Gårdsbygg utgjør en storby som forfaller. Chris Butters

Foto: Røkenes Gård. Chris Butters.

Bærekraft betyr ikke minst å ta vare på ting for å spare ressurser. Blant kulturlandskapets vakreste gjenstander er gårdsbygg, ikke minst låver med alle sine vakre regionale fasonger og byggematerialer. Tusenvis av bygg forfaller på landsbygda.

Forfall i en by bemerker vi gjerne; Satt sammen vil disse forfalls-truede jordbruks bygg utgjøre en storby, men fordi de er spredt over hele landet «ser» man ikke problemstillingen på samme måten.

Chris Butters portrait Innlegg av Chris Butters, GAIA arkitekter og Greenbuilt.no

Verdiskapning og bærekraft gjennom aktivt vern og ombruk

De siste 15-20 år har det vært noe oppmerksomhet rundt dette temaet, men det trenges mye mer. Byråkrati og kulturvern oppfatninger står ofte i veien for at vi kan gi nytt liv til disse bygg. Men “aktivt vern” er både påkrevd, og ypperlig bærekraft.

Ombygging av de mange eldre gårdsbygninger som ellers står ubrukt og forfaller utgjør en betydelig potensial for næringsutvikling og verdiskaping, særlig i distriktene. Det byr samtidig på utfordringer knyttet til vern og byggeskikk. En kan sammenligne det som skjer i byene, med transformasjon av tidligere industriområder.

Røkenes Gård. Harstad. Chris Butters

(Foto: Røkenes gård. Harstad. Chris Butters)

I byene er transformasjon og ombruk akseptert som av stor betydning for bevaring av tradisjonelle bymiljøer samtidig som det sikrer ny verdiskaping. Det samme gjelder på landsbygda.

På landsbygda og i tradisjonelt kulturlandskap byr aktivt vern på spesielle utfordringer, som har mottatt mindre fokus.

Ombruk av låvebygninger

Spørsmål knyttet til ombruk / ombygging av for eksempel gamle låvebygninger er blant annet følgende:

  • Hva er egnede lokale behov (boliger, næringslokaler, turisme/servering)
  • Tekniske og konstruktive utfordringer
  • Styrking av kunnskap rundt håndverkstradisjoner og byggeskikk
  • Estetikken og kulturlandskaps verdier.

Disse bygninger er viktige elementer i kulturlandskapet. Plassering, volum, møne retning, farge  med mer er karakteristiske for ulike regioner.

Den tradisjonelle byggeskikken har klare felles hovedtrekk, men med mange ulike varianter når det gjelder konstruksjon, åpninger, låvebroer, tilbygg og mer.

Alle slike prosjekter må drøftes med antikvariske myndigheter. I forhold til utseende, landskapet og fjernvirkningen vil det være spesielt viktig å ta vare på låvenes hovedvolum og farge.

Et viktig spørsmål dreier seg om vindu felt og andre åpninger. For de fleste nye formål vil det være påkrevd med vesentlig flere vinduer og åpninger enn en finner i de gamle låvene.

Ombygging av gamle bygg i utlandet

Ombygginger fra mange land viser imidlertid at forsiktige, velutformede nye elementer kan integreres i gamle bygg på en god måte.

Forsiktig modernisering kan harmonere godt med det gamle, samtidig som en del endringer i utseende er nødvendige dersom disse gamle bygg skal kunne innrømme nye funksjoner, få nytt liv og verdi.

Aktivt vern er kurant i andre land.

Bildet viser et prisbelønt prosjekt i Herefordshire, England. Denne låven ble restaurert og bygget om til boligformål (arkitekter: Architype). Her er vakker fortid bygget om til bærekraftig fremtid – et lavenergibygg med bioenergi, lokal tømmer, pustende vegger, naturmaling og naturbasert vannrensing.

Herefordshire låve. Arkitekter Architype London
Herefordshire farm. Arkitekter Architype

Ombygging av gårdsbygg i Norge

På Røkenes Gård i Harstad (bilde over), som ble ryddet allerede i folkevandringstida (år 400-600), står det flere verneverdige bygg. Kongelige gjestgiver bevilling med handel ble gitt så tidlig som 1777.

Storlåven som vises her har fått en meget nennsom og kreativ ombygging, som resulterte i full drift som vertssted. Et av de viktigste nye behov – mange flere åpninger – er her utført på en nydelig måte som absolutt respekterer det gamle.

I et vakkert prosjekt av arkitekt Arild Berg i Lesja skulle dette gamle laftet tømmerlåve bygges om til gjestebolig, mens utseende skulle fremstå nesten helt uendret. Bad, oppholdsrom og soverom i glass, skulle bygges «innenfor» de gamle tømmerkonstruksjonene.

