Et helhetlig verktøy for bærekraftig utvikling av Chris Butters

Av Chris Butters, arkitekt, forfatter og forsker UiO

Innledning

Skal vi utvikle bygninger, byer og annet som oppfyller formålet om en bærekraftig utvikling, trenger vi redskap for å sette mål, planlegge og evaluere. Dette trengs for å skape et solid grunnlag for planlegging, sammenligning av alternativer og utbedring av forslag. Verdikart metoden er primært utviklet for bygninger og byutvikling, men anvendes også for andre produkter og utviklingsprosesser. Den er ikke en abstrakt forklaring, men et praktisk verktøy som kan anvendes både til programmering og prosjektering så vel som – viktig – til senere etterevaluering.

«Benchmarking» betyr setting av normtall, kvalitets- og ytelseskrav. Dette er til dels kurant, for eksempel når det gjelder funksjonskrav, kvadratmeterpriser, arealnormer og energirammer. Det viktigste er imidlertid å rette et helhetlig fokus på bygninger, byer og tettsteder, med utgangspunktet i det overordnede målet bærekraft – med alle 3 sine dimensjoner, det økologiske, det økonomiske og det sosiale.

Etter beskrivelse av selve metoden gis eksempler og forenklede notater omkring anvendelse og problemstillinger knyttet til bruken av verktøyet.

Bærekraft

Selve begrepet bærekraft kan neppe defineres eksakt. Slik er egentlig unødvendig, da bærekraftig utvikling impliserer en prosess på vei fra en tilstand mot en annen. Da bærekraft er et dynamisk begrep, vil profilen endre seg over tid. Ambisjonsnivået vil også forskyve seg. Som en rund definisjon kan vi si: Bærekraft betyr en langsiktig, sosialt og økonomisk positiv samfunnsutvikling innenfor rammen av økosystemenes bæreevne.

Internasjonalt finnes nå et mangfold av systemer for å evaluere bærekraft. Noen av disse er usystematiske og mange er for kompliserte til å være særlig operasjonelle. Mange evaluerer kun miljø og/eller klima. Men hva er egentlig målet? Problemet kan oppsummeres slik: Dersom vi har et nullenergihus som er både dyrt og stygt, har vi et interessant produkt i det hele tatt?

Historiske referansepunkter

Verdikart-metoden bygger på arvegods innen flere fagdisipliner heriblant sosiologen Frederic Le Play, som utviklet naturvitenskapens triad organisme – funksjon – omgivelse, og den skotske biolog Patrick Geddes, som videreførte dette med hans folk – work – place og benyttet den stadig innen hans byplanleggingspraksis. Altså lenge før Brundtland-rapporten fantes helhetlige modeller med denne trefoldige struktur. Jeg har i lenge også benyttet triaden (i dagens omvendt rekkefølge) økologi – økonomi – økosofi samt benyttet analogien hodet – hendene – hjertet: Hodet (logos) henviser til det vi vet om økosystemene, nomos betegner måten vi praktisk sett forvalter den på, mens sofos, som betyr visdom, betegner våre etiske og verdimessige holdninger.

Verdikartet: Prinsippene

Det er viktig hvordan budskapet formidles. Fremstillingsmåten i Verdikartet er intuitivt og lett oppfattelig.

Mens de fleste benytter den kjente triaden økologi – økonomi – samfunn, benytter noen fire hovedområder.  Bl.a har Spangenberg for FN et fjerde område som er” det institusjonelle”. Dette er unødvendig, da institusjonelle prosesser dekkes fullt ut av begrepet økonomi. Økonomi må forstås i sin opprinnelige betydning, mye bredere enn BNP eller inntekt alene. Gresk oikonomia betyr husholdning, dette vil si organiseringen av samfunnet. Økonomisk bærekraft henviser til et system og institusjoner som i sin helhet er robust, mangfoldig, fleksibel og velorganisert nok til å fungere over lang tid og sikre velferd for folk flest.

Målsetningen er at all arkitektur og stedsforming bør oppfylle bærekraftens tre hovedmål – og med en god balanse av alle tre. I verdikartet evalueres hver av de tre områdene ifølge åtte parametere. For hver av disse må det settes mål og benchmarks, noe som kan gjøres både i detaljert eller i forenklet form. Samlet i verdikart sirkelen gir dette en helhetlig oversikt over prosjektets bærekraft-profil.

