redusere redesige resirkluere

Gammelt og grønt bygg?

Illustrasjon: Redusere – redesigne – resirkulere for Sirkulærøkonomi

For at bygg skal få lang levetid må de kunne tilpasses nye behov, ny bruk og nye ønsker. Hvilke strategier kan vi bruke når vi transformerer eller rehabiliterer bygningsmassen for at resultatet skal bli klimavennlig?

Tenk deg om før du river

Eksisterende bygg er en gullgruve for fremtiden. Vil du være en spydspiss for bærekraft, er det avgjørende at du ser på potensialet i de byggene vi allerede har, hevder Grønn Byggallianse.

Grønn Byggallianse har utarbeidet tips for å gjennomføre et vellykket byggeprosjekt uten å rive.

I Grønn Byggallianse hører vi ofte at disse fem mytene er utslagsgivende når man velger å rive et bygg. I tillegg gir dagens skatteregler få insentiver til å rehabilitere fremfor å rive og bygge nyttI

Dette tipsheftet tar for seg de fem vanlige myter som bidrar til at bygg rives:

  1. Det koster mer å rehabilitere enn å rive og bygge nytt
  2. Bare nye bygg kan være grønne og miljøsertifiserte
  3. Det er vanskelig å utnytte arealer effektivt i gamle bygg
  4. Det er vanskelig å tilfredsstille moderne krav til inneklima i eksisterende bygg
  5. Med nye bygg får vi et mer tidsriktig uttrykk

I tipsheftet vil du se hvordan vi gjennom å tenke nytt om gamle bygg kan tilbakevise disse mytene. Vi gir deg ti tips og enda flere gode eksempler på hva du som byggeier, utvikler eller investor bør tenke på før du bestemmer deg for hva du skal gjøre med et gammelt bygg som ikke lenger møter dagens krav fra leietakere, kommunen eller andre.

På frokostwebinaret til Futurebuilt, Grønn Byggallianse og Enova 27.mai 2020 kan du høre dem som viser vei og stiller klimakrav når eksisterende bygg og områder skal utvikles.  Oppstart av frokostmøtet skjer 4:30 inn i video opptaket her.

En kort oppsummering av frokostwebinaret

Oslo Kommune klima- og miljøhensyn i plan og bygningssaker

Oslo kommune arbeider med klima- og miljøhensyn i plan- og bygningssaker. Hilde Olea Simonsen  er enhetsleder for Ressurssenteret i Plan og bygningsetaten i Oslo, som har gjort seg erfaringer med  arbeidet for miljøhensyn fra renovering av bygg. De har dokumenterte resultater og god kjennskap til utfordringene og muligheter for ombruk av materialer i flere av sine bygg.

Mulighetene for å redusere klimagassutslipp utenfor kommunen (indirekte utslipp) ved å redusere mengden nye materialer er betydelig. Betong og stål alene står for 11% av klimagassutslippene i byggene. I henhold til paragraf 9-5 i Plan- og bygningsloven fra 2019 i Oslo kommune skal det velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Utfordringen er at gamle byggevarer sjelden oppfyller nye forskrifter fra EUs byggevareforordning.

Trefokus: Lette påbygg og bruk av tre – borettslag i Tromsø

Erfaringen med to etasjer påbygg og for å energieffektivisere Rødhettestien i Tromsø deles av Aasmund Bunkholt i Trefokus. Rehabilitering er mer krevende enn nybygg, hevder han. Da er det avgjørende med god logistikk samt god dialog med beboere, som er relativt uerfarne i byggeteknikk, og entreprenørene.

Gottlieb Paludan Architects: Rehabilitering av Sofienberggata 7 i Oslo

Arkitekt Erik Erstad deler sine erfaringer fra optimalisering av fasader med råteskader, kuldebrobrytere til uisolert betongvegg og -dekke og overvannshåndtering på taket. Garasjen skulle ombygges til en sosial møteplass med eksperimentell medvirkningsprosess i samarbeid med SoCentral.

Nordseter skole – hvilke prosesser og tiltak skal til for å rehabilitere et offentlig bygg.

Bodil Motzke er miljørådgiver i Undervisningsbygg i Oslo og har erfaringer med prosess og tiltak for ombruk av byggematerialer fra flere prosjekt. Gamle bygningsdeler sin tekniske levetid og for å følge nåtidens krav til funksjon er utfordrende å beregne , men de gjør seg verdifulle erfaringer som deles med andre.

Nordseter skole fikk passivhusstandard med påhengt fasade som bryter kuldebroer mot bærende søyler. Skolen fikk ny ventilasjon, teknisk anlegg, varmepumper og brønnpark. Nåtidens krav til kuldemedier var viktig å ta hensyn til og propan ble valgt. Fossilfri byggeplass var et krav som ble oppfylt med biodiesel i anleggsmaskinene.

Prioriteringen framover vil være rehabilitering framfor nybygg og gjenbruk av byggematerialer der det lar seg gjøre med samlokalisering, bevaring av bærekonstruksjoner og tunge materialer. Muligheter for å designe for enklere transformasjon av bygg er andre aspekter som vil prioriteres som klimatiltak, ifølge Motzke.

Aspelin Ramm: Landbrukskvartalet – innovativ bevaring og klimavennlig.

Kjersti Folkvik viste Aspelin Ramm sine ønsker om å bygge på, bygge til og bygge om med transformasjon av bevaringsverdige bygg. Hun mente det må være lov å tukle litt med byggene, som er bevaringsverdige ,for å få mer egnede sosiale møteplasser. Påbygg for større areal er et vesentlig aspekt for å gjøre det lønnsomt, hevdet Folvik.

Klimastrategi hos Riksantikvaren

Bransjen må ta større miljøansvar, mener Linda Veiby i Riksantikvaren. Vi må redusere klimagassutslipp med 50% fra dagens nivå innen 2030. 80-90% av arealbehovet er allerede dekket og det er mange bygg som står tomme i dag, sier hun. Riksantikvaren har innsikt i  livsløpsberegninger med sammenlignet resultater for nye klimavennlige bygg versus restaurering av gamle bygg. Rssursbesparelser med bevaring av gamle bygg kan være opptil 50% for bygg viser prosjekter i England.

Vi må snu utviklingen til å redusere forbruk av materialer, vedlikeholde og gjenbruke fremfor å bygge for alt nytt for å bevare miljøet og historien.

Rehabiliteringsprosjektene: Middelthunsgate, Y-blokka, Edvard Munch Skole og Villa Dammen ble presentert og viser at det mangler kunnskap om vedlikehold av gamle bygg hos såvel håndverkere som entreprenører. Det koster mer å reparere enn å vedlikeholde. Riksantikvaren ønsker at teknisk forskrift vil gjøre det enklere med gjenbruk, sier Veiby.

Enova støtter klimatiltak i eksisterende bygg

Guro Watten viser til en betydelig omstilling hos Enova for klimatiltak. Det mest miljøvennlige er å ikke bygge, som hun sier, og derfor omhandler endringen støtte til innovativ renovering . ENOVA gir støtte til byggeprosjekter større enn 15000 kvadratmeter for beste tilgjengelige teknologi, som fører til varige markedsendringer, og utredningsstøtte i tidlig fase.

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale!

  • Miljøsertifisere bedriften
  • Synliggjør og kommuniser din miljødokumenterte løsning
  • Finn flere miljøløsninger i nedtrekksmenyer og artikler
  • Hold deg oppdatert på miljøløsninger ved å melde deg på vårt Nyhetsbrev eller følge oss på Facebook, Instagram, LinkedIn!

post@greenbuilt.no / +47 47 84 77 74