Baukunst with clay and strau by architects Roger Boltshauser, Martin Rauch,

DEL II: Fra passivhus til sunne hus av jord. Butters&Leland.

Foto: Baukunst Gmbh. Arkitekt: Roger Boltshauser, Martin Rauch.Utførende: Lehm Ton Erde

Innlegg av Chris Butters. Del II fra boken «Fra passivhus til sunne hus» av Butters & Leland.

Jord som byggemateriale i Østerrike og Norden

Et lavenergihus? I klassisk forstand, neppe. Men Baukunst boligen (foto) inviterer til ettertanke om hva vi egentlig mener med miljøvennlig bygging.

Byggematerialene er kortreiste, de har blitt til på stedet. I tillegg til leirjorda som veggene er laget av, er alle trebjelkene hentet fra skog noen få hundre meter unna. Fundamentene er ikke av betong, men støpt av en kalkholdig pozzolana som heter «trass sement». Ulike leireblandinger og naturbaserte, myke tilsetningsfarger gir interiøret et usedvanlig mykt og varmt preg. Denne fine følelsen er noe som alle merker når de kommer inn i huset.

Oppvarmingen og livsyklusregnskap

Oppvarmingen utgjør kun en del av energibruken, sett over en bygnings levetid – og energien til materialene utgjør en stor del av helhetsbildet. Klart dette huset krever noe mer til oppvarming enn et passivhus, men det går nesten ikke noe energi til fremstillingen (eller transport, eller senere riving).

Dette er en byggemåte der klimabelastningen er så godt som null. Tar man et livssyklusregnskap vil det muligens komme bedre ut enn et passivhus. Og her får vi andre kvaliteter: Et kjernesunt inneklima og den utrolig naturnære og varme stemningen.

To hovedvarianter av jordbyggeteknikk

Verden over finnes det to hovedvarianter av jordbyggeteknikk: Pressede leirblokker som er lufttørket ute, uten noe fyringsenergi (i motsetning til brent tegl) og jordstamping der jorda stampes i forskalingen, etter samme prinsipp som ved betongstøping.

Begge disse teknikkene finnes i mange varianter i dag og med oppdaterte teknikker. Begge teknikkene kan bære flere etasjer, noe vi ser i både tradisjonelle og nyere bygg i mange land.

Bortsett fra at det kreves en viss silt- og leireandel kan det benyttes mange ulike jordblandinger. Jord har høy termisk masse og er ypperlig til å regulere fuktinnholdet i innelufta.

Jordbygg i regnvær

Noen tror at veggene vil forvitre med regnvær, men sannheten er at de ofte forvitres med under 1 mm tykkelse pr år. Gitt 40-50 cm tykke vegger har vi hus som varer i flere hundre år.

Det er lagt inn horisontale striper i Rauchs fasader med tanke på å bremse regnet slik at forvitringen vil skje enda mindre.

Over 100 gamle jordbygg i Norden

Jordbygg er også kjent i Norden. Det kan ses flere jordhus som er over 100 år gamle i Geitmyrsveien i Oslo.

Kroneksempelet er kanskje Skinnarbøl Herregård utenfor Kongsvinger, som står seg like fin i dag som da den ble bygget for 160 år siden.

Jordbygging ble populært i etterkrigsårene der det var mangel på byggevarer og folk måtte tenke nytt. Det ble bygget jordhus så langt nord som til Fauske.

Teknikken er arbeidsintensiv, men den kan i en viss grad industrialiseres, med produksjon av blokker samt av leirepuss – noe som en nå kan få kjøpt i byggevarebutikkene i land som England og Tyskland.

Huset har noe isolasjon innvendig, med sivmatter som samtidig danner et perfekt underlag for leirepuss – og noe mer isolasjon i taket.

Leire har forholdsvis liten isolasjonsevne, men blandes ofte med halm eller i en moderne variant med hamp. Huset er kompakt i form og deler av underetasjen er nedgravd i bakken – det er utgravingen som huset er bygget av! – noe som bidrar til en rimelig energiøkonomi.

Totalt sett holder dette huset selskap med de beste energi- og klimavennlige bygg. Og det er helt fritt for avgassinger fra syntetiske stoffer, lim, maling, lakk og annet og like fritt for mekaniske ventilasjonsanlegg.

Og når husets liv er over? Det vil knapt etterlate noen fotspor. Fra jord er vi kommet…

Nærmere «naturlig byggeri» er det vanskelig å komme

Naturbarnehage i tre, halm og leire

Nyhusgården barnehage, Kongsberg

Nyhusgården barnehage er oppført på Skollenborg ved Kongsberg, der Anita og Morten Mikalsen ønsket en barnehage med gjennomført miljøprofil. Miljøkvaliteter, naturlige byggemetoder, kontakt med gårdsmiljø og dyrehold skulle sammen skape et godt oppvekstmiljø. Barnehagen ble tildelt kommunens arkitekturpris for 2007.