Verdiene vurderes på en enkel skala fra 0 til 5:

0 – dårlig, under dagens standard

1 – konvensjonell, dagens minimum praksis

2 – vesentlig bedre enn dagens praksis

3 – meget god / fremragende

4 – ”bærekraftig” – så godt det lar seg gjøre i dag

For å gi et eksempel vil mål (i Norge, i dag) for energibruk i bygg kunne settes cirka som følger:

0 – over 150 kWh/m2.år

1 – cirka 120 kWh/m2.år

2 – 80-100 kWh/m2.år

3 – 50-70 kWh/m2.år

4 – 0-40 kWh/m2.år

Vekting

Et viktig poeng gjelder vekting. Mange årsverk er brukt forgjeves rundt vekting. Vekting er i utgangspunktet unyttig, fordi den er fullstendig kontekstavhengig. For eksempel vil vann i Midtøsten selvsagt vektes mye sterkere enn i Norge. Alle parametre settes til lik vekt, men selvfølgelig kan noen fokuseres spesielt høyt når beslutninger tas. Men hovedpoenget er å oppnå et balansert bra resultat på alle tre områder.

Det er hevet over tvil at bærekraft krever meget store fremskritt i forhold til dagens praksis. Horisonten er langt unna, og dette må komme frem grafisk – altså «bedømmelsene» skal være streng, Verdikartet sikrer dette.

Kriteriesett

Kriteriesettet illustrert her har 3×8 totalt 24 parametere. Enklere versjoner benyttes også. Det er viktig å poengtere at kriteriene vil kunne variere fra et prosjekt til et annet. Kriteriene for miljø vil neppe variere mye, men settet bør vurderes og justeres av brukerne. Dette skaper samtidig forståelse og eierskap til verktøyet.

Eksempler

Følgende er to forenklede eksempler. Det er verdt å notere seg at «hullene» på Oksval-kartet gjelder 70-talls energistandard, ikke vanskelig å utbedre, og middels tilgjengelighet grunnet brått terreng.

Følgende eksempel, utviklet for Riksantikvaren, gjelder sammenligning av to alternativer: Bytting av gamle vinduer med nye energivinduer mot bevaring og utbedring av de gamle. Det blir fort synlig at første alternativ har få fordeler utenom det energimessige. Her skapes det en livlig  og helhetlig – diskusjon!

Anvendelse

Verdikartet har mange muligheter. Det kan og bør anvendes på en dynamisk måte, dette vil si for å undersøke hvordan noe utvikler seg over tid. Verdier må beregnes i et livssyklusperspektiv. Det kan anvendes på alle målestokker fra bygg detalj til enkeltbygg, by eller region. I sin mest overordnede form danner det et sett av Sustainable Development Indicators.

En finerplate eller et PVC-gulv har økologiske, økonomiske og samfunnsmessige føringer. Det økologiske dreier seg om hvordan råmaterialene er utvunnet og foredlet, hva dette krever av forurensing, energi og transport. Det økonomiske dreier seg både om pris og om forhold som hvem har kontroll: kanskje noen få multinasjonale selskaper, mens ved alternativet tre eies skogene kanskje av lokale grunneiere slik at både arbeid og inntekt forblir i lokalsamfunnet. Det samfunnsmessig er mangt: For eksempel dersom finerplatene er av treslaget merbau fra Malaysia medfører dette kanskje ulovlig hogst av regnskog og overtramp på urbefokning. Så vel det økologiske som det økonomiske har sosiopolitiske dimensjoner. De tre felt overlapper selvsagt ofte.

Vi vet at brukerne vil kunne endre resultatet radikalt. Det er viktig å tilføye at en ikke kan” levere” bærekraft, vi kan kun muliggjør det gjennom god og brukervennlig design.

Kvantiteter mot Kvaliteter

De materielle faktorene er komplekse, men kvantifiserbare. Det er kanskje derfor at teknologer ofte begrenser seg til de miljøfaktorer som lar seg måle på objektivt vis. Å være resultatrettet er forståelig, men dette fører til et tap av helhetsbildet som er essensen i bærekraft. Det sier seg selv at sosiale parametere er av ikke-kvantifiserbar art. De er kvalitative.  Hvordan håndtere disse? Mange betrakter dette som umulig. Svaret er egentlig nokså enkelt. Følgende er korte eksempler på typiske problemstillinger knyttet til kvantitative og kvalitative kriterier.

