Arkitektur som forhindrer kriminalitet

Foto: Deichmansgate i Oslo med stedstilpassede planter og overvannshåndtering

Arkitektur påvirker humøret

Etter hvert som flere av oss har strømmet til byene, tenkte bydesignere nytt om bygningers innflytelse på humøret vårt i en tid med «nevroarkitektur», skriver BBC i 2017.

«Vi former bygningene våre, og etterpå former bygningene våre oss», sa Winston Churchill i 1943 mens han vurderte reparasjonen av det bombeherjede Underhuset i London.

Mer enn 70 år senere ville han utvilsomt være glad for å høre at nevrologer og psykologer har funnet mange bevis for å støtte ham. Nevropsykologi kan defineres som studiet av sammenhenger mellom hjerne og adferd og strukturer og funksjoner i nervesystemet.

Nå ser vi at bygninger og byer kan påvirke vårt humør og velvære (Nature.com), og spesialiserte celler i hippocampal-regionen i hjernen (Sciencedirect.com) er tilpasset geometrien og arrangementet av områdene vi bor i.

Hvorfor fungerer noen offentlige plasser bra og andre ikke?

Urbane arkitekter har ofte lagt liten vekt på de potensielle kognitive effektene av deres kreasjoner på en bys innbyggere. Det avgjørende for designere er å skape noe unikt og mange har en tendens til å overstyre hensyn til hvordan deres design kan forme atferden til de som skal leve med det. Det kan være i ferd med å endre seg.

Pruitt-Igoe boligkompleks på 1950-tallet i St Louis som hadde 33 boligblokker – designet av Minoru Yamasaki, også ansvarlig for World Trade Center – ble raskt beryktet for deres forbrytelser og sosial dysfunksjon. Det arkitektoniske skrekkeksempelet fra Missouri i USA som ble ferdigstilt i 1951, ble jevnet med jorden i 1972. Designet på 57 dekar, med 2870 enheter, ville være en miniby på 10.000 mennesker, med innovative heiser for å unngå unødige stopp, felles grønne områder og lange korridorer ment å forbedre samfunnet. Igoe leilighetene var ment for hvite, Pruitt for menneskene med mørk hud. Men da det ble klart at hvite ikke var villige til å bevege seg inn i utviklingen på grunn av en uvillighet til å leve sammen med afroamerikanere, ble det kun gjenværende beboere med en medianinntekt på $ 2,718 (tilsvarende $ 25,000 i dag). Mens føderale penger hadde skapt prosjektene, kom vedlikeholds gebyrene fra leietakernes husleier. Anleggene ble raskt degradert.

Strukturelle endringer som skjedde i St. Louis, offentlig velferdspolitikk, raseskille og feilaktige forutsetninger gjort av prosjektets planleggere forklarer bedre hva som skjedde, hevder Chad Freidrichs, regissør av den prisbelønte dokumentarfilmen «The Pruitt-Igoe Myth» fra 2011.

Hvordan kan arkitekturen invitere til gode liv og forhindre kriminalitet?

Det er noen virkelig gode evidenbaserte retningslinjer der ute om hvordan man designer brukervennlige bygninger, sier Ruth Dalton, som studerer både arkitektur og kognitiv vitenskap ved Northumbria University i Newcastle. – Mange arkitekter velger å ignorere dem. Hvorfor er det slik, spør Dalton. Takket være psykologiske studier, har vi en mye bedre ide om hva slags urbane miljøer som folk liker eller finner stimulerende i dag.

Artikkelen fortsettter etter annonsen.

Troldtekt akutstikkplater velges til miljøambisiøse prosjekter. Les mer. Annonse.

Alison Brooks, en arkitekt som spesialiserer seg på bolig og sosial design, sier at psykologibasert innsikt kan endre hvordan byer bygges. – Hvis vitenskapen kunne hjelpe designprofesjonen med å rettferdiggjøre verdien av god design og håndverk, ville det være et veldig kraftig verktøy og muligens endre kvaliteten på det bygde miljøet, sier hun. Større interaksjon på tvers av fagområder ville redusere sjansene for å gjenta arkitektoniske skrekkhistorier som Pruitt-Igoe boligkomplekset

Academy of Neuroscience for Architecture i USA fremmer broken av nevro- og kognitiv vitenskapsforskning for å forbedre utformingen av det bygde miljøet.

Gooden Sudik Architects gir anbefalinger for arkitektonisk design for kriminalitetsforebygging. Vi vurderer ofte hvilke typer aktiviteter vi tillater i et gitt rom, men kan vi gå lenger og vurdere hvordan vi kan gjøre visse kriminelle aktiviteter upraktiske?

Konseptet «Crime Prevention through Environmental Design» (CPTED) er mest kreditert C. Ray Jeffery, en kriminolog som utforsket forskjellige aspekter av design som ville få et rom til å føles tryggere. Kriminalitet er mer sannsynlig å skje hvis oppfatningen er at ingen ser på for å stoppe det eller håndheve konsekvenser. Hvordan mangfoldig bruk, design av bygninger og uteområder kan forhindre kriminalitet viser Gooden Sudic Architects på sin hjemmeside.

Helseeffekter med arkitektur

Farger og form i arkitekturen gir helseeffekter. Les mer

KONTAKT GREENBUILT

Vi deler informasjon om anerkjente miljøløsninger for å inspirere og øke kunnskap til en grønn framtid.

Miljøledelsekonsulent. Vi bistår gjerne med å finne hvilken sertifisering som passer din bedrift og har gode referanser som miljøledelskonsulent for Miljøfyrtårn og ISO14001 sertifiseringer.

Miljøkommunikasjon. Dersom din virksomhet allerede har anerkjent miljødokumentasjon kan du få konkurransefortrinn med riktig kommunikasjon. Vi har lang og bred erfaring med kommunikasjon om anerkjente miljøløsninger med innholdsproduksjon og plassering i digitale kanaler.