvurdering for å sikre at det man rapporterer på og jobber med å forbedre, er relevant. Basert på vurderingen må selskapet i mange tilfeller oppdatere eller etablere nye retnings linjer, styrende dokumenter og konkrete handlingsplaner for hvordan påvirkninger, risikoer og muligheter håndteres. Tydelige målsetninger og relevante KPIer gjør det enklere å følge opp og måle resultater.

Fordi omstendighetene stadig er i endring må vesentlighetsvurderingene forstås som en dynamisk prosess. CSRD pålegger derfor selskaper å vurdere sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter hvert år i forberedelse av rapporteringen.

Systematisk modell for en dynamisk bærekraftrapportering

1.Dobbel vesentlighetsvurdering: Kartlegge og prioritere selskapets vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor hvert bærekrafttema.

2.Styring og strategi: Oppdatere og implementere retningslinjer, styrende dokumenter og handlingsplaner i lys av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene.

3.KPIer og målsetninger: Bestem KPIer og sett mål for å evaluere resultatene.

4.Rapportering. Rapportering som reflekterer den interne styringen, strategien, tiltakene og målsetningene i lys av selskapets identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter. GRI viser selskapets påvirkninger på samfunn og miljø. TCFD og TNFD viser finansiell vesentlighet med risikoer og muligheter relatert til samfunn og miljø. GRI, TCFD og TNFD  rapporteres til CSRD med dobbel vesentlighet.

KPIer for Eiendomsforvaltere, -utviklere og -leverandører

Veiledning til bruk av KPIene til rapportering:

  • KPIer merket med fargen turkis er både gjeldende krav og kommende krav i CSRD for de som er rapporteringspliktige.
  • KPIer merket med fargen grønn anses også som viktige. Disse KPIene vil det være relevant for både større og mindre virksomheter å rapportere på, av hensyn til forventninger fra eksterne interessenter.
  • Rapportering på indikatorer under CSRD og EU taksonomien kreves kun på selskapsnivå, men en rekke KPIer vil likevel være relevante å bruke på porteføljenivå.
  • Alle KPIer skal måles per år (for regnskapsåret).
  • Areal regnes i BTA for næringsbygg og BRA for boligbygg, der ikke annet er spesifisert.
  • Tabellen for KPIer viser til relevante kilder ved behov for ytterligere informasjon om definisjoner og datainnsamling.
TEMA KPI ENHET KILDE VEILEDNING
Klima-
endringer
 
Kartlegg selskapets vesentlige miljø- påvirkning, -risikoer- og muligheter, og beskriv hvordan det arbeides for å håndtere disse Tekst ESRS 2 SMB-S

Regnskaps
loven 3-3-a/3-3.c

CSRD
Alle selskap som skal rapportere iht CRSD må opplyse om deres identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Det skal også opplyses om hvilke retningslinjer og handlingsplaner som er iverksatt for å håndtere de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene.Regnskapsloven 3-3a/cI norsk rett stiller regnskapsloven § 3-3a/c liknende krav, men er mindre spesifikt og gjelder kun miljøpåvirkninger.Store og mellomstore selskaper skal som et minimum beskrive hvordan de påvirker det ytre miljø.Store selskaper må i tillegg beskrive selskapets retningslinjer og handlingsplaner for å redusere negative påvirkninger
Klimarisiko rapportering Tekst ESRS E1
SMB-3
Regnskaps-
loven 3-3.c
TCFD
SASB
IF-HB 420a.2
CSRD
Klimarisiko er vesentlig for nesten alle selskaper. For eiendomssektoren, enten det er nybygg, total-renovering eller drift, er både fysisk- og overgangsrisiko relevant. God klimarisikorapportering inkluderer scenarioanalyser.Regnskapsloven 3-3c
For store selskaper er det et lovkrav å informere om vesentlig risiko knyttet til bærekraftsfaktorer. Klimarisiko anses som en vesentlig bærekraftsrisiko for de aller fleste aktører.Klimarisikorapportering er i økende grad også et markedskrav, særlig for store aktører. Beste praksis er å benytte TCFD-rammeverket til å rapportere om klimarisiko. NSRD sin standard for bærekrafts-rapportering gir også en enkel og nyttig veiledning for å rapportere om klimarelatert risiko. Se steg 4 i NSRS her
Overgangsplan for å redusere klimagassutslipp Tekst ESRS E1-1 Alle selskaper som skal rapportere iht til CSRD er påkrevd å rapportere om hvorvidt de har en overgangsplan. Dersom de har en overgangsplan skal det gir sen overordnet forklaring av hvordan deres strategi og virksomhetsmodell er kompatible med Parisavtalens mål om å begrense klimagassutslipp til 1,5 grader Celsius. Hvis selskapet ikke har en overgangsplan på plass, skal de angi om og eventuelt når de vil vedta en overgangsplan.
Klimagassregnskap tCO2e ESRS E1-6
GHG-protokollen
CSRD krever et klimagassregnskap med scope 1, 2 og 3 utslipp. Dette anbefales å gjøre etter GHG-protokollen.

