Vitenskap: Materialer og helse – innemiljøets syv søstre.

Byggematerialer og installasjoner har mye å si for helse. På fagspråk skilles det mellom inneklima og innemiljø, der det siste begrep omfatter i tillegg til fem fysiske temaer, de psykiske og trivselsmessige faktorene i bygg.

Artikkelen tilbyr vitenskapelige kilder i biblio.

Chris Butters portrett. av Chris Butters.

En kjent modell er innemiljøets syv søstre

  1. Termisk innemiljø
  2. Atmosfærisk innemiljø
  3. Akustisk innemiljø
  4. Aktinisk innemiljø
  5. Mekanisk innemiljø
  6. Psykososialt innemiljø
  7. Estetisk innemiljø

Omgivelsene, og spesielt innemiljøet, i bygningene våre skal bidra til å opprettholde god helse for de friske og stimulere til helbredelse for de syke.

Illustrasjon Kretsløphus. Gaia Lista.

Illustrasjon: GAIA Lista

Mange års bygging og samtaler med forskere og spesialister på innemiljø har overbevist oss om hvor viktig, og forsømt, dette temaet er. Det krever høyt spesialisert medisinsk, kjemisk og annen kompetanse.

1. Termisk  innemiljø

Dette omhandler kroppens varmebalanse med omgivelsene, dvs. temperatur, luftfuktighet, trekk, kaldras, påkledning og aktivitet. Opplevelsen av romtemperatur er forskjellig om det er lufttemperatur eller temperatur på overflatene – vegger, gulv og himling.

Folk setter ofte romtemperaturen til 20 grader, noe som ikke nødvendigvis er temperaturen på gulv og vegger. Vi opplever temperaturen som høyere hvis vi har varmere vegger og gulv fordi vi da får strålevarme.

Folk har forskjellig oppfatning av hva som er komfortabelt. Derfor arbeider vi heller med adaptiv komfort. Mennesket har stor tilpasningsevne til variasjoner i temperatur og klima. Ved å leve med noe lavere innetemperatur kan vi dermed redusere energibruken og få et bedre innemiljø og helse.

Dette er et eksempel på hvordan helse og energihensyn går hånd i hånd.

2. Atmosfærisk innemiljø

Dette handler om luftkvalitet og forurensning med partikler, fibre, emisjoner, gasser, allergener, toksiner og lukt.

I tillegg trenger vi også luft med passende relativ fuktighet – helst mellom ca 30-70%. Fuktighet i bygninger og avgassing fra byggematerialer, møbler og stoffer er et mye større problem for innelufta enn mengden karbondioksid (CO2). CO2 viser faktisk ingen helseeffekt opp til meget høye konsentrasjoner over 5000 milliondeler (ppm), men CO2 er meget enkelt å måle og er derfor en hyppig brukt indikator på hvor raskt luften skiftes ut i et rom.

Mange sier at vi trenger store ventilasjonsanlegg for å få bort fukt, radongass, muggsopp og skadelige avgassinger fra byggematerialer, møbler og annet i husene våre. Men gitt riktig design kan dette ofte oppnås med naturlig ventilasjon.

Beste tilnærming er å unngå å bruke farlige stoffer og bygge slik at fuktproblemer ikke oppstår. Med andre ord: prevensjon, ikke dyre teknologiske losninger som mekanisk ventilasjon, luftfuktere og annet.

3. Akustisk innemiljø

Dette dreier seg om lydoppfattelse, støy, vibrasjoner, lydoverføring, etterklangstid osv. Lydene kalles støy forurensing hvis de oppleves som ubehagelige.

Byggeforskriftene setter grenser til støy fra kilder innendørs, naboleiligheter, veitrafikken og andre støykilder utenfor. Den «hvite støyen» er svak, jevn støy som vi etter hvert ikke registrerer bevisst.

Toleransen for slik svak støy er individuell, men selv om det er et nytt forskningsområde, bekrefter en økende mengde overbevisende forskning og konklusive funn at eksponering for støy, særlig fra kilder som trafikk, potensielt kan påvirke det sentrale nervesystemet.

Vi får mer støysvake ventilasjonsanlegg, datamaskiner og annet, men spørsmålet er vel om vi trenger helt stille forhold særlig der vi skal hvile, som i soverommet.

Det gode bygget bør gi mulighet for stillhet og for styring av innemiljøet inklusiv det akustiske miljøet etter brukernes varierende tilpasningsevne, behov og lyst.

4. Aktinisk innemiljø

Dette gjelder stråling, både synlig (lys) og ikke synlig, herunder både ioniserende (radioaktiv) og ikke ioniserende stråling. Det sistnevnte får stadig mer oppmerksomhet i utlandet, ikke minst i de tysktalende landene, men lite i de norske fagkretsene.

Lys, både dagslys og kunstig belysning, er anerkjent meget viktig både for fysisk helse og for trivsel. Utelys på nattetid kan være forurensing for både mennesker som behøver søvn, innsekter og dyr.

Det mindre kjente og mer omstridte tema er stråling. Man er stort sett enig i at denne strålingen er forbundet med helsefare, men det er stor uenighet om hvor sterk slik stråling må være før det er fare for helsen – og også om hvilke problemer som kan oppstå.

Radioaktiv stråling fra radon i grunn er et kjent tema og ikke vanskelig å forebygge. Det er stort sett påvist og vedtatt, blant annet av svensk forskning, at stråling fra mobiltelefonene kan være helsefarlig.

