Vitenskap om biologiske reaksjoner av farger i arkitektur.
Foto: Steni Reuse fasadeplater.
Omkring 90% av alle fasader i norske bygninger er grå, sorte eller hvite. Vitenskap viser at farger påvirker mennesker mer enn rent visuelt. Særlig kan det gjelde i vårt land med mye gråvær og mørke.
Fargeoppfatning i arkitektur
Biologiske reaksjoner på farger er fysiske av natur. I stedet for å bare reagere optisk på farger, reagerer vi faktisk på energien i lysbølgene.
Tester viser at selv om en person har bind for øynene, vil pulsen øke merkbart ved eksponering for rødt og synke ved eksponering for blått eller grønt.
Antakelsen om at farger kun er dekorasjon, eller at valg av farger kan baseres på personlige preferanser eller trender, er derfor feil. Farger er en integrert del av verden rundt oss, både i naturen og i menneskeskapte miljøer.
Psykologisk påvirkning og persepsjon
Farger påvirker hjernen vår både objektivt og subjektivt. De har en psykologisk effekt, kommuniserer informasjon og påvirker vår mentale tilstand.
Målet med fargebruk i arkitektur handler derfor ikke kun om dekorasjon.
I de siste tiårene har empiriske observasjoner og vitenskapelige studier vist at reaksjonen på arkitektoniske miljøer i stor grad er basert på sensorisk oppfattelse av farge.
Disse studiene inkluderer fagområder som psykologi, arkitektonisk psykologi, fargepsykologi, nevropsykologi, visuell ergonomi og psykosomatiske reaksjoner.
Fargebruk i bygninger
Farger påvirker både psykologiske og fysiologiske reaksjoner. Siden kropp og sinn er nært knyttet sammen, spiller farger en viktig rolle i hvordan vi oppfatter og reagerer på omgivelsene våre.
Som arkitekt kan du forstå hvordan ulike farger, fra naturlige byggematerialer som tre, stein, murstein og marmor, til malte overflater, dører og vinduer, påvirker mennesker. Hvert element i en bygning har en fargeeffekt, enten det er gulv, vegger, tak eller fasader.
Fargeeffekter i arkitektur
Her er noen eksempler på hvordan ulike farger påvirker romfølelse og stemning:
Grønn
Foto: Steni fasadeplater
Grønn gir en følelse av ro og naturlighet.
Den er den mest avslappende fargen for øynene, da de fokuserer lettere på grønt.
Grønn kan symbolisere natur, men også sykdom og mugg i visse nyanser.
Rød
Foto: Steni fasadeplater med ny design for ombruk.
Rød gir en oppkvikkende og stimulerende effekt, men kan også føles intens og aggressiv. Den får objekter til å virke nærmere enn de er, noe som gjør den egnet til å fremheve enkelte områder.
På vegger kan rød virke påtrengende og dominerende.
Oransje
Foto: Steni fasadeplater på en barnehage.
Oransje er livlig og energisk, men uten de negative assosiasjonene til rødt.
Det er en farge med få negative konnotasjoner, men den kan virke billig hvis den er lite mettet.
Oransje gir varme og lysende vegger.
Gul
Foto: Steni fasadeplater
Gul gir en oppløftende og solrik stemning, men kan oppfattes som irriterende hvis den er for intens.
Det er den lykkeligste av alle farger og symboliserer optimisme og kommunikasjon.
Den fungerer best på vegger og tak i moderasjon.
Blå
Foto: Steni fasadeplater.
Blå skaper en følelse av ro og trygghet.
Den reduserer pulsen og blodtrykket, motsatt av rødt.
Blått gir en luftig følelse når det brukes på tak, og oppleves som avkjølende på vegger.
Foto: Purmo radiatorer
Lilla
Lilla kombinerer energien til rødt og roen til blått, noe som gjør den til en sofistikert og eksklusiv farge.
Men den kan også føles ensom eller pompøs hvis den brukes feil.
Rosa
Foto: Purmo radiator
Rosa kan virke enten livlig eller beroligende, avhengig av nyansen.
Lys rosa kan dempe aggresjon og skape en intim atmosfære, men overdreven bruk kan virke for søt eller feminin.
Brun
Brun gir en følelse av stabilitet og varme, spesielt når den brukes i naturlige materialer som tre.
