Arkitekturens effekter på hjernen og helsen. Vitenskap.

Foto: Troldtekt akustikkpanel bidrar til helende arkitektur.

Berikede miljøer er viktige for å stimulere hjernens plastisitet, og forskjellen mellom berikelse og kaos må understrekes som vitenskap viser i denne artikkelen med kilder.

Berikende arkitektur

Berikede miljøer har flere stimuli, men følger et mønster. I naturen finnes det for eksempel mønstre av former, farger, proporsjoner, lyder og lukter.

Photo: Biomimicry Norway.

Kaotisk arkitektur

I store byer som Hong Kong og New York er mønstrene en blanding av alt: utendørsreklame, lys, skyskrapere uten proporsjon til menneskets skala, trafikkork, travle gater, bilhorn og byggeplasslyder. Disse er eksempler på kaotiske miljøer, preget av overdreven informasjon uten tydelige mønstre.

Kaotiske miljøer, i motsetning til berikede, kan forårsake negative, langvarige endringer i hjernen og helsen. Studier viser at mennesker som bor i byer, har flere psykiske helseproblemer enn de som bor i landlige områder (Peen et al., 2010). De som vokser opp i urbane miljøer, har også høyere risiko for psykiske lidelser som schizofreni (Krabbendam og Os, 2005). Jo mer en person er utsatt for urbane miljøer i barndommen eller voksenlivet, desto større er risikoen for å utvikle slike lidelser (March et al., 2008).

Hjerne- og helse effekter med arkitektonisk design

Forskning peker på at dette ikke bare handler om hjernens plastisitet, men også om gen–miljø-interaksjoner.

Urbane områder kan påvirke mennesker som genetisk er sårbare for psykiske lidelser, og denne påvirkningen bidrar til høyere forekomst av slike lidelser i byer enn på landet (Weiser et al., 2007). Årsaker inkluderer stressfaktorer som befolkningstetthet, sosial isolasjon, luftforurensning, støy, livsstil og romlige konfigurasjoner.

Langvarig eksponering for slike faktorer kan ha alvorlige konsekvenser. For eksempel kan overdreven støy føre til hørselstap, men også andre effekter som forstyrret søvn, redusert kontroll over miljøet og svekket kognitiv funksjon (Goldhagen, 2017).

Arkitektur påvirker også hjernen indirekte gjennom atferd. Fysisk aktivitet er avgjørende for mental og fysisk helse, samt hjernens plastisitet (Mora et al., 2007).

Arkitektonisk design kan fremme fysisk aktivitet ved å legge til rette for sirkulasjon i rommet. Sidewalks, attraktive gater, hyggelige omgivelser og kuperte områder kan oppmuntre til gange (Jackson, 2003).

Foto: Klosterenga kulturpark med blågrønn-, kunst- og sosial design er den største investering i kunstprosjekt i Oslo etter Vigelandsparken. Fotograf: Vikki Johansen

I tillegg fremmer slike design sosial interaksjon, som har positive effekter på helse. Sosial isolasjon er koblet til sykdommer som depresjon, slag, hjerteinfarkt og kreft (Jackson, 2003). Miljøer som støtter sosiale aktiviteter, kan bidra til å forebygge mange helseproblemer.

Arkitektur påvirker også opplevd stress, som kan føre til kronisk stress og langvarige endringer i hjernen (McEwen, 2013). Elementer som toalettplassering, privatrom og god skilting kan redusere stressnivået og forbedre romopplevelsen.

Alt dette viser hvordan arkitektur kan forme hjernen og atferden. Dårlig, monoton design kan føre til inaktivitet og sosial isolasjon, mens berikede arkitektoniske miljøer kan fremme helse, redusere stress og styrke læring og hukommelse.

Forebygging av kriminalitet i urbane områder gjennom miljødesign: Et kritisk perspektiv fra Storbritannia

Denne forskningen evaluerer effektiviteten av kriminalitetsforebyggingsmetoden som ble brukt i kasusstudien av Brixton Town Centre. Området ligger i sørvestlige London, i Lambeth-distriktet, og er kjent for sitt store afrikansk-karibiske samfunn.