Energi: Skalaen i verdikartet viser en typisk verdisetting for det konkrete tilfellet energibruk i bygg. Det inneholder allerede en del forenklinger: En må skille mellom enebolig, skole, sykehus – samt mellom ulike klimasoner. Og selv om energi lar seg måle, er dette et komplekst saksfelt. Energi er et sosioteknisk, ikke rent teknisk fagfelt. Dersom en oppnår energibesparelser på 40% i et prosjekt, i hvilken grad er dette på grunn av de tekniske forbedringer, eller fordi brukerne fikk mer forståelige energiregninger?

Økonomi: Forvaltning er en økonomisk faktor. Kvalitet og robusthet over tid dreier seg om måten et bygg eller en bydel driftes, hvorvidt brukerne medvirker i beslutningene, og evnen til å tilpasse seg over tid. Vurderingen av slike faktorer er dels objektiv og dels subjektiv. Effektivitet kan vurderes forholdsvis konkret, men graden av medbestemmelse er noe som brukerne kan oppfatte som dårlig allikevel. Forvaltningen er selve instrumentet som organiserer og regulerer forholdet mellom samfunnet og det økologiske grunnlaget for dette samfunnet. Forvaltning tilsvarer et aspekt av det som hos Le Play heter funksjon, og hos Geddes work.

Samfunn: Trygghet er en typisk samfunnsmessig kvalitetsfaktor som i en viss grad kan drøftes objektivt, f.eks gatebelysning eller statistikk over kriminalitet. Samtidig er trygghet en subjektiv størrelse som i stor grad kun kan måles basert på opplevde oppfatninger. Som mange av de kvalitative parametere kan dette kun måles med sosiologiske metoder og brukerundersøkelser. Det er brukerne som er” ekspertene”, ikke byplankontoret.

Altså_ Kvantitative faktorer er til syvende og sist, også uttrykk på kvaliteter. Nullutslippsbygg er «fremragende»; asbest er «meget dårlig». Hovedpoenget er at kvalitative faktorer både må og kan måles. Kort sagt dreier det seg om hvorvidt de kvalitative segmenter på Verdikartet evalueres til «fremragende» eller «meget dårlig». Kvantiteter og kvaliteter både må og kan evalueres samtidig.

Miljøbegrepet

Nye paradigmer medfører en forskyvning i forståelsesgrunnlaget vårt. Slik har det også vært i fagfeltet miljø. Begrep som økologisk, miljøvennlig og bærekraftig ble brukt løst om hverandre – samt det norsk-moraliserende” miljøriktig”. Allerede tidlig på 70-tallet kom en bevissthet om at temaet miljø også dreier seg om samfunn og politikk. Begrepene har varierende grader av objektivt og normativt innhold. Begge dimensjoner er viktige, men det er ofte lite klart hvilken som refereres til.

Ved FNs Rio-konferansen i 1992 og Agenda 21 ble samfunnsfaktorer og medvirkning sentrale i bærekraft-begrepet. Så kom klimadebatten og dagens SDG-målene. Fokuset på de miljøtekniske spørsmål har vært dominerende. Når en arbeider med energidesign og materialbruk, for å nevne to temaer, blir det fort klart at disse griper inn i spørsmål av både økonomisk, sosial – samt estetisk – art. I boka Bygg for en ny tid, utgitt av undertegnede som leder for NABU i 2000, omtalte vi dette som et paradigmeskifte for arkitektfaget. Økologiparadigmet i design kunne videre knyttes til systemteori og til kretsløpsøkonomi, kan nevnes Georgescu-Roegens The Entropy Law and the Economic Process eller Hazel Henderson’s Ecological Economics. Bærekraft ble også knyttet til spørsmål av etisk og global art omkring rettferd og til økofilosofiske diskurser som Deep Ecology hos Arne Næss og prosessfilosofi som hos Whitehead og Bergson.

