Byene og verdensøkonomien er avhengig av naturen

Foto: Species Threat Abatement & Restoration Metric –  IUNC

Noe er riv ruskende galt med naturen vår. Arter dør ut tusen ganger raskere enn normalt, og bare i Norge står hver femte art i fare for å dø ut. Vi må snu denne trenden og skape mer naturmangfold, også i byene våre. Naturen er en investering i vår egen fremtid.

Innlegg av Therese Fosholt Moe, leder for avdelingen Naturmangfold og økosystemer i Rambøll Miljø. Meninger står for forfatteren sin regning. Greenbuilt har pre-kvalifisert at Rambøll har miljøledelsessertifisering før publisering.

Natur i fritt fall

Naturen er truet fra alle kanter. Verden opplever i dag en nedgang i naturmangfold som vi ikke har sett maken til siden dinosaurene døde ut for nesten 70 millioner år siden. Den gang mistet vi 75 prosent av alle arter, og det var ragnarok på jord. I dag står vi overfor det som kalles den sjette massedød, der arter dør ut tusen ganger raskere enn normalt, og vi har allerede sett en nedgang på hele 60 prosent bare de siste 40 årene. Også i Norge ser vi en bekymringsverdig utvikling, hvor hver femte art i norsk natur står i fare for å dø ut om vi ikke gjør noe. Noe er riv ruskende galt med naturen vår!

Men hvorfor i alle dager er dette så farlig? Vi mennesker har jo kommet så langt med utvikling og teknologi, trenger vi egentlig all denne naturen?

Naturens gaver til oss

For mange er naturen viktig i seg selv – naturen har en egenverdi. Men for oss mennesker er naturen langt mer viktig enn mange nok tenker over.

La oss se på noen fakta. Naturen gir oss noe vi kaller økosystemtjenester. Disse livsviktige tjenestene inkluderer blant annet frisk luft, maten vår på åkrene og i havet, rent vann, medisiner og materialer til ting vi bygger. Naturen er så viktig at den utgjør basis for 55 % av verdens BNP. Ja, du leste riktig. Over halvparten av verdensøkonomien er avhengig av naturen!

Verdens ledere har sett dette, og i desember 2022 signerte de Naturavtalen, en avtale som for natur betyr det samme som Paris-avtalen har betydd for klimaet. Avtalen sier, sammen med flere andre nasjonale og internasjonale målsetninger, at vi må snu denne trenden – vi må ikke bare stoppe naturtapet, vi må skape mer natur.

Hvorfor skal vi ha natur i byen?

Naturen er altså under sterkt press. Og den aller viktigste årsaken? Stadig krympende naturareal. Men vi som har så mye natur i Norge, hvorfor må vi også ha naturen i byene?

For det første fordi naturen er under så sterkt press alle steder. Vi mennesker har satt vårt tydelige fotavtrykk på hele 75 prosent av landjorda, og – som med klimakrisen – krever også naturkrisen at vi setter inn alle de tiltak vi kan. Det betyr at vi blir nødt til å bevare og skape ny natur alle steder vi har mulighet – også i byene.

For det andre er byene våre ofte bygd på såkalte “natur-hotspots”. Forfedrene våre var nemlig ikke dumme – da de skulle bosette seg valgte de helst områder der naturen hadde mye de kunne høste og leve av. Byene våre er altså ikke tilfeldig plassert – vi finner dem gjerne i områder der det er et vell av arter og økosystemer som det er viktig at vi tar vare på.

Og ikke minst – mange av oss lever det meste av tiden vår inni byen, og naturen bidrar med mye viktig til oss mennesker som vi kanskje ikke tenker på i det daglige. Så om du er en av dem som ikke ser verdien i å ta vare på naturen for naturens skyld, så er det uansett lurt å gjøre det for vår skyld:

Grønne områder i byene er viktige for helsen vår; de fjerner luftforurensninger, de gir støydemping, de er områder for fysisk utfoldelse, de gir grønne transportveier og de gir mindre stress og mental belastning. Det er som om naturen har en helbredende kraft som gir oss en pause fra det hektiske bylivet og gir oss muligheten til å koble oss tilbake til våre røtter. Det er ikke tilfeldig at boligprisene i byområdene er høyere når boligene ligger nær blågrønne områder – vi mennesker er villige til å betale mer for nærhet til natur, enten det er bevisst eller ubevisst.