Sentrum består av en livlig blanding av virksomheter, butikker og er ikonisk for sine gatemarkeder. Det har også et listet rådhus i grad II. Torgplassen er dannet av tre betydningsfulle, uavhengige offentlige områder: Windrush Square, Tate Gardens og St. Matthews’s.Forebygging av kriminalitet gjennom miljødesign (CPTED) har blitt brukt for å redusere kriminalitet.

Noen teorier antyder at dersom uorden fjernes, kan alvorlig kriminalitet elimineres.

Ved bruk av en blandet metodologi vurderer vi effektiviteten av sentrale CPTED-tiltak.

En positiv sammenheng ble funnet mellom lengden på bosted og frykt for kriminalitet.

Til tross for generell enighet med tidligere forskning, oppstod det motstridende mønstre.

Arkitekturens Komplekse Innvirkning på Mennesker

En av de største utfordringene innenfor dette fagfeltet er at arkitekturens effekter ikke bare avhenger av de fysiske egenskapene til et rom.

Flere andre faktorer kan påvirke hvordan et bygd miljø påvirker enkeltindivider: tiden og hyppigheten av bruk, måten individer interagerer med miljøet på (aktivitetene de utfører i rommet), kultur og personlige erfaringer, samt det sosiale miljøet.

I tillegg er rom fulle av informasjon, og det er utfordrende å isolere de ulike elementene fra hverandre for å forstå deres individuelle innvirkning.

Forskere foreslår imidlertid å fokusere på to hoved variabler for å systematisere effektene og støtte fremtidig forskning: tid/hyppighet for bruk og varigheten av effekten.

Basert på dette presenterer de tre kombinasjoner: kortvarig eksponering, kortvarige effekter; langvarig eksponering, langvarige effekter; og kortvarig eksponering, langvarige effekter.

En kortvarig bruk kan føre til en mer umiddelbar – men i de fleste tilfeller mindre permanent – tilpasning.

En lengre og hyppigere bruk kan derimot resultere i mer komplekse og varige endringer.

Til slutt kan spesifikke forhold som fører til ekstreme nivåer av emosjonell opphisselse skape permanente effekter, selv etter en kort tids bruk.

Denne forståelsen kan hjelpe arkitekter og forskere til bedre å analysere og designe rom med bevissthet om deres potensielle påvirkning på mennesker.

Les også: Fargepsykologi i arkitektur.

Kilder

Short- and long-term effects of architecture on the brain: Toward theoretical formalization – ScienceDirect: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2095263519300585

The current status of urban‐rural differences in psychiatric disorders – Peen – 2010 – Acta Psychiatrica Scandinavica – Wiley Online Library https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0447.2009.01438.x

Schizophrenia and Urbanicity: A Major Environmental Influence—Conditional on Genetic Risk | Schizophrenia Bulletin | Oxford Academic https://academic.oup.com/schizophreniabulletin/article-abstract/31/4/795/1877796

Psychosis and Place | Epidemiologic Reviews | Oxford Academic https://academic.oup.com/epirev/article-abstract/30/1/84/623015

Social and cognitive functioning, urbanicity and risk for schizophrenia | The British Journal of Psychiatry | Cambridge Core: https://www.cambridge.org/core/journals/the-british-journal-of-psychiatry/article/social-and-cognitive-functioning-urbanicity-and-risk-for-schizophrenia/34E7BFDEFCD93CEAF93B9503A1ABD406

Aging, plasticity and environmental enrichment: Structural changes and neurotransmitter dynamics in several areas of the brain – ScienceDirect: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0165017307000604

Crime prevention in urban spaces through environmental design: A critical UK perspective – ScienceDirect: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0264275118317153

Brixton: Town centre investment for local communities – Love LambethLove Lambeth: https://love.lambeth.gov.uk/brixton-town-centre-investment/

Biomimikk i arkitektur og ingeniørfag naturligvis – PORTALEN FOR GRØNN ARKITEKTUR: