Helseeffekter med arkitektur

Foto: Vakker fasade på bygård i Oslo ble sist malt i 1896. Malermester er bekymret for feil overflatebehandling som gir farlige fasader. 

«Arkitektfaget har lenge vært preget av en konseptuell tilnærming hvor effektivt byggeri har vært prioritert over estetikk» sier Arne Reisegg Myklestad i DARK Arkitekter til Koifargestudio. Arkitekter har lenge vært redde for å snakke om hva som er pent og stygt, og Myklestad mener at det er arkitektens rolle å kunne uttale seg som fagperson. Det er ikke alltid man trenger å argumentere basert på logikk, men å kunne stå for det som er vakkert. «Materialfarger spiller også en viktig rolle når man skal finne en palett som finnes på stedet».

Nå vet vi at bygninger og byer kan påvirke vårt humør og velvære, og at spesialiserte celler i hippocampus-regionen i hjernen vår er tilpasset geometrien og arrangementet av områdene vi bor i. Les evidensbasert forskning om arkitektur som forhindrer kriminalitet.

Fargestudier som inkluderer psykologi, arkitektonisk psykologi, fargepsykologi, nevropsykologi, visuell ergonomi og psykosomatikk viser at menneskelig respons på farge påvirker oss psykologisk og fysiologisk. Biologiske reaksjoner på farge er utelukkende fysiske i naturen. I stedet for den åpenbare optiske reaksjonen på farge, er det faktisk en reaksjon på energien til lysbølgene. Tester viser at selv om en person har bind for øynene, vil pulsen merkbart øke når den utsettes for fargen rød og reduseres når den blir utsatt for blått eller grønt. Read more.

Forbedringer tvinger seg frem

Det er behov for forbedringer av dagens byggeskikk og noe er i ferd med å skje. I 2021 skaper farge og form i arkitekturen stort folkeopprør. Munch Museet i Oslo ble kåret til årets styggeste nybygg i 2021 av Arkitekturopprøret som har flere følgere i sosiale medier enn norske kommuner.

Arkitektstudenter tar Arkitekturopprøret på alvor og tenker «nytt» i 2021. Nå studerer de Torshov i Oslo som ble designet for lys, luft og arkitektoniske kvaliteter av en kommunal boligadministrasjon ledet av arkitekt Harald Hals på 1920-tallet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Troldtekt lanserer akustikkplate med negativt karbonavtrykk

Form og farge i byarkitekturen

Det er et stort steg i riktig retning å bygge i en menneskelig skala som står godt i situasjonen både i høyde, volum og form. Men det holder simpelthen ikke å kun bygge lavt og etterlikne form. Farger og materialer med en referanse til stedets historie og den omkringliggende bebyggelsen er avgjørende for å skape et vellykket resultat, sier Arne Reisegg Myklestad i Dark Arkitekter til Koifargestudio. 

I 1927 ville kunstnere ha et fargerikt Oslo. Utgangspunktet var at maleren Henrik Sørensen mente Oslo var dønn trist, og han viste til at Norge alltid har hatt et forhold til farger. Samtidig var Oslo en by med stor tilflytning fra andre landsdeler. Sørensen ønsket at byens bygningsmasse skulle gjenspeile norsk fargetradisjon, sier Høisæther. «Krøderfolket fant igjen sitt okergule nogen hver steds, telemarkingen sitt spillende kromgule, svarte og mønjerøde, gudbrandsdølen sitt gullgrønne og blå, numedølen og valdrissen sitt», skrev Sørensen. Aftenposten.

Forskning viser at vi er avhengige av naturen

Trivsel, estetikk og rent mekaniske miljøforbedringer er ikke nok til å skape sunne bygg og byer. En stor mengde forskning innenfor både innemiljø og medisin, viser  svært mange fysiologiske helsesammenhenger mellom bygg, byer, uteområder og helse.

Det å ivareta naturkontakt hos mennesker, er helt nødvendig for oss, sier Ingrid Lyngstad som er førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU. Naturkontakt har betydning for folkehelse, fellesskap, barns utvikling og tilknytningen vi får til et sted. Her mener jeg naturen vi prosjekterer for, ikke naturområder, men kontakt med natur gjennom vegetasjon, treplanting og alt det grønne i byen. Vi må planlegge for opplevelse av natur og vektlegge det estetiske og poetiske bidraget det gir i våre bygde omgivelser, sier den nyansatte landskapsarkitekten ved NTNU.

-Utvikling av sterke immunsystemer er absolutt avhengig av kontakt med et størst mulig utvalg av naturens mikrobiota – dette spesielt i barndommen*, forklarer Chris Butters. Han er arkitekt, forfatter og forsker på Senter for Utvikling og Miljø på Universitetet i Oslo. Dette er noe som dagens bybarn får svært lite av, forklarer han. Visitt til «bybondegården» en gang i måneden, eller en spasertur i skogen innimellom, er absolutt ikke nok, mener Butters.