Konklusjon

Det objektive og det subjektive må omfavnes samtidig dersom vi skal bli helhetsmennesker. Evaluering og prosjektering kan ikke omfavnes av mekanistiske verktøy. Datateknologi er et kraftig hjelpemiddel, men kan ikke erstatte prosesser som krever helhetlige beslutninger tatt av kloke mennesker.

Det er viktig å få tekniske spesialister på den ene siden, og samfunnsspesialister på den andre, å anerkjenne sakens kompleksitet og den innbyrdes avhengighet som eksisterer mellom objektive og subjektive verdier. Fokus må flyttes fra økoteknikk til helhet. Dersom vi skal evaluere bærekraftig utvikling, må vi arbeide ut fra et helhetssyn, og med verktøy som fremmer dette.

Detaljerte beregninger som f.eks Livssyklusanalyser er utrolig viktige for å fastslå miljømål og resultater. Men i den praktiske verden, er detaljert «number crunching» faktisk ofte unødvendig. I mange beslutningsprosesser – som dette rundt vinduer – er bruken av Verdikartet i forenklet form tilstrekkelig for å se hvilke valg som er best.

Verdikartet er benyttet i flere land og til et mangfold av formål. I Norge er det kun benyttet litt av noen få, bl.a Riksantikvaren, Husbanken og bydel Sagene. Fremfor alt er det viktig at hele feltet bærekraft synliggjøres i den grafiske fremstillingen. Det er også viktig at den” ytre horisont” eller ambisjonsnivå settes høyt.

Verdikartet fører til fascinerende og ofte overraskende samtaler. Den fremmer samtidig forståelse mellom spesialister og brukere. Den synliggjør de mange sammenhenger mellom kvaliteter og kvantiteter – og de mange tradeoffs som kreves for å oppnå en god balanse mellom alle tre deler økologi, økonomi og samfunn.

Verdikartet er ikke en teoretisk modell, men et praktisk verktøy. Det må utprøves for å forstås., best av alt i brede sammensatte grupper.

Fra delsyn til helhet – vitenskap og hjertet

Overgang fra delsyn og lite vitenskapelige argumenter til helhet er nøkkelen i bydebatten. The Sustainability Value Map – verdikartet for bærekraft – er et verktøy som synliggjør og faktisk tvinger frem et helhetssyn (3).

Høyhus er eksempel på ikke-bærekraftige bygg når vi ser på internasjonal forskning og erfaring. Les mer

Les Byggevarer avgjørende for bærekraftig utvikling 

Referanser:

Bech Danielsen, Claus: Økologien tager form, SBI 1999

Brundtland-kommisjonen: Our Common Future, FN 1988

Carson, Rachel: Silent Spring, 1963.

Georgescu-Roegen, F.:  The Entropy Law and the Economic Process. Routledge, 1971

Henderson, Hazel: Ecological Economics.

Johansson, Reddy et al.: Basic needs and much more with 1 kw per capita. Energy Policy, 1984. ResearchGate

Oslo Havnevesenet, OMOP for Bjørvika

Statsbygg, Byøkologisk program for Pilestredet Park. Yumpu

Von Weiszacker, Lovins and Lovins: Factor Four. Earthscan, 1998

Idees de Norvege en rapport avec la pensee de Patrick Geddes – Le Carre Bleu, Paris 1980

Økologi og termodynamikk, i Myrhaug et al: Hva er økokommuner?. VFO, 1982

Ten points for sustainable architecture, UIA WP The Road from Rio – Newsletter Beijing 1999, ResearchGate.

Chris Butters/FØ: Bygg for en ny tid – NABU, 2000

Urban Ecology Focus Europe – NABU 2002

Evaluating sustainability – NABU / Oslo Havnevesen 2003.

Urban biodiversity, ecosystems and the city. Insights from 50years of the Berlin School of urban ecology. ScienceDirect 2023.

Hva er økosystembasert forvaltning – og kan Norge lykkes med det? OsloMet

Miljøkommunikasjon. Dersom din virksomhet allerede har anerkjent miljødokumentasjon kan du dele din kunnskap med riktig kommunikasjon. Vi har lang og bred erfaring med kommunikasjon om anerkjente miljøløsninger med innholdsproduksjon og plassering i digitale kanaler.