Et klimagassregnskap anses i dag som et minimumskrav for klimarapportering, blant annet fordi dette er noe både ratingselskaper og banker ser etter.  Det er derfor sterkt anbefalt å sette opp et fullstendig klimagassregnskap med scope 1, 2 og 3 utslipp selv om man ikke er underlagt CSRD. Mindre selskaper som ikke har ressurser for tilgang til et furllstendig klimagassregnskap burde prioritere scope 1 og 2.

Biologisk mangfold og økosystemer Kartlegg selskapets vesentlige påvirkning, -risikoer og -muligheter for biologisk mangfold og økosystemer Tekst ESRS E4-1 Selskaper som skal rapportere iht CSRD skal beskrive hvor robust deres strategi og forretningsmodell er ift avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer.

 

Dette omfatter en vurdering av deres nåværende forretningsmodell og strategi mot risikoer relatert til biologisk mangfold og økosystemer, inkludert en analyse av både egen drift og i verdikjeden.

 

I analyse skal de viktige antakelsene, tidshorisont og resultatene av analysen tydeliggjøres.

 

I tillegg skal man redegjøre for hvordan ulike interessenter er involvert i denne prosessen.

Miljøstyring

 

Miljøledelses-

system

Ja/nei og type system GRESB Grønn Byggallianse anbefaler eiendomsselskap å innføre et system for miljøledelse som sikrer at selskapet har klart definerte miljømål og en systematikk for å etterprøve og stadig forbedre disse målene. Miljøledelses-systemet bør være tredjepartssertifisert for å være troverdig utad. Eksempel på miljøledelses-sertifiseringer Miljøfyrtårn, ISO14001, EMAS.
Miljøsertifisering bidrar til å systematisere, svare ut lovkravene ovenfor og årlig forbedring av vesentlige tiltak.
Andel BREEAM, Svanemerket, Futurebuilt sertifiserte bygg og andel ferdigstilte prosjekter i løpet av regnskapsåret som søker og/eller har fått godkjent sertifisering Andel SSAB IF-EN-410a.1. Grønn Byggallianse anbefaler å sertifisere byggene. Del inn i type sertifisering og nivå.
EUs taksonomi

 

Andel av omsetning som defineres som bærekraftig under EUs taksonomi % EUs taksonomi Alle store børsnoterte selskap kreves å rapportere på taksonomiens bestemmelser fra regnskapsåret 2023, med rapportering i 2024.

 

Andel av investeringer som defineres som bærekraftig under EUs taksonomi % EUs taksonomi
Andel av drifts-kostnader som defineres som bærekraftig under EUs taksonomi % EUs taksonomi

Last ned hele veiledning om miljørapportering fra Grønn Byggallianse i pdf her.

Les også Naturbaserte løsninger for klimakriser og samfunnsutfordringer.

Illustrasjon fra Nature.com med vitenskapsbaserte kilder.

17 Nature-based solutions illustration

a) 17 forskningsklynger med årlige og kumulative sitat-trender (grønne stolper) og tilordnede samfunnsutfordringer (IUCN-ikoner). Klyngene er justert med perioder for bevaring (rosa, brun og blå paneler) og en økning i store europeiske forskningsfinansieringsprogrammer i 2015 (stiplet svart linje).

b) Andelen samfunnsutfordringer som er utbredt over alle 17 klynger i 4-års perioder fra 1990 til 2021 og som oppsto i løpet av perioden for ‘Mennesker og natur’ bevaring (sirklet med stiplet svart linje).