DET SOM VI IMPORTERER UTGJØR HALVE VÅRT FOTAVTRYKK

Foto: Gaia arkitekter. Barnehage i Kongsberg med halm, tre og leire.

Mange utslipp – og sosial urettferdighet – ligger skjult i materialene vi bruker

«Det som vi velger å kjøpe har avgjørende betydning for klimaet. Miljøvennlige valg finnes –– men er ofte lite kjent, og dessverre fortsatt langt fra bredt tilgjengelige i handelen i Norge. Utfordringen ligger hos alle – forbrukeren, det offentlige som innkjøper, industrien som produserer, og ikke minst arkitekter og designere som velger hvilke materialer de bruker for å utforme sine bygg eller andre gjenstander.», skriver Gaia arkitekt, forsker og forfatter Chris Butters i denne artikkelen.

DET SOM VI IMPORTERER UTGJØR HALVE VÅRT FOTAVTRYKK

Må jeg velger zink? Finnes det gode sanitærvarer som produseres i Norge, eller må de anskaffes (billigst!) fra Kina? Er disse utemøblene laget av truet regnskogtømmer?

Vi vet at byggenæringen er ansvarlig for hele 40% av alle klima- og miljøutslipp, i Norge som internasjonalt. Dette er jo en større andel enn industri eller transportmidler. Både byggenæringen og publikum står i en tid for hurtig bevisstgjøring og endring. Men kanskje den mest presserende oppgaven er å få alle til å forstå HVA som er viktig. Og det første vi må innse er at rundt halvparten av ALLE våre klima-og miljøutslipp ligger «skjult» i de materialer og varer som vi importerer. Andelen er på 60% av en gjennomsnittlig svenskers fotavtrykk (Nilsson 2012), og på et lignende nivå i andre europeiske land.

Grunnen er blant annet at mange av industriene er flyttet til utviklngsland og spesielt Kina, som nå produserer mye av det vi kjøper hver dag. Disse varer produseres da ikke med «ren» norsk vannkraft, heller med kull eller olje, med store utslipp (og ofte med arbeidsforhold som ville vært helt uakseptable her). Inntil nylig ble dette bildet skjult, da både Kyotoavtalen og vår egen Klimaforlik tok utgangspunkt i de utslipp som hvert land produserer, i selve landet. Mens det viktigste budskap ligger i hva vi forbruker. Derfor arbeides det nå i steden med CBCA – consumption based carbon accounting. Denne metoden synliggjør vårt ansvar, som forbruker, designer, byggherre eller innkjøper – vårt faktisk fotavtrykk.

Dette gjelder selvsagt ikke kun byggematerialer, det gjelder alt fra mat til datamaskiner til klær. Men det ligger et særlig ansvar i bygg-verdenen – hos alle fra boligkjøper til statens anskaffelser til byggfirma til eiendomsutvikler. Samt, ikke minst, hos de som finansierer byggvirksomhet. Enkelte banker, som Cultura, gir gunstige lånevilkår kun til gode miljøbygg. Staten gir også støtte til grønne løsninger, for eksempel ved ENOVA – dessverre ofte med byråkratiske hinderløp og med tvilsomme prioriteringer.

MATERIALENE BLIR VIKTIGERE ENN ENERGI

Et hovedfokus i de senere år har, med rette, vært på energi. Men når det gjelder bygg, er byggematerialene faktisk like viktig og utgjør mer enn halvparten av den totale miljøbelastning i nyere «lavutslipps»bygg.

Hovedgrunnen til dette er at lavenergibygg bruker, gjennom sin levetid, langt mindre energi enn før til oppvarming, lys og annet. Byggmaterialene på sin side krever energi og forårsaker utslipp gjennom hele prosessen fra gruve til smelteverk til fabrikk til byggetomta – og ved eventuell riving og resirkulering. Da er vårt valg av byggtype, og dens utforming, aldeles viktig. Mange analyser internasjonalt viser at i  typiske moderne bygg utgjør de tre hovedmaterialene betong, stål og glass alene, typisk mer enn 70% av den samlet miljøbelastning. Tre derimot fremheves som miljøvennlig – dog under de ofte glemte forutsetninger at skogen gjenplantes og at trematerialene ikke behandles med miljøfiendtlig impregnering, lakk og maling.

Vi i GAIA arkitekter begynte å fokusere på sunne og utslippsfattige materialer allerede fra 1981 – og fikk mye ris for det. Vi omtalte usunne byggematerialer og ventilasjon og helsefarlige innemiljø. Vi har bidrått til at produsentene nå benytter mye mindre formaldehyd, løsemidler, PVC, osv., stoffer som er skadelige for miljøet, mennesker eller begge deler. Bjørn Berges bok i engelsk utgave The Ecology of Building Materials er stadig hyppig sitert internasjonalt. Vi har også helt siden rapporten Naturlig Ventilasjon i 1997 bidrått til økende anvendelse av sunnere ventilasjon. Innemiljø og helse fikk et eget kapittel i boka Fra Passivhus til Sunne Hus. Materialvalg står helt sentralt. Og tenk på de importerte utslipp: Slagordet «handle lokalt» har også svært mye for seg når det gjelder bygg. GAIAs mål har stadig vært «bygg som er sunne for mennesker og for planeten».

Til sist: Ønsker du et enkelt og lett forståelig verktøy som hjelper deg å vurdere HELHETEN i valg av miljøvennlige løsninger, se Verdikart for Bærekraft, som er blitt benyttet i mange land siden verktøyet ble publisert i 2004. Det presiseres at dette er ikke et verktøy som «finner løsningen» for deg. Ingen «smart» teknologi vil redde verdenen – det trengs det kloke og ansvarsbevisste mennesker til. Verdikartet belyser de komplekse sammenhenger, konflikter og proriteringer som må til for gode miljøvalg.

Chris Butters, GAIA

Kilder:

Berge, B. (second edition 2009). The Ecology of Building Materials. Architectural Press, Elsevier, London.

Butters, C. (2012). A holistic method of evaluating sustainability, in: Haas, T. (Ed.), Sustainable Urbanism and Beyond, Rizzoli, New York. Les også om Verdikartet på www.butters.no

Butters, C., Cheshmehzangi A., Sassi, P. (2020). Cities, Energy and Climate: Seven Reasons to Question the Dense High-Rise City.  Journal of Green Building Vol. 15, No. 3 ch.11 pp.197-214.

Nilsson, A. (2012). Consumption-based Carbon Accounting for households in Sweden and Stockholm EIO-LCA. [Pdf] Department of Industrial Ecology, KTH, Stockholm.

Peters, G.P. and E. Hertwich E. (2006). The importance of imports for household environmental impacts. Journal of Industrial Ecology July 2006  10 (3), 89-109.

Wallhagen, W., Glaumann, M., Malmqvist, T. (2011). Basic building life cycle calculations to decrease contribution to climate change – Case study on an office building in Sweden. Building and Environment 46

Xiaocun Zhang, Fenglai Wang (2015). Life-cycle assessment and control measures for carbon emissions of typical buildings in China. Building and Environment 86;89-97.