GREEN ARCHITECT & ENGINEER MAGAZINE

Buildings – Buildingproducts – Resources

La oss tenke bortenfor de kjente slagord for fremtidens bygg

Foto: Haugen Zohar Arkitekter. Futurebuilt prosjekt. Ulsholtsveien 31 i Oslo – Bærekraftige boliger for unge. Fotograf:Are Carlsen 

Av Chris Butters

Dette er en

Energi, klima, generasjonsboliger og bokostnad er eksempel på viktige og kjente utfordringer for fremtidens boliger. Vi tar en annen vinkling her for å fremheve noen like viktige, men mindre påaktede hensyn.

I bærekraft-triangelet skal samfunn, økologi og økonomi være i optimal balanse, men vurderes ofte løsrevet fra hverandre. Økonomi begrepet henviser ikke kun til kostnad, men også til forvaltning, forsikring og vedlikehold. Begrepet samfunn henviser til sunnhet, både beboernes og mangfoldige, trygge og trivelige omgivelser. Det finnes selvsagt konflikter mellom disse mål, og vi må tilstrebe en helhetlig balanse med høy kvalitet på flest mulig faktorer. Et verktøy for dette er Verdikart for Bærekraft (1).

Helse
For noen år siden utga vi boka Fra passivhus til sunne hus (2). Målet var å komme forbi det smale tekniske søkelys på energi, til en helhetlig tilnærming. Innemiljø og helse fikk et eget kapittel. Her spiller både materialer og design viktige roller. Dagslys og støy likedan. Byggevarer kan inneholde ingredienser, som kan gi helseskadelig avgassinger i huset (3). Søken etter klimavennlige bygg kan gå på bekostning av helse, men kjent medisinsk forskning rundt inneklima anvendes sjelden i byggebransjen. Helse må prioriteres i fremtidens bolig.

Materialer
Fremtidens bolig krever valg i dag av helse- og miljøverifiserte materialer med kvalitet. Klimagassutslipp knyttet til produksjon av byggematerialene utgjør like mye som alt utslipp knyttet til oppvarming og drift av lavenergibygg(4). Det finnes mange gode alternativer, men disse er ofte lite kjent og ikke lett tilgjengelig på markedet. Byggeiere må tenke helhetlig livssyklus (5) . Materialer kan være gode i selve huset, men forårsake store skader på miljøet og mennesker under utvinning eller produksjon. GAIA har publisert internasjonalt om dette helt siden 1980-tallet (6).

Aktivhus Hurdal. Rolf Jacobsen. Gaia arkitekter
Aktivhus Hurdal har bærekraftig materialbruk, solceller på taket med minimalt energibehov. Rolf Jacobsen Gaia arkitekter.

Endringsprosesser

Byggenæringen står for rundt 40% av klimaproblemet. Mange land mangler kunnskap, ledelse, penger eller lovgivning til å endre på dette. Å oppnå miljøvennlige bygg innen kort tid i alle land er helt urealistisk. I Norge går det fremover, men det er langt igjen. Et kjernespørsmål dermed er: Ikke HVA som bør gjøres – mange tekniske løsninger eksisterer – men HVORDAN få til de enorme endringer som må til – i  byggebransjen – i finansiering – og i selve bovanene. Vi trenger neppe nye løsninger like mye som ny kunnskap rundt overgangsprosesser og endringsdynamikk i samfunnet.

Finansiering og kompetanse
For samfunnet er det svært lønnsomt å redusere energibruk og klimautslipp snarest mulig. Flere banker gir i dag lavere rente på grønne lån med ulike krav (7), men disse lån tar oftest ikke hensyn til helseaspektet eller miljø utover energitiltak. Enkelte byggeprosjekter med helse- og miljøkrav er faktisk billigere enn ordinære bygg (8), men er lite kjent. Suksess krever at en vier mer ressurser til designfasen. Staten burde lede an både med finansiering og for å øke kompetansen hos byggeier, rådgivere og håndverkere.

4B arkitekter Hollenderkvartalet i Oslo er Norges første Breeam miljøsertifiserte boliger. Fotograf: Tove Lauluten
Foto: 4B arkitekter. Hollenderkvartalet i Oslo er Breeam-Nor miljøsertifisert også med god sosial profil. Fotograf: Tove Lauluten.

Levevaner, omtanke og robuste valg
Mange har fortsatt en lei tro på at teknologi skal redde oss. Den enkle sannhet derimot er at fremtidens bygg i stor grad er avhengig av smart design og fremtidens beboere. Den svenske undersøkelse “One Tonne Life” (9) viste at en gjennomsnittlig familie kunne kutte sitt ressursbruk med opptil tre-kvart, uten noe følelse av frihetstap eller innskrenket livsglede. Teknologi er et hjelpemiddel kun dersom vi bruker det bevisst. Folk blir ikke lykkeligere med dagens uhemmede forbruk, viser undersøkelser (10). Den enkleste og billigste vei til et bærekraftig samfunn er nøysomhet og kvalitet. Ansvaret for miljøet, og for et sunt og lykkelig hjem, hviler på oss som nøkterne og reflekterte beboere med bistand fra dyktige fagfolk.

Løsninger til bygg med anerkjent helse- og miljødokumentasjon finner du i våre menyer på toppen av siden. 

Kilder

  1. Verdikart for bærekraft, Chris Butters
  2. Fra passivhus til sunne hus, Chris Butters og Bente Nuth Leland
  3. Farlige kjemikalier. Miljødirektoratet
  4. Byggevarer avgjørende for bærekraftig utvikling, Chris Butters
  5. Chris Butters , Circular Ecodesign, Materials and the Value Chain
  6. Bjørn Berge, The Ecology of Building Materials. Sciencedirect.
  7. Grønt lån
  8. Svanemerket skole i Røyken.
  9. One Tonne Life
  10. Happiness: Has social science a clue? Richard Layard, The London School of Economics and Political Science