(Tegning: Låvebygning Lesja av Arkitekt Arild Berg)

Søknad om rivingstillatelse for den skrøpelige låvebygningen i Vegårdshei kommune ble avslått på grunn av vern. Eierne utviklet en plan om å bevare mest mulig av låvens eksteriør, med ombygging til tre leiligheter.

Husbanken og «Den levende bygda» støttet prosjektet. I Bø, Sauherad og Notodden alene var det 842 registrerte låvebygningar. Noen huset nye virksomheter, men mange stod for fall.

I Telemark kom det i gang et prosjekt med navnet «Dei røde låvene», ledet av Lars Lyngdal, som vakte meget bred interesse den gang. Men få av låvene ble faktisk ombygd.

Kontroversiell kreativitet?

For omkring15 år siden fikk storlåven på Østre Asker gård et helt nytt liv som boliger. Arkitektprofessor Dr. Thomas Thiis-Evensens sitt dristig prosjekt ble neppe likt av de mest konservative. men skal vi gi nytt liv til disse bygg, må kreative varianter hilses velkommen.

Kommunen ga prosjektet dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, og arkitekten presiserte:

«Det er kun fasaden som vender vekk fra bevaringsområdet som får en ny og moderne karakter. Volum, plan og takvinkel på låven beholdes uendret».

Ombygging Asker Gård interiør. Chris Butters

(Foto: Ombygging Asker Gård, Interiør. Chris Butters)

Ved Tingvoll, senteret for økologisk jordbruk i Møre og Romsdal, er storlåven hele 70 m lang. Den ble vurdert revet, men vi (GAIA arkitekter, her v/Chris Butters) foreslo at bygningen bør ses på som er stor, faktisk meget stor ressurs – i tillegg til å være et viktig innslag i kulturlandskapet og av historisk verdi.

Teknisk sett er den også i god stand. Taket har ingen innvendige søyler, men fritt spenn på ca. 10 meter.

Tegningen under viser ideskisser med noen nye fasadeåpninger, der nytt bevisst settes opp mot gammelt på en stillferdig, men moderne måte.

Solenergi, naturlig ventilasjon og ombruk av historiske trematerialer var blant hovedgrep. Innvendig er det plass til kafe, utstillinger, forsamlinger og mye annet.

Skisse Tingvoll låve. GAIA Chris Butters

(Skisse: Tingvoll, GAIA v/Chris Butters)

Denne store låven i Liers vakre kulturlandskap ble også søkt revet (gjerne brukt som brannøvelse!)’ Eieren ble av oss overbevist om å se på ombruk, med helt nye funksjoner, blant annet hundeoppdrett, Dette ble til et studentprosjekt på Arkitekthøgskolen i Oslo, den gang ledet jeg et ENOVA-støttet studio om energi og bærekraftig design.

(Foto: Lier, Chris Butters}

Andre gårdsjuveler

Det er ikke kun låvebygg, men mange andre gårdsjuveler som forfaller.

Her et bilde fra et tun i Uvdal sammensatt for en del år siden av tømmerbygg som ble kjøpt, flyttet og satt sammen til nytt liv.

Interiørene kan moderniseres på mange og spennende måter. Det er historie, ypperlig materialkvalitet, varme og sjel i slike rom!

(Foto: Tormod Evang, Ulvdal, fra boka “Hytte og miljø” av Butters/Skaara/Raaholt, Kommuneforlaget 2006)

En annen type bygg som ofte forfaller finnes langs norskekysten. Denne gamle sjøbod i Bergen ble ombygd til fire boliger i 1986, med forfatteren som arkitekt og allerede den gang med passiv solenergi og en sjøbasert varmepumpe som har spart millioner av kilowattimer siden.

Sjøbod i Bergen før ombygging til fire boliger i 1986.
Sjøbod i Bergen før ombygging til fire boliger i 1986.
Foto: (Nordnesbodene, Bergen, Architects Butters/Amundsen/Haukeland. photo: Butters)
(Foto: Nordnesbodene, Bergen, Architects Butters/Amundsen/Haukeland. Fotograf: Butters)

Fortid for fremtid

Fortidens bondekultur var på svært mange måter mer bærekraftig enn dagens – naturkjær, håndverksdyktig, fellesskapsfokusert, og nennsom i forbruk.

Det er tragisk å se disse gamle kulturgjenstander forfaller eller, verre, ble hugget opp til fyringsved.

Fremtiden krever å ta vare på og gi nytt liv til fortiden.

Chris Butters GAIA

fra NRK Dagsrevyen, forfatteren med arkitektstudentoppgave i Lier
(Foto: fra NRK Dagsrevyen, forfatteren med arkitektstudentoppgave i Lier. FOTOGRAF: Haavard Sæbo haavards.com)

Les også: Et helhetlig verktøy for bærekraftig utvikling. Chris Butters.