Men for mye brunt, spesielt i form av maling, kan virke tungt og undertrykkende.
Foto: Purmo Gulvvarme system
Hvit
Hvit skaper en ren og lys atmosfære, men kan også virke steril og tom.
Det er best egnet for tak, der det bidrar til å spre lys jevnt uten å skape skygger.
Foto: Steni fasadeplater.
Grå
Grå er nøytral og kan virke beroligende, men i visse sammenhenger kan den også oppleves som kjedelig eller livløs.
Grå passer best som en basefarge i kombinasjon med andre mer levende farger.
Svart
Svart kan oppleves som tungt og truende, men gir samtidig dybde og kan skape kontrast.
Det brukes ofte til å få elementer til å trekke seg tilbake i rommet, som for eksempel tekniske installasjoner i tak.
Lys, farge og persepsjon
Farge er en funksjon av lys. Vårt syn påvirkes av hvordan lys reflekteres fra overflater, og denne refleksjonen kan variere avhengig av fargen og overflatens materiale. Riktig lysstyrke og fargekontraster kan forbedre visuell klarhet og komfort, mens feil bruk kan føre til anstrengte øyne og ubehag. Farger påvirker også rommets atmosfære og hvorvidt det føles åpent eller lukket.
Fargevalg i arkitektur handler derfor ikke bare om estetikk, men om hvordan farger kan brukes til å skape miljøer som fremmer trivsel, funksjonalitet og harmoni for menneskene som oppholder seg der.
Selvfølgelig avhenger effekten av disse fargene også av deres plassering og kontekst, siden farger nesten aldri sees isolert. Vår oppfatning av og reaksjon på en fargetone vil endre seg avhengig av om den er på innsiden eller utsiden av en bygning, om den er på et tak, en vegg, eller gulvet, samt hvilke lysforhold som er til stede.
Egenskapene til de forskjellige fargetonene bør ikke behandles som endelige resultater for designeren, men heller brukes som et utgangspunkt.
Nevropsykologiske aspekter
En del av nevropsykologisk forskning er å oppdage hvordan hjernen behandler og reagerer på sanseinntrykk fra den ytre verden, og hvordan dette påvirker mennesker. Stressforskning har vist at tilstander av sensorisk monotoni eller overstimulering kan utløse dysfunksjon i organismen.
Visuell ergonomi og farger
En av de minst kjente faktorene ved passende fargespecifikasjon er dens rolle i å sikre visuell effektivitet og komfort. Øyets tilpasningsprosess involverer den umiddelbare reaksjonen på endringer i lysstyrke. Lavere lysrefleksjon får pupillen til å utvide seg, mens høyere refleksjon får den til å trekke seg sammen. Øyet oppfatter luminans, ikke intensiteten av belysningen. Luminans er det som treffer øynene når lys reflekteres fra en overflate (gulv, vegger, møbler). Hvis forskjellene mellom luminansnivåene i synsfeltet er for store, blir iris-muskelen anstrengt på grunn av kontinuerlig justering, noe som forårsaker øyetretthet.
Studier har vist at passende forskjeller i luminans kan forhindre øyetretthet og øke visuell skarphet, og dermed også produktiviteten. Farger på overflater absorberer og reflekterer en viss mengde lys, og disse målingene omtales som lysrefleksjonsverdier. Nesten alle malingsprodusenter viser disse på sine fargevifter under betegnelsen LR eller LRV.
De internasjonale normene for lysrefleksjonsforhold innenfor et rom er 3–1. Dette antyder at gulv bør reflektere omtrent 20 %, møbler 25–40 %, og vegger 40–60 %. 3–1 betegnelsen betyr at den lyseste fargen (60 %) delt på den mørkeste (20 %) gir et forhold på 3–1. Men visuelle ergonomer er ikke fargedesignere. En gul vegg ved 60 % er ikke lenger gul, men brunaktig. Den eneste løsningen er at hvis veggene økes til 75 % lysrefleksjon, må også prosentene for gulv og møbler økes for å sikre kontroll over ekstreme kontraster mellom mørkt og lyst. En interessant fakta er at hvis disse reglene var kjent av designere, ville hvite vegger ikke eksistert – bare tak, hvor 80–90 % lysrefleksjon aksepteres.