-Bra estetikk og fargebruk og pene grøntområder er overhodet ikke nok, sier Butters. Design av sunne bygg og byomgivelser krever seriøs kunnskap fra medisinsk forskning og til inneklima /innemiljøfag. Studien «Cities, Energy and Climate: Seven Reasons to Question the Dense High-Rise City” (Butters, C.; Sassi, P.; Cheshmehzangi, A. Journal of Green Building, UK (2020), 15:1) diskuterer syv områder der middels tetthet og lavere stigningstypologier gir fordeler når det gjelder energi og klima, inkludert: arealbruk/tetthet; mikroklima / grønt rom; energiforsyning; transporter; operasjonell energi / karbon; legemliggjort energi/karbon; og motstandskraft.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Kilden barnehage i Oslo – naturbasert overvannshåndtering. 

Naturligvis

Naturens strategier og utvikling av DNA er mer omfattende enn noen systemkoder vi har laget, sier Bill Gates. Grunnleggeren av Microsoft, hevder at DNA er som et dataprogram, men langt, langt mer avansert enn noen programvare som noen gang er laget. Vi har noe å lære av naturen.

Biomimikk er en metode for å løse menneskelige utfordringer ved å lære og etterligne strategiene i naturen. Biomimikk i arkitektur og produksjon er praksisen med å designe bygninger og produkter som simulerer prosesser som forekommer i naturen. Det er ultrasterk syntetisk edderkoppsilke, lim modellert etter gecko føtter, og vindturbinblader som etterligner hvalfinner.Rethinking the Future: 10 stunning examples of Biomimicry in Architeture.

Økologiboliger som leire- og halmhus har blitt gjenstand for forskning. Basert på det vurderingsgrunnlaget som ble hentet inn og var tilgjengelig for arbeidet med rapporten til Byggforsk i 2004, kan alle fire prosjektene i studien sies å være vellykkede i forhold til egne energi- og miljømål. Denne konklusjonen er i liten grad basert på erfaringer fra bruksfasen, noe som er av vesentlig betydning i denne sammenhengen. I alle prosjektene er det utvist stor vilje og evne til å nå de oppsatte målene. Utfordringene har ligget i å innhente kunnskap om miljøriktig løsninger, noe som ikke nødvendigvis er en enkel sak. Fra de involverte aktører i prosjektene, påpekes nødvendigheten av ressursperson(er) med tilstrekkelig kunnskap som følger opp målsettingene på energi- og miljø gjennom hele byggeprosessen. Egne pådrivere på miljø er helt essensielt for at målsetningene skal kunne følges opp i alle ledd.

Merverdi av landskapsarkitektur

Naturkrisen og klimakrisen er knyttet sammen og må løses samtidig. Naturvern svært lønnsomt for samfunnet hevder økologer og økonomer til Aftenposten. International Union for Conservation of Nature (IUNC) har utviklet et vitenskapsbasert verktøy for å ivareta vårt livsviktige naturmangfold: The Species Threat Abatement and Restoration (STAR).  The Ecologial Society of America (ESA) viser Pengeverdiestimater for økosystemtjenester.

Nature & Health er etablert av University of Washington med forskere, praktikere og samfunnsmedlemmer som definerer hvordan tid brukt i naturen forbedrer helse og velvære. Deres studier publiseres i Sciencedirect og viser at daglig kontakt med natur gir effekter på stress og psykisk velvære.

Arealplanlegging med landskapsarkitekter fra tidlig fase gir herlighetsverdier som trær, blomster og fuglekvitter. Det kan sjelden måles direkte i kroner og ører, men Heatmaps viser at folk samler seg rundt naturområder som Akerselva. Flere kommuner har gjort seg gode erfaringer med naturbaserte løsninger for overvannshåndtering med regnbed, blågrønne tak og bekkeåpninger. Klimaendringer medfører hyppigere kraftige regnskyll som rørene under bakken ikke er dimensjonert for.  Samfunnet kan spare store verdier med riktig gjennomførte blågrønne løsninger, viser anbefalingene til forsker Kim Haukeland Paus.

Erfaringene med bekkeåpninger, naturlige regnbed og overvannshåndtering i Oslo og omegn er nedfelt i grundige rapporter av Asplan Viak hvor landskapsarkitekter spiller en avgjørende rolle fra tidlig fase.

Foto: Deichmansgate i Oslo -pilotprosjekt for naturbasert overvannshåndtering. Les mer

Lønnsomhet og beslutningstakere i byggenæringen

De endelige valg av løsninger til byggeprosjekter overlates ofte til entreprenøren i dag. Totalentrepriser har vært mye brukt i store byggeprosjekter i lang tid. Totalentreprenøren påtar seg langt på vei risikoen for uventede forhold, men har en utvidet rett til å velge materialer og tekniske løsninger. Oppdragsgiver har på sin side beskrevet hvilken funksjon prosjektet skal oppfylle, men ulempen er at han får en begrenset rett til å velge løsninger og materialer uten å måtte betale tillegg. Statsbygg velger nå samspillsentrepriser.   Entreprisekontrakter. Entrepriserettsadvokater.