Arkitekt: Gaia Tjøme v/ Rolf Jacobsen, Arild Berg, Byggmester: Piet Jensen.

Barnehagen har en enkel, langstrakt form med et samlende tak. Mellom de to avdelingene er det lagt personalrom samt et åpent overdekket rom.

Bygningen har vegger bygget med halmbyggeteknikk, unntatt midtpartiet, som er en trekonstruksjon isolert med cellulosefiber.

Den bærende konstruksjonen er av prefabrikkerte masonittsøyler og bjelker i vegg og tak, montert med 90 cm avstand for å passe med halmballdimensjonen.

Halmballene er lokale og delvis presset og tørket av byggherren selv. Disse er pusset inn- og utvendig med leirepuss paa hoensenetting . Utvendig er pussen behandlet med linolje. Taket er også isolert med halm.

Innvendige skillevegger er av ubrent leirstein. Dette bidrar til temperatur- og fuktutjevning i bygget

Naturlig ventilasjon

Prosjektet måtte gå noen runder med Arbeidstilsynet for å få aksept for naturlig ventilasjon. Byggeleder Piet Jensen er en av Norges mest erfarne innen halm- og leirebygg. Et team av dyktige halmbyggere fra Danmark ble engasjert i tillegg til både lokale og internasjonale håndverkere samt egeninnsats fra byggherren. Denne sammensatte organiseringen medførte noen utfordringer i forhold til utførelse, overlappende ansvarsforhold, framdrift og økonomistyring.

Ventilasjonen er behovsstyrt og årstidstilpasset, basert på naturlige drivkrefter. Ventilasjonssystemet WindowMaster er benyttet her som på en rekke skoler og kontorbygg, deriblant kontor for arbeidstilsynet i København. Avtrekk fra våtrom, garderobe og kjøkken er ført over tak og forsterket med en Savonius vindrotor.

Tilluft tas inn i alle oppholdsrom gjennom høytsittende luftevinduer som er bunnhengslede og innadslående.

Vinduene åpnes med elektromotor, og styres manuelt. Luftevinduene presser tilluften opp mot taket slik at den forvarmes av inneluften før den når brukerne. I tillegg til disse høytsittende luftevinduene har hvert oppholdsrom vindu til sjokklufting og krysslufting. Det er utarbeidet en veiledning for brukere og personalet, slik at en oppnår best mulig inneklima.

Oppvarmingssystemet med lite elektrisk energi

Bygget har vannbåren gulvvarme basert på egen bioenergisentral med flisfyring, og den leverer varmen som trengs til oppvarming av rom og vann. Det er kun elektrisk energi til belysning og utstyr som må tilføres utenfra.

Oppvarmingssystemet reguleres med termostater, som er koblet til vinduene, slik at varmen slås av når vinduet åpnes. Årstidstilpasningen fører til at bygget ikke overventileres om vinteren og dermed unngår tørr inneluft. Dette gir en undertrykksventilasjon hvor luftlekkasjer normalt vil gå fra kald til varm side, noe som sikrer konstruksjonen mot fuktskader. Løsningen reduserer risikoen for muggvekst og annen mikrobiologisk aktivitet.

Bygningene er planlagt bioklimatisk, slik at det legges opp til vegetasjonsskjerming mot kald nattevind og vintervind fra nord. Begrenset glassareal mot syd og øst sammen med en termisk treghet i konstruksjonen, bidrar positivt i forhold til temperaturkontroll. Stor takhøyde og volum i oppholdsrommene gir stor buffer i forhold til inneklimabelastninger.

Plantebaserte bygg i Europa

Rundt om i Europa bygges stadig flere miljøvennlige bygg med halm og andre plantebaserte materialer inklusiv diverse celluloseprodukter. Utført riktig er denne trenden sunn og sterkt på fremmarsj. Mange typer plast kan erstattes – i en moderne BMW finner en flere titalls plantebaserte deler.

Materialer basert på fossile ressurser og energi, som metaller og plast, vil bli dyrere i takt med stigende oljepriser. For de som tror at halmbygging er noe nytt og rart, kan man minne om at halmplater faktisk var et kommersielt produkt («Stramit») for et par tiår siden!

Det er til nå bygget over 40 halmbygninger i Norge, de fleste med GAIAs medvirkning. Denne er imidlertid den første av mer offentlig art og er et godt eksempel på arkitektur som er sunn for både mennesket og planeten.