Farge og persepsjon
Takket være Sir Isaac Newton vet vi i dag at farge er en funksjon av lys. Ved å bryte sollyset gjennom et prisme, beviste Newton at lys inneholder hele spekteret av regnbuen. Han identifiserte de grunnleggende fargene som de «syv synlige»: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett (ROYGBIV).
Hver fargetone tilsvarer et visst bølgelengdeområde av strålingsenergi, med rødt som har den lengste bølgelengden, og fiolett som har den korteste av de elektromagnetiske bølgene vi kan se. Selv om rødt og fiolett er svært forskjellige når det gjelder bølgelengder, kan de kombineres for å produsere lilla nyanser som ikke finnes i selve spekteret.
Newton beviste også at blanding av lys fra alle farger gir hvitt. Dette fenomenet omtales som additivt, fordi jo mer farget lys som blandes, jo lysere blir det. I kontrast til additiv fargeblanding kombinerer subtraktiv fargeblanding pigmenter i stedet for lys. Når man blander pigmenter, vil flere farger nærme seg svart.
Selv med vår nåværende vitenskapelige kunnskap er det fortsatt debatt om den nøyaktige prosessen for fargeoppfatning når farger registreres i øynene, informasjonen klassifiseres og overføres til hjernen.
I svært forenklede termer fungerer øyet på en måte som ligner et kamera. Lys kommer inn i det menneskelige øyet gjennom hornhinnen, den ytre overflaten av øyet, og musklene i iris kontrollerer hvor mye lys som kommer inn gjennom pupillen.
Lyset fokuseres deretter på baksiden av øyet: netthinnen. Netthinnen består av fotoreseptorceller kalt staver og tapper. Staver lar oss se former i svakt lys, men er begrenset til svart-hvitt, mens tapper fungerer bedre i sterkere lys og lar oss oppfatte fargetoner.
Humant design setter mennesket i sentrum av sin interesse og formål. Når bygninger er for mennesker, bør det vise interesse for menneskelig velferd og verdighet.
Et verktøy for helhetlig bærekraft design fra tidligfase til bruksfasen med justeringer kan du finne her: Et helhetlig verktøy for bærekraftig utvikling av Chris Butters
REFERANSER
(2021) Nature (2021) Exposure to blue light influences many physiological functions, and it is applied to treat circadian and sleep dysfunctions, seasonal affective disorder as well as to boost alertness, help cognitive function, and elevate mood. Color-dependent changes in humans during a verbal fluency task under colored light exposure
(2024) Research has demonstrated in many cases that the mood-altering effects of color may only be temporary. A blue room may initially cause feelings of calm, but the effect dissipates after a short period of time. https://www.verywellmind.com/color-psychology-2795824#toc-modern-research-on-color-psychology
(2023) Verdikart for bærekraft. Chris Butters.(2023): Et helhetlig verktøy for bærekraftig utvikling av Chris Butters
(2019). Strong associations exist between colours and concepts or words. Understanding these associations, sometimes referred to as colour emotions, is important for effective use of colour in art and design: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/col.22434
(2017) WilleyLibrary. A review of the effects of colour and light on non-image function in humans: The retinal ganglion cells send their input primarily to the hypothalamus, where they help to regulate the circadian system (daily rhythms of sleep patterns, body temperature, heart rate, etc.). WileyOnlineLibrary
(2016) The Cut «The Psychologial cost of boring buildings«
(2010) Lighting Research Center, Rensselaer Polytechnic Institute. «The Effects of Red and Blue Lights on Circadian Variations in Cortisol, Alpha Amylase, and Melatonin«
(2005) Høy følsomhet for humant melatonin, årvåkenhet, termoregulering og hjertefrekvens for lys med kort bølgelengde | Tidsskriftet for klinisk endokrinologi og metabolisme | Oxford akademisk (oup.com) https://academic.oup.com/jcem/article-abstract/90/3/1311/2836588
(2004) Oxford Academic, Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. https://academic.oup.com/jcem/article-abstract/90/3/1311/2836588?redirectedFrom=fulltext&login=false
Steni Fasader og fleksible løsninger med Environmental Social Governance: Nytt konsept for bærekraftig ombruk av Steni fasadeplater.
Purmo panel og fleksible løsninger med Environmental Social Governance: Fokus for arkitekter i moderne VVS-design. Purmo.
