THE PORTAL FOR GREEN ARCHITECTURE

– BUILDINGS, BUILDINGPRODUCTS & RESOURCES

JM Strandkanten Pramen

Arkitektur & OECM: Byplan med biologisk mangfold i fokus

foto: JM Strandkanten Pramen

Biologisk mangfold er en grunnleggende forutsetning for sunne økosystemer og livskvalitet i byer. For arkitekter betyr dette mer enn grønne tak og trær i renderinger – det handler om å designe bygg og uterom som aktivt støtter naturens egne prosesser.  Ved å integrere hensyn til arter, økologiske sammenhenger og lokal forvaltning fra tidlig planfase, kan prosjekter bidra til robuste, levende og bærekraftige bymiljøer – både under og etter utbygging.

Her følger en kort oversikt vi håper vil inspirere og støtte arkitekter i arbeidet med naturvennlig byutvikling.

Vikki JohansenInnhold: Vikki Johansen 

Hva er OECM?

  • Other Effective Area-based Conservation Measures – områder som bevaret biologisk mangfold selv om hovedformålet ikke er naturvern (FN, 2018).

  • Inkluderer urbane parker, takhager, restaurerte industritomter og vannspeil.

Hvorfor OECM for arkitekter?

  • Støtter biologisk mangfold i byrom.

  • Underbygger bærekraftig byutvikling og oppfyller globale mål (30×30).

  • Tilbyr et strukturert rammeverk for grønne byprosjekter i regulerings‑ og konkurransegrunnlag.

Oslo – et foregangseksempel

  • Mest biologisk mangfoldig kommune i Norge (Steinnes et al. 2021).

  • Urbane korridorer fra bekker, Østmarka, hager og vannspeil.

  • Prosjekter som Nye Ullevål, Grønlikaia plusslandskap og byøkologiske tiltak viser praktisk OECM-integrering.

Arkitektenes rolle:

  • Kartlegge og bevare naturkvaliteter i planfase.

  • Designe byrom som støtter pollinatorer, fugler & mikrohabitater.

  • Legge til rette for økologiske forbindelser mellom områder.

  • Samarbeide med biologer, lokalsamfunn og forvaltning.

Sjekkliste – Integrer OECM i prosjektene:

  1. Identifiser potensielle OECM‑områder.

  2. Vurder kvalitet – artsmangfold, skjøtsel og stabil forvaltning.

  3. Dokumentér formål, forvaltning og biologiske effekter.

  4. Inkluder i plan- og konkurransegrunnlag (ESG, bærekraftsrapporter).

  5. Følg opp med overvåking og samfunnsengasjement.

Konklusjon:

OECM gir arkitekter et effektivt verktøy for å integrere biologisk mangfold i byrom. Ved å bruke dette konseptet kan dere levere arkitektur som styrker naturen, ivaretar arter og oppfyller lokale og globale bærekraftsmål.

Relevante kilder:

  1. CBD Decision 14/8 – Definisjon og veiledning om OECMs:
    https://www.cbd.int/doc/decisions/cop-14/cop-14-dec-08-en.pdf

  2. IUCN Guidelines for Recognising and Reporting Other Effective Area-based Conservation Measures (OECMs), 2019:
    https://portals.iucn.org/library/node/48408

  3. Convention on Biological Diversity – OECMs webpage:
    https://www.cbd.int/article/other-effective-area-based-conservation-measures-oecms

  4. Gurney et al. (2021) – Biodiversity needs every tool in the box: use OECMs
    Nature.com

  5. World Wildlife Fund (2024) – Global Status of OECMs
    WWF rapport (PDF)

  6. NINA (2021) – Urban grønnstruktur i Oslo-regionen
    Brage/NINA Urban green

  7. Miljødirektoratet – OECM-veiledning og kriterier
    miljodirektoratet.no

  8. LINK Arkitektur – Biodiversitet i praksis
    linkarkitektur.com

ChatGPT er benyttet som bistand til innhold tilpasset arkitekter.