Breeam-Nor miljøsertifisering av bygg på Excellent nivå krever at byggherre og entreprenør velger økologiske kvaliteter utomhus, helse- og inneklima aspekter som er populære kvaliteter i bygg også på lavere nivå. Men Breeam-Nor manualen har ikke krav til stedstilpasset design av arkitekturen i dag. Svanemerket bygging har ikke økologiske krav til utomhusområdene foreløpig, men har høring om nye krav med høringsfrist 15.mars 2022 .

Artikkelen fortsetter etter annonsene

Lindeberg sykehjem i Oslo er Breeam Excellent sertifisert. Foto Glasopor.

Svanemerket skole er billigere og gir bedre helse. Foto: Kebony.

Byarkitektens renessanse i Norge

Arkitektur- og byformingsstrategi for Bergen, ble vedtatt juni 2019. God arkitektur er et verktøy for å skape det samfunnet vi ønsker, forankret i kommunens overordnede målsetninger. Byarkitekten er kommunens fagetat for arkitektur. Denne er forankret både i Kommuneplanens samfunnsdel, Bergen 2030 og Grønn strategi. Byarkitekten i Bergen skal bidra til en helhetstenkning rundt byutvikling, og tar utgangspunkt i en bred forståelse av arkitektur, som inkluderer byliv, byrom, bygninger, livskvalitet, bærekraft og gode romlige sammenhenger. Byarkitekten har fokus på arkitekturens merverdi og hvert byggeoppdrags betydning for utviklingen av byen og samfunnet.

Trondheim kommune ønsker å sikre at estetiske hensyn og arkitektoniske kvaliteter blir godt ivaretatt for bygninger, byrom og bymiljø. Byarkitekt stilling er derfor opprettet fra 1.1.2022.

Et politisk flertall i Stavanger går inn for å ansette en byarkitekt som kan rådføre og gjøre byen vakrere. Byens arkitekter støtter opp om forslaget.

Nå vil Oslo kommune igjen ansette en byarkitekt for å heve kvaliteten på arkitekturen og skape enda bedre omgivelser for innbyggerne. I 1905 fikk Oslo en ny høykonjunktur og folk strømmet igjen til byen. Det ble på ny et stort boligunderskudd. Arbeiderbevegelsen presset på for sterkere kommunal innsats på boligsektoren. Nye ideer om byplanlegging og boliger oppstod med impulser fra utlandet og som en reaksjon på de dårlige boligforholdene på østkanten. Det ble nå politisk gjennomslag for at Kristiania kommune skulle bygge selv eller gi lånegarantier eller rimelige lån til boligselskaper. Det ble etablert en kommunal boligadministrasjon med eget arkitektkontor, ledet av arkitekt Harald Hals. Som boligdirektør og senere reguleringssjef i Oslo dominerte Hals utviklingen i Kristiania/Oslo, både når det gjaldt å lage byplaner, regulere gater og ringveier og å planlegge, tegne og oppføre boligkomplekser i Oslo kommunes regi. Samtidens fremste arkitekter, som Harald Aars, Harald Hals og C. Morgenstierne formet Torshov og også andre av Oslos større boligprosjekter fra denne tiden, som hagebyene på Ullevål og Lille Tøyen, samt områdene Lindern og Søndre Åsen.

Sunne omgivelser er mer enn estetikk

-Bra estetikk og fargebruk og pene grøntområder er overhodet ikke nok, mener Chris Butters. Design av sunne bygg og byomgivelser krever seriøs kunnskap fra medisinsk forskning og til inneklima /innemiljøfag. Vi i GAIA arkitekter har i flere tiår arbeidet for «sunne bygg» – helt tilbake til Bjørn Berges første forskning om «Syke Hus « i 1981.  Boka hans «The Ecology of Building Materials» kom senere og er fortsatt hyppig sitert internasjonalt. Dette gjelder usunne byggematerialer, oppvarmingssystemer, ventilasjon og mye annet. Vi har bidratt til at produsentene nå benytter mye mindre av stoffer som formaldehyd, løsemidler, PVC, osv., stoffer som er skadelige for miljøet, mennesker eller begge deler.  Vi har også helt siden rapporten «Naturlig Ventilasjon» (NABU-GAIA Lista) i 1997 bidratt til stadig økende anvendelse av naturlig ventilasjon. Helse fikk også et eget kapittel i vår bok «Fra Passivhus til Sunne Hus» (Butters og Leland 2012).  Slagordet til GAIA har i lenge vært «bygg som er sunne for mennesker og for planeten». La oss stimulere denne samtale blant alle som er ansvarlige for utforming av våre omgivelser, oppfordrer Chris Butters.

*Kilder:

Von Hertzen, L.; Beutler, B.; Bienenstock, J. et al. Helsinki alert of biodiversity and health.
Annals of Medicine (2015), 47, 218–225; Hanski, I., von Hertzen, L
Fyhrquist, N., et al. (2012) “Environmental biodiversity, human microbiota, and allergy are interrelated.”

Les også om biomimikk for arkitekter og ingeniører naturligvis