Vi opplever også stadig nye perioder med rekordvarme, og dette blir ekstra ille i byene, der betong og asfalt gjør byen om til en bakerovn. Her fungerer naturen som naturlig air condition, ved å gi skygge og kjøle ned luften rundt. Dette kommer bare til å bli mer og mer viktig i årene som kommer.

Til slutt, naturen er også avgjørende for økonomisk vekst. Hvis vi kombinerer grønn og grå infrastruktur, kan det gi betydelige kostnadsbesparelser sammenlignet med tradisjonell grå infrastruktur alene. Samtidig gir disse kombinasjonsløsningene ekstra verdier som karbonlagring, renere luft og vann, bedre helse, rekreasjon og jobbmuligheter. Naturen er altså ikke bare en utgift, den er en investering i fremtiden vår!

Oslos naturskatter

Oslo er en av byene som både har et rikt naturmangfold, og der kommunen anerkjenner viktigheten av natur i byen. Byen ligger mellom skog og hav, med en geologi som er unik i Norge. Her har kommunen i flere år jobbet systematisk for å ta vare på og bygge natur, og vår hovedstad ble til og med kåret til European Green Capital i 2019.

I Oslo finner vi flere eksempler på høyt naturmangfold, fra sjeldne blomster som vokser på de bratte murene på Akershus festning, til slåttemarker i Ola Narr-parken ved Carl Berner – som Bymiljøetaten slår med ljå for å holde ved like. Andre steder i Oslo har kommunen etablert døgnåpne insektskaféer, det vil si litt rufsete områder med mye sommerblomster der insektene elsker å være. Og apropos rufsete – hvis du vil oppleve en god blanding av spennende kulturhistorie og regnskogfølelse midt i Oslo – ta turen til Svartdalen i nedre del av Alnaelva!

For de fiskeglade er det også ganske så unikt å ha en hovedstad med elver der du kan fiske laks! Men det kommer ikke av seg selv – hvis vi ønsker at også våre barn skal kunne gjøre dette i fremtiden er det viktig at vi ikke forurenser vannet, og at vi skaper gode leveområder for fiskeyngelen som skal vokse opp. Med klimaendringene er det ikke minst viktig at vi har nok trær og busker som skaper skygge langs vassdragene, så ikke vannet blir så varmt at fisken dør. Men tenk – det er altså ikke bare utenfor bygrensene det er et vilt naturliv!

Bygge by med naturen

Verdens befolkning vokser stadig, og flere og flere flytter inn til byene. Med dagens prognoser skal det bo så mange mennesker i byer framover at vi er nødt til å bygge ny by til 3 millioner mennesker hver eneste uke frem til 2050! Det er mye by! Og det kommer til å kreve både fortetting og mye nytt areal. Da er det ekstra viktig at vi samtidig klarer å ta vare på – og bygge mer – bynatur!

Og akkurat nå har vi en unik mulighet til å gjøre nettopp dette, med utvikling av stadig ny by, og samtidig rekordfart i utvikling av naturbaserte løsninger, og med nasjonalt og internasjonalt lovverk for naturmangfold på trappene. Så la oss ta denne utfordringen og skape byer som er helsebringende, som inspirerer og der grønt og urbant går hånd i hånd. Og som samtidig tåler et endret klima, reduserer klimaendringene og sikrer vår økonomiske fremgang. Ved å inkludere naturen i byplanleggingen og utviklingen av byprosjekter, kan vi skape en bedre fremtid for oss selv og kommende generasjoner. For det er bare når vi tar vare på naturen, at naturen tar vare på oss, oppfordrer Therese Fosholt Moe i Rambøll.

Kontakt Therese Fosholt Moe

Leder for avdelingen Naturmangfold og økosystemer i Rambøll Miljø

+47 986 27650

Rambøll har ISO14001 og ISO9001 miljøledelse- og kvalitetssertifisering: sertifiseringer – Ramboll Group

Referanser

Byene og verdensøkonomien er avhengig av naturen – Ramboll Group

The EU Nature Restoration Law came into force yesterday – News | IUCN

Et helhetlig verktøy for bærekraftig utvikling av Chris Butters