El-ømfintlighet eller el-overfølsomhet forekommer stadig oftere og 32 forskere i Sverige krever det anerkjent som nevrologisk sykdom.  GAIAs holdning som arkitekter er at vi skal ta spørsmålet på alvor – og at en faktisk uten store merkostnader kan designe bygninger der disse risiki unngås.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) kunngjorde allerede i 2011 at høyfrekvent stråling kan gi hjernekreft. Europarådet vedtok en resolusjon om at man må respektere føre-var prinsippet og revidere de nåværende grenseverdiene for elektromagnetiske felt.

Det er stadig flere elektroniske styringssystemer i bygningene våre, med trådløse følere og annet med sine fordeler, men også konsekvenser i form av stadig økende stråling, både i styrke og i antall frekvenser vi blir eksponert for. Dette er et stort og komplekst tema som omhandles i mer detalj i biblio nederst i artikkelen med vitenskapelige henvisninger.

5. Mekanisk innemiljø

Dette omfatter funksjonsmessig utforming og innredninger: Ergonomi, tilpasning til brukerne og risiko, dimensjonering, rekkevidde, sittestillinger, sikring mot skader (f.eks. skliing på glatte gulvbelegg, utrygge trapper og rekkverk) osv.

6. Psykososialt innemiljø

Dette går på mellommenneskelige relasjoner: Forholdet mellom kolleger på arbeidssted, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, familieforhold hjemme, utrygge offentlige rom, osv.

Ubehag kan ta form av fremmedgjøring, angst, stress og annet som i sin tur kan føre til både psykiske og fysiske plager.

Forskning viser at dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser.

7. Estetisk innemiljø

Dette er et stort tema som omfatter alt som innvirker på sansene våre – syn, hørsel, smak, lukt osv – og er dermed store trivselsfaktorer.

Mange filosofer har påpekt i hvor stor grad den moderne verden er en verden der synet er blitt overveiende. Ikke minst fordi den knyttes til lesing og dermed til det intellektuelle – i motsetning til den konkrete verden, der lukt, hørsel og smak- og følelsessansen er viktige. Dermed ser vi også en tendens blant arkitekter og designere å dyrke estetikk mest kun i visuell forstand. Dette blir fort til hodets intellektualisering i motsetning til den konkrete – økologiens – verden og livserfaring.

Harmoni, farger, romformer, materialer og symbolbruk spiller inn. Men også berøring, lukt og de andre sansene våre gir viktige estetiske opplevelser. Noen materialer oppleves for eksempel som «varme» og andre som «kalde».  Fysisk følelse og velvære påvirkes av overflatenes konsistens og struktur.

Naturmaterialer gir en varmere og mykere opplevelse enn mange industrielle materialer.

Helse og risiko

Vi mennesker reagerer ulikt på de mange forskjellige allergener og påvirkninger i innemiljøet vårt. Ulike land har svært forskjellig lovverk og praksis for hvordan man forholder seg til disse.

Føre var holdningen må konkretiseres. Universell utforming krever at bygninger og omgivelser skal utformes på en slik måte at de er gode for alle, også for folk med ulike typer av funksjonshemming.

Vi er kommet langt med hensyn til fysisk tilgjengelighet for folk med bevegelseshemming; og et stykke på vei med tilpasning for syns- og hørselshemming. Men bygningsmiljøet vårt skal også være sunt for allergikere, de med luftveisplager og de el-overfølsomme.

En må derfor i størst mulig grad forby byggematerialer, installasjoner og løsninger som kan utløse ubehag og sykdommer, allergier og astma.  Dette er ikke omhandlet i forskriftene om universell utforming – selv om disse gruppene inngår i definisjonen.

Både menneskets adaptive evner, bygningers faktisk robusthet over tid, innemiljø og helse generelt, og de mer omstridte temaer som stråling, krever langt mer oppmerksomhet og forskning i fremtiden.

Barnehagen i Kongsberg - tre, leire og halm - GAIA arkitekter v/Rolf Jacobsen.

Foto: Barnehagen i Kongsberg – tre, leire og halm – GAIA arkitekter v/Rolf Jacobsen.

BIBLIO

Hidden harms of indoor air pollution — five steps to expose them (nature.com)

Direct human health risks of increased atmospheric carbon dioxide | Nature Sustainability

Effects of nature sounds on the attention and physiological and psychological relaxation – ScienceDirect

Radiation-induced tumor immune microenvironments and potential targets for combination therapy | Signal Transduction and Targeted Therapy (nature.com)

Monitoring, trends and impacts of light pollution | Nature Reviews Earth & Environment

Let there be Skyglow—light pollution from a large outdoor music festival (Lollapalooza Berlin 2016) | Scientific Reports (nature.com)

Psykososialt arbeidsmiljø (arbeidstilsynet.no)

(PDF) Psychosocial interventions at the workplace, a systematic literature review (researchgate.net)

Why electrohypersensitivity and related symptoms are caused by non-ionizing man-made electromagnetic fields: An overview and medical assessment – ScienceDirect

32 forskare begär att elöverkänslighet erkänns som en strålningsorsakad neurologisk sjukdom – Strålskyddsstiftelsen (stralskyddsstiftelsen.se)

Quantifying the Impact of Scenic Environments on Health | Scientific Reports (nature.com)

Color Psychology in Architecture – Environmentally verified building products, buildings and resources (greenbuilt.no)

De siste syke hus av Bjørn Berge (bokelskere.no)

Denne boken er basert på vitenskapelig forskning og oppgir en mengde medisinske og andre kilder:
«Fra passiv hus til sunne hus» utgitt av Chris Butters og Bente Nuth Leland».

FÅ HELE BOKEN KOSTNADFRITT PÅ PDF VED Å MELDE DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV.